FOR LITE: Å være «fast timelærer» er for mye jobb, for dårlig betalt og for usikkert. Jeg ønsker ikke å være del av et slikt undervisningssystem, sier Øyvind Grong, tubaist i Stavanger symfoniorkester og frilansmusiker.

FOR LITE: Å være «fast timelærer» er for mye jobb, for dårlig betalt og for usikkert. Jeg ønsker ikke å være del av et slikt undervisningssystem, sier Øyvind Grong, tubaist i Stavanger symfoniorkester og frilansmusiker.

Privat

Universitetet mister timelærere

Flere musikere har sluttet som timelærere ved Universitetet i Stavanger. Ansvaret for å føre studentene fram til eksamen er for tungt og betaler seg for dårlig.
04.12.2013
16:01
27.08.2015 20:02

anne@musikkultur.no

Tubaist og multimusiker Øyvind Grong har en forkjærlighet for crooner-sjangeren, men det er svært lite smoking og sigar i universitetssystemet. Fenomenet timelærer har han fått nok av. Etter flere år som «fast timelærer» ved Institutt for musikk og dans, har han gitt seg. Skal han ta undervisningsoppdrag, blir det som næringsdrivende.

– I lønnstrinn 58 er timesatsen 248 kroner per time, og satsen multipliseres alt etter om det er lite, normalt eller mye etterarbeid. Det er latterlig lite med tanke på det ansvaret man har for studentene. De siste årene er også antallet undervisningstimer kuttet, så det blir både mindre tid til å lære dem det de skal, og mindre betalt, påpeker Øyvind Grong, som har hundre prosent stilling i Stavanger symfoniorkester som hovedgeskjeft.

Underviser man én elev, får en musiker med seks års utdannelse og ti års ansiennitet 18 915 kroner for to semestre ved Universitetet. Det er betaling for de 26 undervisningstimene eleven har krav på, inkludert tid til forberedelse og etterarbeid.

– Kollegaer som underviser i videregående skole blir lønnet i fem prosent stilling for én elev, og det betaler seg langt mer enn timelærersatsen ved Universitetet, sier Grong.

Under tusen kroner i måneden

Solobratsjist i Stavanger symfoniorkester, Elisabeth Skaar Sijpkens, var fast timelærer ved Universitetet i Stavanger i mer enn ti år. I høst ga hun beskjed om at hun gir seg.

– Jeg hadde enorm glede av å undervise studentene, men det er for dårlig betalt.

Man sitter igjen med under tusen kroner i måneden netto, for å følge en student frem til eksamen. Dette er et stort ansvar, og i tillegg forventes det at man er en del av institusjonen og stiller opp på møter og prøvespill. Disse forventningene kunne jeg ikke følge opp. Det er viktig for arbeidsgleden å føle at jobben man gjør blir verdsatt, sier hun.

Oboist Kjersti Dahle underviste også ved Universitetet i Stavanger, i tillegg til stillingen i Stavanger Symfoniorkester. Hun valgte å slutte for flere år siden.

– Å føre en student fram til eksamen i solorepertoar er enormt krevende, og det reflekterer ikke lønnen og tiden man bruker på arbeidet. Jeg synes dette er flaut for Universitetet. Studentene trenger dyktige lærere, sier Kjersti Dahle.

Kjenner problematikken

MFOs tillitsvalgt ved Universitetet i Stavanger, Rønnaug Bakke, har forståelse for at det ikke er økonomisk gunstig å være timelærer, og at det er et stort ansvar.

– Jeg mener helt klart at man skal få betalt for jobben man skal gjøre, og i samarbeid med instituttledelsen vil vi følge med på om reglene for dette blir fulgt, sier hun og legger til:

– Generelt vil jeg si at dersom man tar på seg mer enn full stilling, må man arbeide mye. Alt arbeid som kommer i tillegg til en annen full jobb, kan nok veldig fort oppleves belastende.

Rønnaug Bakke mener det er kjempeviktig for en institusjon å tilby studentene gode lærere, og hun tror instituttlederen nå har en god dialog med dem som engasjeres.

– Musikermiljøet i Stavanger symfoniorkester har en stor verdi for vårt læringsmiljø, enten musikerne er lærere for eller kolleger til våre studenter, sier hun.

Instituttet har vært under sparekniven, og hun kjenner til at det en periode måtte kuttes i undervisningstimer til studentene, og at lærere tilsvarende ikke ville kutte på kvaliteten i undervisningen.

– Men dette er på bedringens vei. Det er mulig timelærerne som allerede har sluttet, klager på noe som ikke er tilfelle lenger, sier Bakke.

Forsøker å bygge stillinger

Instituttleder ved Universitetet i Stavanger, Dag Jostein Nordaker, opplyser at instituttet i år benytter svært få timelærere, kun fem, seks stykker.

– Vi har de senere årene ansatt relativt mange lærere fast i små stillinger. Dette er jo et spørsmål hvordan man definerer timelærere. Jeg definerer det til å være en lærer som er ansatt for et år, fortrinnsvis i en liten stilling, uten rettigheter, og ofte lønnet kun i undervisningsperioden, som kan være ti eller elleve måneder, sier han.

Nordaker mener det i de fleste tilfeller går greit å få tak i profesjonelle musikere til å undervise utøvende musikkstudenter.

– På noen instrument er det færre musikere som er aktuelle som lærere, og dermed færre å velge blant, men stort sett har dette ikke vært noe problem, sier han.

– Hva kan gjøres for at det skal bli mer attraktivt å ta undervisningsjobb hos dere?

– Vi opplever generelt at de profesjonelle musikerne opplever det attraktivt og meningsfylt å undervise musikkstudenter. Vi forsøker hele tiden å bygge større stillinger, og har tro på at større stillinger gir større tilhørighet til institusjonen.

– Er ansvaret på en timelærer for stort i forhold til lønnen?

– Hvor lønnsnivået bør ligge i forhold til ansvaret som tilligger arbeidsoppgaven vil alltid være et fagpolitisk spørsmål. Vi er en del av et universitet og må forholde oss til statlige regulativ, og forholder oss til enhver tid til hva som er normen innen vår type utdanning, sier Nordaker.

Vil bedre lønnsramme 25

Tore Walmsnæss, forbundssekretær i MFO, understreker at forbundet selvsagt er opptatt av at timelærere ved universitetene og høgskolene skal ha så gode lønns- og arbeidsvilkår som overhodet mulig. Han påpeker at lønnssystemet ved universitetene og høgskolene følger den statlige tariffavtalen.

– Det vitenskapelige personale blir lønnet etter lønnsramme 24 og 25. Alternativ 1 i lønnsrammen for universitetslektorer er dessverre ikke spesielt høyt sammenlignet med for eksempel en lektor med opprykk ved en Musikk, dans og drama-linje. Men innenfor det statlige tariffområdet er det muligheter for å innplassere de ansatte i lønnsalternativer som gir høyere lønn. Her er det sikkert ulik praksis fra virksomhet til virksomhet. MFO vil i hvert fall jobbe for at lønnsramme 25 skal bedres, altså for vitenskapelig personale uten 1. amanuensiskompetanse. Dette er noe LO og LO Stat er oppmerksom på, sier Walmsnæss.

04.12.2013
16:01
27.08.2015 20:02