Bygg øvingsrom hjemme

Et støyete øvingsrom kan slite deg ut, en nabo som blir forstyrret kan drepe øvelysten. Er det noe vi kan gjøre?
21.03.2014
10:38
27.08.2015 20:02

even@musikkultur.no

Forskjellige musikere stiller forskjellige krav til øvingslokalet, men felles for alle er at det bør klinge på en slik måte at det føles godt å spille der.

En klassisk solist vil ha et behov for å øve hjemme og for å skreddersy et rom for å få en viss klang i det. Forsterkede band, derimot, vil oftest ønske seg et rom som er mer dødt, siden deres lyd kan bli sølete i et klangrikt rom. Et band vil svært sjelden bruke et hjem til øvingslokale, men det kan en enkelt instrumentalist gjøre. Forskjellige musikalske sjangrer har forskjellige behov. Tenk gjennom hva du ønsker av klang og lydisolering der du skal øve. Vi gir deg noen tips til hva du kan tenke på.

Klinge korrekt

Vi begynner med klangen. Det er mange faktorer som spiller inn når man skal gjøre et rom klangmessig godt. For gode råd spør vi avdelingsleder for lydproduksjon ved NISS, Tore Teigland.

– Det kommer selvfølgelig an på hva man ønsker, men hvis vi tar utgangspunkt i et rock/jazz-band som spiller med forsterkere og med et visst lydnivå, så er det enkleste å kle veggene med såkalte panel-absorbenter, sier Teigland.

Absorbentene er et porøst materiale man kler inn rommet med. Det kan være Glava, Rockwool, himlingsplater eller liknende, som man igjen kler med et stoff.

Ta taket

Taket kan dempes enkelt ved hjelp av tunge stoffer eller systemhimlinger, som faktisk er relativt billige, og du kan kjøpe enkle tepper til gulvet som også kan hjelpe litt på.

– Jo tyngre vev, desto bedre dempes de lavere frekvensene. Men det må henges litt ut fra veggen, ellers blir effekten liten.

– Hvor langt vekk fra veggen er optimalt?

– Cirka en kvart bølgelengde av den frekvensen du ønsker at panelabsorbent-en skal virke fra! Ved for eksempel 100 Hz, må du en snau meter ut fra veggen med panelabsorbenten for å få optimal effekt, sier Teigland.

Han forklarer at det lar seg gjøre å bygge konstruksjoner som virker i bestemte frekvensområder, men dette er relativt komplisert og krever mye kunnskap. Eventuelt kan dette kjøpes ferdig laget, men det er ganske kostbart.

Hjørner og vegger

– Det er også en god idé å bryte opp hjørner og unngå parallelle vegger. Det siste vil alltid gi en eller annen form for ekko, men det er ikke alltid så lett å få til fordi de fleste rom er kvadratiske og det vil kreve en omfattende ombygging. De profesjonelle institusjonene har fått dette arbeidet utført av akustikere som kan beregne slikt presist. Men mange øvingslokaler fordrer ikke slik presisjon.

Mot naboen!

Hva så med å ta hensyn til naboene? Musikere som bor i blokk kan ofte slite med å få øvd fordi det forstyrrer naboen, og behovet for å isolere mot lekkende lyd kan dukke opp.

– Det er en helt annen greie, og svært vanskelig å få til! Spiller du bass eller andre instrumenter med mye energi i lyden, kan du egentlig bare glemme det. Det beste man kan håpe på er at man kan redusere lekkasjen noe, men borte blir den ikke. Problemet ligger i det at man må bygge et «rom i rommet» og det stilles store krav til konstruksjonens tyngde og stivhet. Det betyr ofte at gulvet må bygges opp fra etasjeskiller og veggene må ikke være i berøring med byggets øvrige tak og vegger. Gjør du dette galt, har det liten effekt, så dette bør overlates til fagfolk hvis du ikke er spesielt interessert og fingernem. Det bør vurderes om det i det hele tatt er nødvendig.

Studioleilighet

For å vise hva man lydmessig kan gjøre ut av en leilighet, drar vi hjem til komponist, musiker, musikk- og videoprodusent Giert Clausen. Han driver produksjonsfirmaet Fersk Lyd og har installert studio i tredje etasje i en gammel bygård på Majorstuen.

– Får du mange klager fra naboene?

– Nei, det gjør jeg ikke. Den delen av leiligheten hvor jeg jobber er konstruert som et «rom i rommet». Ut til de andre rommene er det en lydsluse med doble dører som hver isolerer bort 40 db. Jeg kan sitte her og mikse uten at de andre i leiligheten hører noe.

– Men hva med lyd som går gjennom vegg og tak?

– Jeg har lagt to lag med standard 1,5 centimeter gipsplater som er limt sammen og deretter skrudd fast på stendere i gulv, vegg og tak. Dette er dødt materiale som i tillegg er brannsikkert. Oppå dette har jeg lagt harde trinnlydmatter som hele rommet «flyter» på. Alt materiale er standardvarer du får kjøpt i vanlige byggvareforretninger, sier Clausen.

Han har dessuten isolert vinduene med fire lag glass og alle innganger og rømningsveier har doble lyddører.

Alt dette gjør studioet lydtett, og også lufttett.

– Med mindre du jobber alene, og synes det er stas å lufte i ett sett, så betinger en så tett lydisolasjon et godt ventilasjonsanlegg slik at du kan jobbe med dører og vinduer lukket. Utfordringen er å få vekk sus fra anlegget og mitt er overdimensjonert med fire lydfeller i rørgangen mot normalt en. Du hører ikke at anlegget står på, sier Clausen.

Filtrert

Det aller meste av lyd blir dempet, men noe slipper igjennom.

– Trommer er nesten helt umulig å få helt bort, selv om jazzfolk som er lette på labben ikke er noe problem. Nå driver jeg ikke så ofte med trommesettopptak, men jeg prøver å gjøre det på formiddagen når folk er på jobb. Det meste annen jobbing kan jeg i prinsippet holde på med hele døgnet. Da jeg etablerte studioet i 2007, var nok en del naboer skeptiske, men det var viktig for meg å få dette til, så det har gått meget bra. Den største utfordringen er å isolere mot gulv og tak og hvis det er dype frekvenser fra for eksempel trommer, så vil det nok kunne høres. Heldigvis er gamle trommisen i Titanic naboen min, og han synes dette bare er kult! Det handler om å være hensynsfull og vite hvordan lyden oppfører seg. Jeg har selv vært hos naboer og hørt når det er mest lyd hos meg for å danne meg et bilde av det. Men, som sagt: Det aller meste høres ikke utenfor rommet.

Problem?

Det er ikke bare å sette i gang å snekre for å kunne bygge et fungerende studio. Giert forteller at han gjorde mye research før han begynte.

– Kildene mine var profesjonell litteratur om temaet og jeg fulgte de anvisningene jeg fikk. Det er òg viktig å få med at rommene er dempet med tanke på god lytting. Jeg har dessuten lyddempet kjøkkenet mitt, men det er kun for å ha et klangmessig godt rom å spille inn for eksempel saksofon og slikt. Lyden derfra går inn til naboen, så hvis jeg bruker det, må jeg være taktfull.

Flere studiorom

Gierts lydisolerte studio består av et kontrollrom, ett lite rom for vokal og for eksempel kontrabass, og et litt større rom for eksempelvis trommer. I tillegg kan han bruke kjøkkenet. Her har han også muligheter til greenscreen video-produksjon. Rømningsveien går ut til en gammel trappeoppgang og der er det et ekstra toalett som også huser ventilasjonssystemet, samt selve hovedcomputeren.

– Jeg satte den der for å fjerne all sus og støy.

– Det blir ofte sagt at det å lydisolere mot naboen er meget vanskelig.

– Min opplevelse som studiomann, er at det å dempe et rom så det låter riktig og godt, er mye vanskeligere enn å isolere mot naboen. Enkelt sagt handler det om å få kontroll over bassen. I små rom er det vanskelig. Det er noe enklere i større rom.

Gjøre selv?

Gierts lydisolering er en målrettet løsning for profesjonell studiobruk.

– Min løsning er nok «overkill» for mange. Den krever også at du har store rom, for det å isolere mot naboen tar ti centimeter fra både gulv og vegger og hvis du skal ha lufteanlegg, så bygger det ned taket med 60 centimeter.

Vil du vite mer?

Eksempel på relevant litteratur: Building a Recording Studio av Jeff Cooper

For «den lille ingeniør»: byggforsk.no.

For ingeniørspiren: Hvor plassere lydisolasjon

Vi tar utgangspunkt i at vi skal dempe ved 100 Hz.

Formelen for hvor langt fra veggen et lydisolerende materiale skal henges, er:

L=c (lydens hastighet) delt på f (frekvens). Vi får da L=340ms/100Hz som gir ca. 3,4 meter. Deler du dette igjen på 4 får du at en kvart bølgelengde (3,4m/4) tilsvarer 85 cm.

21.03.2014
10:38
27.08.2015 20:02

Vil du vite mer?

Eksempel på relevant litteratur: Building a Recording Studio av Jeff Cooper

For «den lille ingeniør»: byggforsk.no.

For ingeniørspiren: Hvor plassere lydisolasjon

Vi tar utgangspunkt i at vi skal dempe ved 100 Hz.

Formelen for hvor langt fra veggen et lydisolerende materiale skal henges, er:

L=c (lydens hastighet) delt på f (frekvens). Vi får da L=340ms/100Hz som gir ca. 3,4 meter. Deler du dette igjen på 4 får du at en kvart bølgelengde (3,4m/4) tilsvarer 85 cm.