Lang erfaring: Lene Killingmo har dirigert juniorene i Smestad Skoles Musikkorps i ti år og har funnet en samarbeidsform med foreldrestyret som fungerer godt.

Lang erfaring: Lene Killingmo har dirigert juniorene i Smestad Skoles Musikkorps i ti år og har funnet en samarbeidsform med foreldrestyret som fungerer godt.

Anne Myklebust Odland

Uprofesjonelle arbeidsgivere

Flertallet av dirigentene i korps og skoleorkestre har en mamma eller pappa til sjef. Problemfritt er det ikke.
23.01.2014
14:54
27.08.2015 20:02

anne@musikkultur.no

Korpsdirigent Lene Killingmo pleier å gjemme seg på korpsets kontorrom til det er gjort klart til øvelsen i etasjen over. Nede i kjellerrommet, innerst i en lang gang, lærer hun seg stemmene til instrumentene hun selv ikke spiller, eller arrangerer musikk. I etasjen over er det foreldrevakten som rydder pulter, plasserer stoler og slår opp notestativ.

­ – Jeg har sagt til styret: Dere kjøper en tjeneste av meg. Hva vil dere bruke arbeidstiden min til? Alle er enig om at det ikke trengs en lektor i musikk for å gjøre i stand til øvelsen, men vi må ta en runde på dette hver høst, sier Lene Killingmo.

I Smestad Skoles Musikkorps i Oslo er et tjuetall foreldre i sving for seksti barn. De har titlene styreleder, korpsleder,

materialforvalter, rekrutteringsansvarlig, loppesjef, webansvarlig, foreldrevakt. Men hvordan er det for lektoren i musikk, som har åtte års utdannelse, å få en mamma eller pappa til sjef?

– Det handler om hvordan man tar det, sier Lene og legger til at hun egentlig bare har ett krav. Skal hun være med på korpstur, så skal hun ha eget rom!

– Men jeg trenger ikke bad, og jeg kan godt bo på vandrerhjem med bad på gangen.

Viktig opplæringsjobb

Fra å være en hobby for musikalske ildsjeler har dirigering, instruksjon og musikalsk ledelse blitt et betalt yrke. Profesjonaliseringen ble tydelig for femten års tid siden, og de frivillige organisasjonene opplevde en gryende bevissthet rundt ansvaret for instruktørene.

– Styreledere begynte å spørre om forsikringsordninger og alt som handlet om arbeidslederansvar, sier Terje Winther, daglig leder i De Unges Orkesterforbund (UNOF).

Fra kontrakter på én setning, à la «Jens får tusen kroner i uka for å dirigere orkesteret», ble det utarbeidet mal på detaljerte kontrakter.

– Moderniseringen har vært viktig. Det musikalske nivået er høyere i dag. Jeg synes ikke ordlyden «uprofesjonelle arbeidsgivere» er helt god. Det er greit nok at vi formelt sett ikke er profesjonelle, men vi ansetter profesjonelle, og mange av våre lag driver på svært høyt nivå, sier Winther.

Det kan selvfølgelig være en stor utfordring at den musikkfaglige dirigenten er profesjonell, mens en leder gjør orkesterarbeidet på fritiden.

– Derfor er det ekstra viktig med avklaring av forventningene til hverandre. Heldigvis finnes det dedikerte sjeler på begge sider av bordet, sier Winther.

Flest private orkestre

De aller fleste skoleorkestrene og korpsene i landet er private og drives av foreldre.

Av de 139 medlemsorkestrene som er registrert i UNOF er det bare rundt ti som drives kommunalt. Rundt 40 er helt og holdent foreldredrevne, og resten lever i et samarbeid mellom foreldre og kulturskole.

– Av Oslos femti strykeorkestre er det kanskje bare halvparten som har en eller annen form for samarbeid med kulturskolen, sier Winther.

Det finnes ikke noen nasjonal oversikt over hvor mange kulturskolerektorer som leier ut sine ansatte til foreldredrevne orkestre og korps, men en undersøkelse UNOF gjorde for noen år siden, viste at minst 70 prosent av medlemsorkestrene kjøper dirigenttjenestene fra kulturskolene.

– Da har kulturskolen arbeidsgiveransvaret, mens orkesteret har arbeidslederansvaret. I dette sjiktet oppstår det også konflikter, sier Terje Winther.

Av de 1600 korpsene som er registrert i Norges Musikkorps Forbund (NMF), er ingen kommunalt drevet. I flere kommuner – Trondheim, Larvik, Skien, Stavanger – går salg av dirigenter og instruktører gjennom kulturskolen, men det vanligste for korps er at musikerne engasjeres som selvstendig næringsdrivende, ofte på ettårskontrakter.

– Det er den vanligste modellen. Det skjer nesten aldri at et korps ansetter og blir formell arbeidsgiver. Det er heller ikke noe vi anbefaler. Det følger vanvittig mange forpliktelser med det, sier Arne Almdal, personal- og administrasjonssjef i NMF.

Går på alle styremøtene

Som dirigent for juniorene i Smestad Skoles Musikkorps er Lene Killingmo selvstendig næringsdrivende og aldri syk. Når hun dirigerer Fet skolekorps, er det kulturskolerektoren som har arbeidsgiveransvaret for henne og som leier henne ut.

– Hva er den store forskjellen på å ha en kulturskolerektor og en mamma til sjef?

– Jeg merker at jeg har et ekstra ledd i Fet. Rammeverket er der, jeg kan gå til rektor og spørre om det er plass i stillingen til en helg ekstra med seminar, og hun kan svare ja eller nei. I de foreldredrevne korpsene må jeg skape rammeverket selv, forklarer Lene.

I Fet kulturskole er det kontraktsfestet at hun er på styremøte to ganger i året, i Smestad Skoles Musikkorps møter hun av egen interesse på styremøtene hver måned.

– Det er viktig å være der. Noen vil for eksempel at dirigenten skal ha uniform. Er jeg der, kan jeg be dem om heller å bruke pengene på en ny klarinett eller på noter. Hvis man ikke er tilstede, har man ingen innflytelse på avgjørelsene, sier Lene.

– Er du like velvillig når styremøtene varer til midnatt?

– Det kan jo bli mye prat og lange møter. Jeg pleier å be om at vi tar relevante ting for meg først. Det er også mye jeg ikke vet noe om. De yngste i korpset pleier å spørre om alt mulig, når det er loppemarked og sånn. Det aner jeg ingen ting om! sier Lene og ler.

Korpsstyret leder for lite

Per Einar Fon er korpsbygger i NMF og har ansvaret for 80 veiledere, som i løpet av en oppdragstid på to år skal få korpsstyrer og dirigenter til å fungere bedre.

Han mener uavklarte mål, dårlig kommunikasjon om faglig utvikling og fravær av målbare undervisningsplaner er noe av årsaken til samarbeidsproblemer.

– Det er altfor mye praktisk styrearbeid og for lite ledelse i korpsene. Musikere er nok ikke den yrkesgruppa som liker å bli ledet, men de styrene som greier å lede og som tenker strategi, de får i stor grad korps som lykkes. Korps må ha en god drøm om framtid, en tydelig målsetning og delmål, sier Per Einar Fon.

Han mener en del arbeidstakerne ikke er forberedt på hva det vil si å jobbe for en frivillig organisasjon. Det kan være lite kunnskap om kontraktsinngåelse på begge sider av bordet, og begge parter avklarer ofte for lite om aktuelle problemstillinger.

– Det er dessverre ikke så mye i utdannelsen om å ha en frivillig arbeidsgiver, sier Fon.

– Går samarbeidet lettere når kulturskolen er den formelle arbeidsgiveren?

– I grunnen ikke, da er det en part til å kommunisere med, sier Fon.

– Mange instruktører sier det kan være ubehagelig å forhandle honorar med de frivillige.

– Den andre siden av bordet synes det er like vanskelig. Vi opplever at styremedlemmer stadig er på søk etter veiledning. Dette hjelper vi til med! Målet må være at den profesjonelle som engasjeres i korpset kan kreve det som skal til for å kunne gjøre jobben ut fra de målsetningene som er bestemt, sier Fon.

Kunne vært flere ildsjeler

Lene Killingmo gjenkjenner de typiske problemområdene, ikke nødvendigvis fra Smestad, men fra alle de ulike korpsene hun har dirigert. Noen styrer har ambisjoner om bare å holde det i gang, andre vil så mye mer. Det finnes også styrer som bestemmer prosjekter uten forutsetning for å vurdere om ensemblet vil klare det musikalsk.

– Ekstremvarianten jeg har opplevd, er styrelederen som delte ut noter på en øvelse uten at jeg visste om det. Notert dess-dur i altsax i amatørkorps!

Det er mye å ta tak i, skal vi tro fløytist og korpsinstruktør Linn Annett Ernø. Hun skrev oppgave om korpset som arbeidsgiver i fjor, i faget administrasjon og ledelse ved Musikkhøgskolen. Hun gjennomførte blant annet en liten spørreundersøkelse hvor hun prøvde å kartlegge timelønn, kontrakter, og graden av tilfredshet i arbeidsforholdet.

– Ingen av dem som svarte fikk lønn som er i nærheten av det NMF anbefaler, og ingen hadde kontrakt utarbeidet av NMF/MFO. Det overrasket meg, sier Linn Annett Ernø.

Et av svarene lyder slik: «Det er vanskelig å finne ut av rettigheter og hva man kan kreve, savner selvsagt felles tariff eller noe system så man slipper å ha forskjellig lønn og arbeidsforhold på hver plass, har jobbet i opptil fire korps samtidig med svært sprikende ansvar, oppgaver og lønn».

– Jeg skulle ønske man kunne kreve mer av korpset som arbeidsgiver. Flere hadde vært ildsjeler hvis jobben var trygg, sier Ernø.

Ville gått konkurs

MFO har laget anbefalte standardavtaler i samarbeid med NMF og UNOF.

Forbundssekretær Trude Rougnø mener mange uoverensstemmelser kunne vært unngått om både korpset/orkesteret og dirigentene/instruktørene hadde brukt de anbefalte avtalene.

– Vi kan ikke svare på hvor profesjonelle styrene i korps eller orkestre er, dette er foreldre som gjør så godt de kan og ære være dem for det. Men MFO forventer at den som påtår seg et verv med oppdragsgiveransvar setter seg inn i lovverket, sier Rougnø.

MFO får en del saker hvor de ser at enkelte ønsker å avslutte arbeidsforholdet til en dirigent/instruktør, men hvor de glemmer at arbeidstakerne har et oppsigelsesvern.

– Vi ser også en del eksempler på ulovlige kontrakter, sier Rougnø.

Styret i Smestad Skoles Musikkorps prøvde å få til ansettelse for korpsinstruktørene, men kom fram til at det ville blitt så kostbart at korpset ville gått konkurs.

– Det går faktisk ikke! Vi ønsker å kjøpe timer og krever at dirigentene og instruktørene har eget firma, modellen NMF anbefaler, sier styreleder Unni Vørrang.

Selv kaller hun seg for «en glad musikkmamma». Ofte blir hun likevel den første arbeidsgiveren til relativt unge musikere.

– Vi blir stående i en opplæringssituasjon. Det kan være provoserende med dem som er mer opptatt av hva de har krav på enn hva de skal yte. Vi har nok merket at det er en ny type arbeidstakere, sier Unni Vørrang, som har hatt ulike verv i korpset gjennom årene.

Hun mener instruktører er blitt mye mer bevisste på kontrakter og at kravene øker.

– De vil ha sykepenger og helst ansettelse – også de som er studenter. Jeg er litt overrasket må jeg si. De som jobber for oss forventer de samme vilkårene som kulturskolene gir, men vi konkurrerer i et annet marked, sier hun.

– Savner du ildsjeler?

– De er i foreldremassen. Vi har hatt gjennomtrekk på instruktører og dirigenter, bare unntaksvis er de hos oss i lang tid. Vi merker om de gjør jobben for pengene eller om de har et hjerte for korps. Men noen ganger er man heldig!

– Opplever du å få anerkjennelse for den frivilligheten du legger ned?

– Jeg vet ikke om de har noe tanker om det, det er tross alt vi som ber dem jobbe for oss.

– Breddeorkester er slitsomt og gøy

Fiolinpedagog og orkesterdirigent Magnus Reymert har jobbet under mange foreldredrevne styrer. Han har opplevd velorganiserte styrer der det praktiske er i orden, men hvor han savner frihet til å utforme det faglige. Han har også jobbet med styrer som tar ting litt mer på sparket, men hvor de til gjengjeld er dyktige til å følge opp den faglige utviklingen.

– Breddeorkestrene er slitsomme, men morsomme å jobbe med. Det er jo frivillig arbeid fra styremedlemmene, så det er veldig viktig å sette pris på det enorme arbeidet de gjør!

Han mener de beste styrene er de som støtter opp om hans faglige krav.

– Et orkester blir best hvis vi som er kunstneriske ledere får mest mulig frihet til å utforme undervisningen. I de private orkestrene kan man drive på egne premisser, man får muligheten til å finne sine egen stil. I kulturskolen er man ofte bundet opp av et definert rammeverk for timeressurs og antall elever, sier han.

Han forventer at en elev kan spille en Vivaldi-konsert etter tre år, Bachs dobbeltkonsert etter fire år, og Montis Czardas etter fem år. Alle elevene får spilletimer på 30-45 minutter, orkesterøvelse på to timer, og hvert halvår holdes to seminarer som er obligatoriske for alle i Nordstrandhøgdas strykeorkester.

– Vi er et av de dyreste orkestrene i byen, men jeg har styret med på laget. Denne pakka må til, skal det bli resultater. Målet er at alle barna skal kunne lære å spille skikkelig.

Har fått kulturskolen til sjef

Han har i andre sammenhenger fått høre fraser som: «Elevene skal ha det gøy, de trenger da ikke øve», og «kan vi ikke ha seminarer som bare er sosiale, uten spilling».

– Slike holdninger fra en arbeidsleder er energitappende og er med på å ta fra barna muligheten til å bli flinke, sier han.

Det kan være vanskelig for et foreldredrevet styre å få til en tilfredsstillende avtale med skolen om bruk av rom.

– Jeg har opplevd å bli behandlet utrolig dårlig. Det er en skole hvor jeg må hente nøkkel på kontoret hver uke. H-V-E-R gang jeg kommer er det én som sier: «Fiolinundervisning? Hva?» Da skulle jeg gjerne hatt en proff arbeidsgiver bak meg som kunne vise til en avtale.

I lang tid har han dirigert Nordstrandhøgdas strykeorkester for et honorar på 100 000 kroner i året. Da orkesteret fikk til et samarbeid med Oslo kulturskole i vinter ble orkesterjobben beregnet til 40 prosent stilling.

– Nå får jeg lønn for det jeg gjør. Det er den store forskjellen. Skulle jeg tatt en så stor lønn fra orkesteret, det ville de bare ikke klart! Samarbeid mellom det private og offentlige er derfor en god løsning, mener Magnus Reymert.

Han mener organisasjonene i større grad kunne hjulpet til med å revidere honorarsatsene jevnlig.

– Det er rimelig at honoraret øker fra 2007 til 2013 og at man slipper å gnåle om det hvert år. Mange av oss har tross alt åtte års utdannelse! I stillingene i kulturskolen er det lagt inn betydelig med egenøving, så for en årslønn på 400 000 som selvstendig næringsdrivende, må vi undervise en god del mer enn i kulturskolen, påpeker Magnus og legger til:

– Dersom alle fiolinlærere etterstreber en stilling i kulturskolen, ville veldig mange barn stå uten noe tilbud. Jeg har elever hvor jeg tenker hvilket tap det ville være hvis barnet ikke spilte. Jeg strekker meg i øst og vest for å unngå det.

– Hvordan kunne jobben i de foreldredrevne orkestrene blitt lettere?

– Vi trenger et økonomisk løft. Mer i faste tilskudd. Jeg skulle også ønske det var mulig å få tilgang på konsertsaler uten så høy leie. Vi skulle gjerne reist på seminar utenbys, i stedet for alltid å være på en skole. Tenk om interesseorganisasjonene kunne laget en avtale med aktuelle seminarsteder om redusert pris for barneorkestre! Foreldrestyrene trenger også hjelp til å finne ut hvor de kan søke støtte, hjelp til å finne bidragsytere. Og ikke minst, synliggjøre barneorkestrene i media, så det blir attraktivt å støtte oss og komme på konsertene våre, sier Magnus Reymert.

«Dersom alle fiolinlærere etterstrebet en stilling i kulturskolen, ville veldig mange barn stå uten noe tilbud.» Magnus Reymert

Privat og frivillig drevet

Omtrent alle korps og strykeorkestre for barn er privat drevet.

1600 korps er registrert i Norges Musikkorps Forbund (NMF).

139 strykeorkestre er registrert i De Unges Orkesterforbund (UNOF).

Tips fra Lene

Vær raus og fleksibel, ikke sur.

Argumenter for egne valg og prioriteringer. Av og til kan det ta flere år å få gjennomslag.

Tenk at du bygger egen kompetanse når du legger ned ekstra arbeid.

Tips fra Magnus

Få til dialog med styret om det faglige orkesterarbeidet.

Honoraret i private orkestre bør kunne sammenlignes med det kulturskolen betaler.

Vær klar på arbeidsfordeling mellom dirigent og styre, men samtidig ydmyk.

23.01.2014
14:54
27.08.2015 20:02

Privat og frivillig drevet

Omtrent alle korps og strykeorkestre for barn er privat drevet.

1600 korps er registrert i Norges Musikkorps Forbund (NMF).

139 strykeorkestre er registrert i De Unges Orkesterforbund (UNOF).

Tips fra Lene

Vær raus og fleksibel, ikke sur.

Argumenter for egne valg og prioriteringer. Av og til kan det ta flere år å få gjennomslag.

Tenk at du bygger egen kompetanse når du legger ned ekstra arbeid.

Tips fra Magnus

Få til dialog med styret om det faglige orkesterarbeidet.

Honoraret i private orkestre bør kunne sammenlignes med det kulturskolen betaler.

Vær klar på arbeidsfordeling mellom dirigent og styre, men samtidig ydmyk.