Trenger oppussing: Både Creo og Spekter vil endre litt på arbeidsmiljøloven.

Trenger oppussing: Både Creo og Spekter vil endre litt på arbeidsmiljøloven.

Per Flakstad

Trenger kulturlivet løsere eller fastere arbeidsforhold? Creo og Spekter er uenige

Creo ber regjeringa sørge for mer trygghet for midlertidig ansatte kunstnere. Spekter vil ha mer frihet for arbeidsgiverne til å benytte seg av løsarbeidere.
22.02.2019
13:20
10.04.2019 20:37

Arbeidet med en ny kunstnermelding er i gang, og 66 organisasjoner på kunst- og kulturfeltet har sendt inn sine innspill til kulturminister Trine Skei Grande.

Creo og arbeidsgiverforeningen Spekter er samstemte når de sier at store institusjoner som NRK, symfoniorkestrene og teatrene trenger et økonomisk pusterom for å fylle rollen som en stor og viktig arbeidsgiver for kunstnere.

Arbeidstakere og arbeidsgivere står derimot på hver sin side i synet på hvordan arbeidsmiljøloven blir bedre for kulturlivet.

– Tvunget til næringsoppdrag

Mange selvstendig næringsdrivende kunstnere opplever at de ikke får arbeidsoppdrag uten å måtte ta dem i egen næring. I mange situasjoner handler dette om tvungent, uekte

næringsoppdrag, mener Creo.

– Regelverket er uklart, og selv det som er klart følges ofte ikke. Når det ikke følges, er det ingen instans som følger opp. Vi mener det er stor risiko for en enkeltkunstner i en sånn situasjon å skulle kreve å ta arbeidet som lønnsmottaker eller bli midlertidig ansatt. Da er faren stor for at oppdraget går til noen andre, forklarer Christine Thomassen, nestleder i Creo.

Forbundet ønsker derfor en avklaring av arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet, og foreslår at det nedsettes et lovutvalg som vurderer begrepsapparatet i arbeidsmiljøloven.

– Vi har alltid klart å ha to tanker i hodet samtidig: vi er både for faste ansettelser, og midlertidige ansettelser og næringsoppdrag der det er riktig. Det vi ikke liker er at det i dag er såpass mange gråsoner, både i arbeidsmiljøloven og i skattemyndighetenes retningslinjer.

Thomassen avviser at dette er et problem som er forbeholdt små eller mindre seriøse arbeidsgivere.

– Jeg skulle gjerne kunne si at det kun er blant de mindre eller useriøse aktørene, men dessverre er det noe vi ser at skjer jevnt over. Det gjelder ikke bare i kulturlivet, men er en trend i større deler av samfunnet. Aleris-saken som Fagforbundet har gående, tar opp akkurat denne problemstillinga.

Saken fortsetter under bildet

Gråsonene: Creos nestleder Christine Thomassen vil gå opp grensene bedre i arbeidsmiljøloven.

Gråsonene: Creos nestleder Christine Thomassen vil gå opp grensene bedre i arbeidsmiljøloven.

asamaria.com

– Våre selvstendige velger selv

Det er en beskrivelse direktør Sverre Høven i Spekter ikke kjenner seg igjen i.

– Vi har inntrykk av at det hos våre institusjoner ofte er opp til den som engasjeres å velge tilknytningsform, men at de fleste inngår et midlertidig ansettelsesforhold. En del frilansere ønsker selv å tilknyttes som oppdragstakere, og noen ganger kan oppdraget være av en slik karakter at ikke kriteriene for ansettelse er til stede, sier Høven.

Han mener arbeidsmiljøloven er tydelig nok.

– Vi opplever ikke at arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep er utydelig, men er enig i at kunstnere bør ha fokus på kunstnerskap og ikke entreprenørskap.

Tvert imot vil Spekter vurdere om arbeidsmiljøloven bør mykes opp, for å sikre de store kulturinstitusjonene god nok mulighet til å benytte seg av midlertidig engasjerte kunstnere.

– Etter hvert som kvalitetskravet øker, må man ha spesialkompetanse innenfor noen områder. Hvis et teater for eksempel skal sette opp en musikal, må man ha folk som mestrer sjangeren, da kan du ikke ha fast ansatte til enhver tid i alle ender og bauger. Fast ansatte er viktig, men i en kombinasjon med midlertidige. Det er også derfor arbeidsmiljøloven åpner for at det for kunstnerisk arbeid kan avtales midlertidige ansettelser ut over det er adgang til i arbeidslivet for øvrig, sier Høven.

Kvalitet og fleksibilitet

«Institusjonene har behov for kunstnerisk fleksibilitet for å levere av ypperste kvalitet. Spekter har derfor satt i gang et arbeid der vi vil vurdere om arbeidsmiljøloven er tilpasset den fleksibilitet som er nødvendig i tilsettingsformer for kunstnere for å oppnå kvalitetsmålet. Vi vil komme tilbake med et mer konkret innspill rundt denne problemstillingen», skriver organisasjonen i sitt høringsinnspill.

Arbeidstidsutvalget, ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe, leverte i 2016 en rekke ulike forslag til oppmykning av arbeidstidsbestemmelsene. Høven mener det vil hjelpe kulturinstitusjonene om disse forslagene blir gjennomført.

– Arbeidstidsutvalgets forslag vil gi arbeidsgiver noe større handlingsrom til å lage arbeidsplaner som er tilpasset driften enn de har i dag, selvsagt innenfor arbeidsmiljølovens rammer og etter drøftinger med tillitsvalgte.

Hovedpoenget er at det er programmeringen som bør være avgjørende for hvilken kompetanse man benytter, Ikke omvendt.

– Den faste staben kan ikke sette begrensninger for repertoaret med de høye kvalitetskravene institusjonene har i dag, sier Spekter-direktøren. 

Saken fortsetter under bildet

Mer midlertidighet: Direktør Sverre Høven i Spekter vil myke opp kravene i loven.

Mer midlertidighet: Direktør Sverre Høven i Spekter vil myke opp kravene i loven.

Spekter

Mener loven er fleksibel nok

Hos Creo har nestleder Christine Thomassen liten forståelse for dette. Regelverket gir allerede den fleksibiliteten man trenger, mener hun.

– Jeg ser behovet for en viss grad av kunstnerisk fleksibilitet, men det ligger allerede en generell adgang til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven, og en åpning for å inngå særskilte avtaler med fagforeningene om dette for utførelse av kunstnerisk arbeid. Creo har ved flere anledninger vist forståelse og inngått særavtaler, for blant annet å sikre riktige ansettelser der det har vært nødvendig. Vi er ikke rigide, sier Thomassen.

For å sikre fleksibilitet er det noe annet som er nødvendig, mener Creo-nestlederen: armslag i budsjettene.

– Jeg har selv vært fast ansatt kunstner i Operaen i nesten 20 år, og jeg ser ikke at faste ansettelser står i veien for kunstneriske topprestasjoner. Det jeg derimot ser er at blant annet ABE-reformen, og kutt i bevilgninger, gir institusjonene et mindre økonomisk handlingsrom til å utøve fleksibilitet.

Press på økonomien

På dette punkter har arbeidsgiver og arbeidstaker felles perspektiver. Både Creo og Spekter er samstemte om at de store, offentlige kulturinstitusjonene er blant de viktigste arbeidsgiverne for kunstnere i dag. Flere år med ostehøvelkutt truer institusjonenes evne til å levere kunst av høy kvalitet, sier både Thomassen og Høyen.

– Finansieringen til institusjonene er under press med ABE-reformen [ avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, der små, jevnlige kutt i offentlige driftsbudsjetter skal bidra til mer effektiv drift], som nå foregår på det femte året. Det setter et press på økonomien. Samtidig må NRK, Operaen og orkestrene levere kvalitet med verdensklasse. Konkurrenten er bare et tastetrykk unna, sier Høyen.

Også LO framhever at kunstnermeldingen må legge vekt på hvilken rolle NRK og de andre institusjonene har som kunstneres arbeids- og oppdragsgivere.

Penga på bordet

Christine Thomassen håper kunstnermeldingen vil inneholde tiltak som gir et reelt økonomisk løft for kunstnere.

– Det er mye vi allerede vet som vi ikke trenger å utrede så mye, det er bare at det koster penger. Jeg vet ikke hvor mye mer investering i kunstnerne og i kultur dagens regjering er innstilt på å gjøre. Vi har brukt mange år på å møysommelig bygge opp en infrastruktur. Det har vært viktig og riktig, men vi må ikke glemme at det faktisk er kunstnerne alt annet skal støtte opp om. Uten kunstneren hadde det ikke vært noe produkt. Derfor er det ikke bra når man ser at det går dårligere med kunstnerøkonomien. Noen må være forberedt på faktisk å gjøre noe, ikke bare utrede. Det håper jeg Kunstnermeldingen legger grunnlag for, sier Creos nestleder.

redaksjon@musikkultur.no

Kunstnermeldingen

• Kulturmeldingen «Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida» ble lagt fram 23. november 2018. Meldingen skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer.

• I løpet av 2019 skal regjeringen også legge fram en egen kunstnermelding. Meldingen skal gå gjennom kunstnerpolitiske tiltak for å se hvordan disse treffer dagens kunstnerpraksis og kunstnerøkonomi. Meldingen vil også ha et særlig fokus på kunstens rolle i samfunnsutviklingen. 

22.02.2019
13:20
10.04.2019 20:37

Kunstnermeldingen

• Kulturmeldingen «Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida» ble lagt fram 23. november 2018. Meldingen skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer.

• I løpet av 2019 skal regjeringen også legge fram en egen kunstnermelding. Meldingen skal gå gjennom kunstnerpolitiske tiltak for å se hvordan disse treffer dagens kunstnerpraksis og kunstnerøkonomi. Meldingen vil også ha et særlig fokus på kunstens rolle i samfunnsutviklingen.