Talentutvikler: Randi Krogvold Lundquist jobber på Barratt Due Musikkinstitutt. Hun underviser også fast på Valdres Sommersymfoni, og har tildligere bygd opp talenttilbud både ved Vestby kulturskole og i Follo-distriktet.

Talentutvikler: Randi Krogvold Lundquist jobber på Barratt Due Musikkinstitutt. Hun underviser også fast på Valdres Sommersymfoni, og har tildligere bygd opp talenttilbud både ved Vestby kulturskole og i Follo-distriktet.

Privat

Tre tips for talentutvikling i kulturskolen

Er det mulig å drive talentutvikling på kulturskolens 22,5 minutter? Ja, mener Randi Krogvold Lundquist og gir konkrete tips til hvordan.
07.06.2018
10:31
07.06.2018 10:31

marte@musikkultur.no

Fløytisten har en tretrinnsrakett for å gi talenter gode vekstvilkår: Bruk tid på grunnleggende teknikk, lær dem å øve og sett krav. Samspill er dessuten avgjørende.

– Det å skape et miljø, en tilhørighet. Alle ha samspill, mener jeg. Jeg har til gode å se blåsere som har lyktes og som ikke har hatt samspill og et miljø rundt seg. Det gjelder på alle nivåer, sier Randi Krogvold Lundquist.

I dag og i morgen holder hun innlegg under Blåserkonferansen i Stavanger. Et lite avbrekk fra jobben på Barratt Due Musikkinstitutt, der hun underviser på høyskoleavdelingen, programmet Unge Talenter og talentsatsinga Musikk på Majorstuen.

– Det man kan gjøre på 22,5 minutter er å legge et godt grunnlag, og det er det aller viktigste man gjør for et talent. Det viser seg at ved å utnytte tida godt, og kanskje ha flere elever sammen, kan man legge dette grunnlaget. Men etter hvert, når nivået stiger og man trenger å gå mer i dybden, blir 22,5 eller 30 minutter en veldig kort time, sier fløytepedagogen.

• Les også: Talentutvikling – for hvem?

– Teknikk er ikke kjedelig

Krogvold Lundquist har sjøl vært kulturskolelærer, og er dypt imponert over innsatsen som gjøres av pedagoger over hele landet. Samtidig har hun én viktig kjepphest: Grunnleggende spilleteknikk.

– Det vi ofte ser når vi får elever til våre talentprogrammer på Barratt Due, er at det er noen helt grunnleggende ting som gjør det vanskelig for enkelte elever å utvikle seg videre. Det kan for eksempel ha med munnstilling eller spillestilling å gjøre, noe som gjør at man kommer et stykke på vei, men så må man gjøre endringer for å utvikle seg videre. Som blåser er også pust utrolig viktig. Det er slik vi produserer klang, og all teknikk avhenger av en god inn- og utpust, forklarer hun.

Det grunnleggende håndverket er avgjørende fra starten, mener fløytisten.

– Vi må ikke være redde for å bruke tid på dette, tenke at det er kjedelig, for det er det ikke, sier Krogvold Lundquist.

Hun mener at halve undervisningstida bør dedikeres til arbeid med grunnleggende teknikk på instrumentet. Alt handler om metodikk og gode verktøy, og kanskje en porsjon fantasi?

– I starten handler det mye om lek. Man kan ikke lære å spille kun gjennom stykker. Jeg begynner med skalaer, fingerøvelser og rapiditet med en gang – repetisjon, repetisjon, repetisjon. Spillestilling, håndstilling, fingre, tommelplassering og munnstilling må passes på hele tiden – ikke ta lett på dette, oppfordrer Krogvold Lundquist.

Det finnes ingen begrensninger, kun de som er i lærerens hode:

– Basisferdigheter kan drilles på mange ulike måter. Noen ganger når jeg har barn av foreldre som sjøl er musikere, blir de overraska over hva ungene har lært seg på et veldig tidlig stadium, samtidig som de ler av måten de har lært seg det på. Denne typen jobbing trenger altså ikke å være kjedelig. Mestring er den absolutt viktigste faktoren for at det skal bli gøy, og hvis man klarer å få elevene til å mestre grunnleggende teknikk, tror jeg langt flere fortsetter å spille. Barna er veldig kvalitetsbevisste og ønsker å være stolte av det de gjør.

• Les også: Pilotsamarbeid med vinneroppskrift

Å lære eleven å øve

Øving hjemme er et annet viktig steg for å hjelpe en elev til å bli virkelig god. Krogvold Lundquist involverer foreldre i øvingsstrategien og vil at elevene skal øve hver dag.

– Noe av det viktigste vi lærere gjør er å lære elevene å øve. Jeg lager en detaljert plan for hvordan øvingen skal foregå. Den inneholder det samme som en spilletime, forklarer pedagogen.

Hvor lenge hver enkelt elev øver, avhenger av kapasitet og motivasjon. Og her er Krogvold Lundquist opptatt av å ha et finstilt gehør for mennesket hun har foran seg.

– Elevene har ulik kapasitet i ulik alder og livssituasjon. Jeg prøver å finne ut hva som er deres maksimale kapasitet, det blir en avtale mellom meg og dem. Når det går tungt, setter vi på stoppeklokka, sier Krogvold Lundquist, og utdyper:

– Jeg hadde en elev som kom inn på Norges musikkhøgskole nå. Da hun gikk i tiende klasse var det en periode da det var veldig vanskelig å øve. Vi starta derfor med 2 x 20 minutter per dag. Det er fryktelig lite for en tiendeklassing, men for henne var det riktig da. Hvis jeg hadde sagt to timer hver dag, hadde hun slutta. Og så øker vi tida, fordi hun øker kapasiteten. Det skal være moro og noe eleven sjøl har et eierskap til, mener Krogvold Lundquist.

Sensitiviteten hos en lærer er svært viktig, understreker hun.

• Les også: Frihet og vitalitet i instrumentalundervisning

Talenter kommer i ulike former

Men er det helt åpenbart hva et talent er, hvem som har potensial til å bli virkelig god på instrumentet?

– Når man møter en elev første gang, må man alltid tenke at denne eleven kan være den neste Martin Fröst eller Tine Thing Helseth. De starta også i et korps eller i en lokal kulturskole. Det må vi aldri glemme. Det som kjennetegner veldig mange av talentene er at de kaster seg over ting, vil lære, har en egen motivasjon for å øve. Men så ser vi også noen som har vært kjempeukonsentrert, kryper rundt og ikke greier å stå stille, og så skjer det plutselig noe og alt faller på plass. Jeg har sett alle varianter av elever opp gjennom, og de blomstrer på ulike tidspunkter, sier Krogvold Lundquist, og legger til:

– Det viktigste vi gjør er at vi aldri tenker at noen ikke er bra nok. Vi må alltid hjelpe hver elev maksimalt på det nivået de er. Hver eneste uke opplever jeg elever som får til noe jeg aldri trodde var mulig på det alderstrinnet.

Blåserkonferansen 2018

• Tar opp ulike problemstillinger knytta til talentutvikling av blåsere i Norge.

• Arrangeres i Stavanger, 7. og 8. juni, av Senter for talentutvikling Barratt Due, Stavanger kulturskole og Universitetet i Stavanger.

07.06.2018
10:31
07.06.2018 10:31

Blåserkonferansen 2018

• Tar opp ulike problemstillinger knytta til talentutvikling av blåsere i Norge.

• Arrangeres i Stavanger, 7. og 8. juni, av Senter for talentutvikling Barratt Due, Stavanger kulturskole og Universitetet i Stavanger.