Får komponistene korrekt vederlag? TONO tar Oslo-Filharmonien til rette for å finne ut.

Får komponistene korrekt vederlag? TONO tar Oslo-Filharmonien til rette for å finne ut.

Kristian Q. K. Dugstad/Illustrasjon

TONO: Tar ut stevning mot Oslo-Filharmonien

Hva er et rimelig vederlag? Hvordan tolkes orkestrenes samfunnsoppdrag? Nå går dette til retten.
14.04.2021
13:51
14.04.2021 13:55

even@musikkultur.no

– TONO har siden 2015 forsøkt å skape forståelse hos Oslo-Filharmonien (OFO) for hva som er rimelig å betale komponistene for bruken av deres musikk, sier kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen.

TONO og OFO hadde en løpende avtale som gikk mange tiår tilbake og hvor vederlaget var en del av driftsregnskapet til OFO.

– Alle syntes denne avtalen var riktig og grei. I 2015 ble avtalen, som omfatter alle orkesterselskapene i det som noe upresist kalles det klassiske segmentet, sagt opp for å reforhandles. Men det kom aldri til noen ny enighet og i 2016 begynte OFO, på eget initiativ, og betale konserttariff etter samme mal som rene kommersielle aktører.

Åndsverkloven § 69 slår fast at opphavere skal ha «rimelig vederlag» når verkene deres fremføres. Dette betyr at konsertarrangører som har billettsalg som fundamentet i sin økonomi normalt skal betale TONO-vederlag basert på en prosentvis andel av bruttoinntektene.

– Orkesterselskapenes økonomi er imidlertid primært basert på offentlig støtte. Det er en helt annen virkelighet, sier Martinsen.

Samfunnsoppdrag: – TONO mener at at OFO svikter sitt samfunnoppdrag, sier Willy Martinsen i TONO.

Samfunnsoppdrag: – TONO mener at at OFO svikter sitt samfunnoppdrag, sier Willy Martinsen i TONO.

Ylva Sofie Lærum

Hva med samfunnsoppdraget?

– Vi opplever OFOs manglende betalingsvilje som usolidarisk med norske nålevende komponister, sier Martinsen.

- Det gamle systemet gjorde dem til en naturlig del av næringskjeden. Det sier seg selv at hvis grunnlaget for TONO vederlaget er sterkt subsidierte billetter, så mister komponistene inntekt. Vi har prøvd finne nye løsninger og vi mener vi har strukket oss langt. Men vi har ikke fått gjennomslag. Derfor ser vi ingen annen utvei enn å ta ut stevning. Slik vi ser det svikter Oslo-Filharmonien sitt samfunnsoppdrag, sier Martinsen.

Oslo-Filharmonien mottar årlig nesten 200 millioner kroner i offentlige tilskudd. En vesentlig del av hensikten med støtten er å sette orkesteret i stand til å holde billettprisene nede på et nivå folk er villige til å betale, står det i pressemeldingen fra TONO.

– Musikklivet har endret seg og orkestrene må følge med. Faktisk bruk må ligge til grunn for TONO avregningene, sier Ingrid Røynesdal i OFO.

– Musikklivet har endret seg og orkestrene må følge med. Faktisk bruk må ligge til grunn for TONO avregningene, sier Ingrid Røynesdal i OFO.

Rune Bendiksen

– Faktisk bruk må ligge til grunn

– Dette er en uenighet om hva som skal forstås som et rimelig vederlag, sier administrerende direktør i OFO, Ingrid Røynesdal.

– OFO mener at musikklivet har endret seg vesentlig siden 1996, året for den forrige avtaleformuleringen. Det er blitt mange flere ensembler og pengestrømmene er annerledes. Vi er selvsagt svært opptatt av komponistene og vårt ansvar overfor dem, men faktisk bruk må være kjernen for beregningene. Det er viktig å få fram at orkestrene også står samlet om dette synet. Det er mange elementer i denne saken og vi har en saklig uenighet med TONO. Kanskje er det derfor ryddig å få avklart jussen i dette.

En del av konflikten er knyttet til hvordan man ser på bruk av musikk som er fritatt avgift, kontra bruk av samtidsmusikk.

– Faktisk bruk må ligge til grunn for TONO avregningene, det har vi hevdet hele veien. Konflikten handler ikke kun om norske nålevende samtidskomponister. TONO forvalter det rettighetsbelagte verdensrepertoaret – langt utover norske samtidskomponister.

Les også: TONO og DKS forlenger avtale

14.04.2021
13:51
14.04.2021 13:55

Mest lest