Rosa og lyseblå verden: Alder og kjønn er med på å bestemme hva slags musikk vi blir presentert for i strømmetjenester som Spotify og Apple Music.

Rosa og lyseblå verden: Alder og kjønn er med på å bestemme hva slags musikk vi blir presentert for i strømmetjenester som Spotify og Apple Music.

iStock

Strømmetjenestene er kjønnsdiskriminerende

Strømmetjenestene opprettholder og forsterker tradisjonelle kjønnsrollemønstre, mener forsker Arnt Maasø.
19.06.2017
11:09
19.06.2017 11:17

marte@musikkultur.no

– Vi kan gå mot en delt rosa og lyseblå musikkverden som ikke møtes noe særlig, dersom bevisstheten rundt algoritmer i strømmetjenestene ikke økes, sier Arnt Maasø, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo (UiO).

Han ledet forskningen på musikkstrømming i prosjektet Clouds & Concerts (2010-2016), og holder for tida på med et nytt forskningsprosjekt ved UiO, STREAM. Her sammenligner han strømming i musikk, film, TV og bøker. I dag er Maasø en av foredragsholderne under konferansen Boost – technology and equality in music, arrangert av JM Norway i Oslo.

Les mer om konferansen her.

Rosa og lyseblå verden

I strømmetjenester som Spotify og Apple Music gis vi en rekke valg og tips basert på hva vi lytter til, men også hvem vi er. Alder og kjønn er med på å bestemme hva slags musikk vi blir presentert for. En jente på 18 år vil ikke få de samme musikkforslagene som en gutt på samme alder.

– Strømmetjenestene baserer seg på valg som brukere har gjort tidligere. De ber deg oppgi kjønn, og tilbyr deg dermed musikk som de tenker en kvinne eller en mann ønsker å høre, basert på hva andre kvinner og menn har lytta til før. Både alder og kjønn gjør noe med hvilke valg du får presentert og ikke får presentert. Dermed forsterkes kjønnsrollemønstrene som allerede eksisterer. Vi blir satt inn i enda mer begrensede båser enn den musikksmaken vi i utgangspunktet har, forklarer Maasø. (Saken fortsetter etter bildet.)

Etterlyser bevissthet: Forsker Arnt Maasø.

Etterlyser bevissthet: Forsker Arnt Maasø.

Ram Gupta

Kjønnsdelte sjangre

I noen sjangre blir dette ekstra tydelig.

– La oss si at du er en jente som er vokst opp i en familie der det er blitt spilt mye metal. Likevel vil du ikke få foreslått metal av strømmetjenestene, fordi det er færre jenter som tidligere har hørt på denne musikken, sier Maasø.

Det er riktignok ikke noe nytt at gutter og jenter lytter til ulik musikk.

– Det er ingen tvil om at jenter og gutter har hatt ulike lyttemønstre gjennom tidene, men til forskjell fra radio der de får høre den samme musikken, risikerer vi nå at gutter og jenter i større grad vil lytte til hver sin musikk. De kan bevege seg i hver sin musikalske boble. Det går selvsagt an å bryte ut av den ved å søke opp artister sjøl og få forslag fra venner, men det kan være krevende å gå mot strømmen.

Kan bli et problem for artistene

De kjønnsdelte strømmetjenestene kan også bli en begrensning for musikere og artister.

– Hvis du opererer innafor en veldig tradisjonell sjanger som enten flest menn eller kvinner har hørt på før, vil du i mye mindre grad få anledning til å få lyttere av motsatt kjønn. Metal er ett eksempel. Dersom du er en kvinnelig metalartist kan det bli enda vanskeligere å få kvinnelige lyttere og fans. Tilsvarende er det i andre sjangre der kvinnene dominerer. De mannlige artistene vil her miste halvparten av lyttergrunnlaget sitt, påpeker Maasø.

Popsjangeren befinner seg i midten av skalaen, rock har flest mannlige lyttere, metal er enda mer mannsdominert, mens dance har flest kvinnelige lyttere.

– Den største variasjonen finner vi imidlertid på artistnivå, mer enn i hele sjangre, sier Maasø.

Hva er en algoritme?

Det er i stor grad algoritmene som styrer valgmulighetene våre på nettet. Men hva er egentlig en algoritme? Enkelt forklart er det en steg-for-steg-prosedyre for hvordan man skal løse et problem, ofte basert på matematiske formler. Bak alle nettsider og -tjenester ligger algoritmer, automatiserte prosedyrer som utføres for oss, slik at dataverdenen blir enklere å håndtere.

– Vi kunne ikke ha levd i dagens dataverdenen uten at det skjedde automatiske prosedyrer som vi slipper å ta stilling til. Men det som er viktig å huske på er at det er mennesker som skriver algoritmene, som legger inn ulike valg, bevisst eller ubevisst, valg som har både tilsiktede og utilsiktede konsekvenser, sier Maasø.

Lav bevissthet om algoritmer og strømmetjenester

Det er på høy tid at de som lager algoritmene blir sitt ansvar bevisst, mener Maasø.

– Kjønnsroller har allerede mye å si i musikkbransjen. Den er veldig mannsdominert på alle nivåer. Bevisstheten om kjønn har først og fremst dreid seg om hvem som sitter som ledere og hvem som er rollemodeller, men jeg har ikke funnet noen som har løfta fram de kulturelle konsekvensene av algoritmer og strømmetjenester. Det er dobbelt så mange menn som kvinner som bruker disse tjenestene, og jeg er redd for at de forskjellene som finnes og allerede er store, blir enda større.

– Hva mener du bør gjøres?

– Først må det en bevisstgjøring til, og så kan andre tiltak komme etter. Enten må dette reguleres av bransjen sjøl, eller så må politiske myndigheter sette krav til at det ikke skal være en kjønnsdiskriminering i hva du blir presentert for. Jeg tror ikke dette er enkelt, og det kommer iallfall ikke av seg sjøl.

Vi risikerer at gutter og jenter i større grad vil lytte til hver sin musikk. De kan bevege seg i hver sin musikalske boble.

Arnt Maasø

Boost-konferansen

• Arrangeres 19.–21. juni på Sentralen i Oslo.

• Boost – technology and equality in music har som mål å belyse to viktige temaer: ny teknologi og likestilling i musikkfeltet. 

• Konferansen retter seg mot dem som jobber med musikk, for eksempel lærere, komponister, utøvere, studenter eller prosjektledere.

• Arrangør er JM Norway, en musikkorganisasjon som jobber med musikk og ungdom på nasjonalt og internasjonalt nivå.

19.06.2017
11:09
19.06.2017 11:17

Boost-konferansen

• Arrangeres 19.–21. juni på Sentralen i Oslo.

• Boost – technology and equality in music har som mål å belyse to viktige temaer: ny teknologi og likestilling i musikkfeltet. 

• Konferansen retter seg mot dem som jobber med musikk, for eksempel lærere, komponister, utøvere, studenter eller prosjektledere.

• Arrangør er JM Norway, en musikkorganisasjon som jobber med musikk og ungdom på nasjonalt og internasjonalt nivå.