Forskning

Stimulipakkene traff dårlig for kultursektorens løsarbeidere

– Mange av funnene er alvorlige, sier OsloMet-forsker Beate Elstad.
27.05.2021
16:37
27.05.2021 17:22

Benjamin A. Ward / OsloMet

– Resultatene er i stor grad som forventet, samtidig som mange av funnene er alvorlige, sier førsteamanuensis ved OsloMet, Beate Elstad.

Sammen med Dag Jansson og Erik Døving ved Handelshøyskolen på OsloMet har hun gjennomført to studier blant medlemmer i Creo. En i april 2020 – en måned etter nedstengingen – og en i januar/februar 2021.

Les også: Kulturminister Abid Rajas kommentarer til OsloMet-undersøkelsen

De har blant annet sett på hvordan kompensasjonsordninger for den kreative næringen har fungert.

–De som er fast ansatt, for eksempel som musikklærere, kantorer eller musikere, kommer mye bedre ut av det enn frilansere og selvstendig næringsdrivende musikere, teknikere og andre i backstage-funksjoner, sier Elstad.

Forventet inntektsnedgang

Undersøkelsen i april 2020 viste at mange opplevde fremtiden svært usikker. Frilansere og selvstendig næringsdrivende opplevde fire ganger så høy forventet inntektsnedgang i 2020 på grunn av koronaen, sammenlignet med fast ansatte.

Beate Elstad, førsteamanuesis ved OsloMet.

Beate Elstad, førsteamanuesis ved OsloMet.

OsloMet

Resultatene fra den andre undersøkelsen, snaut et år etter nedstengingen, bekrefter at det er et markant sprik mellom fast ansatte og de som driver egen næring.

Selvstendig næringsdrivende, frilansere og de i etableringsfasen har i utgangspunktet lavest inntekter, og har opplevd høyest inntektsnedgang i 2020 sammenlignet med fast ansatte.

– Det er derfor ekstra bekymringsfullt at selvsysselsatte i så stor grad opplever at kompensasjonsordningen treffer dårlig, sier Elstad.

Kompensasjonsordningene bommer

Ifølge undersøkelsen opplever fire av ti i stor grad at kompensasjonsordningene og tiltakene fra det offentlige treffer dårlig.

– Hele 55 prosent synes det har vært vanskelig å få oversikt over alle kompensasjons-ordningene. Og de som kombinerer flere tilknytningsformer og er eksempelvis både frilanser, selvstendig næringsdrivende og midlertidig ansatt, opplever i større grad å falle mellom alle stoler sammenlignet med de som bare har én tilknytningsform, sier Elstad.

For de med tre eller flere tilknytningsformer opplever 57% at kompensasjonsordningene ikke gjelder dem, mot 29% for de med én tilknytningsform.

Aktualisert under pandemien

– Dette er problemstillinger som Creo er godt kjent med og som vi i en årrekke har kjempet for å få på plass løsninger for, og som ble aktualisert gjennom krisen, sier nestleder i Creo, Christine Thomassen.

– Svært mange av våre medlemmer har en kombinasjon av flere ulike tilknytningsformer, og dette tar ikke systemene godt nok høyde for. De er fortsatt i stor grad rigget for at man er «enten eller», og da opplever man det som beskrives her; å falle mellom alle stoler. Og spesielt sårbare er de i etableringsfasen.

Christine Thomassen, nestleder i Creo.

Christine Thomassen, nestleder i Creo.

Åsa Maria Mikkelsen

Det var blant annet etter mangeårig arbeid fra Creo at det ble gjort endringer i Folketrygdloven, slik at beregningsgrunnlaget for sosiale ytelser ikke lenger bare baserer seg på det siste året.

– Dessverre har vi ikke fått gjennomslag for dette gjennom korona-ordningene på samme måte og da kommer de med lav eller ingen inntekt i 2019 svært dårlig ut, sier Thomassen.

Kunnskap til nye velferdsordninger

Elstad ved OsloMet ønsker at kunnskapen skal bidra til en økt forståelse for arbeidsvilkårene i sektoren, ikke minst for de som er næringsdrivende, frilansere, og på midlertidige kontrakter.

– Dette vil forhåpentligvis føre til at en utvikler kompensasjons- og velferdsordninger som i bedre grad treffer alle grupper i sektoren. I så måte bør de ulike offentlige etatene som Arbeids- og sosialdepartementet, NAV, Kulturdepartementet, Kulturrådet, Innovasjon Norge og Skatteetaten se ulike ordninger i sammenheng, sier Elstad.

Les svaret fra kulturminister Abid Raja her.

27.05.2021
16:37
27.05.2021 17:22