Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Statssekretær er ikke bekymra for musikken i Skolesekken

Kulturtanken: Statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H), deler ikke bekymringa for den framtidige kvaliteten på tilbudet i Den kulturelle skolesekken.
12.10.2017
09:39
12.10.2017 09:47

marte@musikkultur.no

Musikere og produsenter har den siste tida uttrykt bekymring for musikkens plass i framtidas kulturelle skolesekk (DKS), som nå forvaltes av den nye etaten Kulturtanken.

Les også: Er det plass til Plopp i framtidas skolesekk?

Bård Folke Fredriksen mener det er for tidlig å felle en dom over Kulturtanken.

– Hvis dere virkelig mener at alle felt skal styrkes, slik det står i Kulturtankens mandat, hvordan er det som har skjedd på musikkfeltet en styrking?

– Det har vært reist kritikk om at musikken har vært for dominerende i forhold til andre kunstuttrykk. Det vil selvfølgelig bli enkelte justeringer mellom kunstuttrykkene, men jeg er helt sikker på at dette vil gå seg til etter hvert, sier Folke Fredriksen i et telefonintervju med Musikkultur.

– Hva betyr da formuleringa «styrking av DKS»?

– At utbyttet skal styrkes for elevene.

– Så du er ikke bekymra for at det som nå skjer er en nedbygging av musikken i DKS?

– Nei. Musikk er et utrolig viktig kunst- og kulturuttrykk i skolen og det kommer det til å være også i framtida, men det kan komme noen justeringer som kan ha noe å si for mengden. Jeg er trygg på at det er mange gode musikkmiljøer som kan blomstre opp under denne modellen, som kan bidra inn i DKS og gi ringvirkninger i lokale musikkmiljøer.

– Men slik har det vel vært tidligere også, før Kulturtanken?

– Ja da, og det er bra.

Les også: Rikskonsertene overtar Skolesekken

– Selvsagt er det ansvarlig politikk

Kunstnerne skulle få én forhandlingsmotpart – dette var et av hovedpoengene da tidligere kulturminister Thorhild Widvey lanserte ideen om en omorganisering av DKS og Rikskonsertene i 2015. Det viste seg i ettertid at Kulturtanken ikke kunne forhandle lønn og honorar på vegne av fylker og kommuner.

– Hvorfor sjekka dere ikke opp dette på forhånd?

– Det åpenbare er at den som er avtalepart, eller i noen tilfeller arbeidsgiver, altså fylker og kommuner, må være forhandlingsmotpart. Alt annet ville vært veldig rart.

– Men hvorfor fant dere ikke ut av dette med en gang? Det tok lang tid før det ble klart at Kulturtanken ikke kunne forhandle lønn.

– Det kan ikke jeg svare på. Men det er helt opplagt at avtalepart eller arbeidsgiver må være forhandlingsmotpart.

– Widvey gikk altså ut og sa at nå skulle kunstnerne få én forhandlingsmotpart. Dette viste seg å ikke stemme. Er dette ansvarlig politikk?

– Selvsagt er det ansvarlig politikk. Det er en avtalemotpart, nemlig fylker og kommuner som driver norske skoler.

– Men hvorfor avklarte dere ikke disse forholdene før dere etablerte en ny enhet?

– Nei, veien blir noen ganger til mens man går. Jeg synes det ville være rart å konstruere et annet ansvarsforhold.

– Dere har satt kunstnerne i en veldig vanskelig situasjon, ved at de i lengre tid har hatt uklare og usikre kontraktsforhold. Forstår du den vanskelige situasjonen dere har satt dem i?

– Jeg skjønner at man opplever det som forandringer, men vil likevel fastholde at det er fylkene og kommunene som skoleeiere som er forhandlingsmotpart.

Les også: MFO arbeider for å sikre musikerjobber i Kulturtanken

– Har valgt den løsninga vi mener er best for DKS

Når Folke Fredriksen blir spurt om hvorfor departementene valgte å etablere en etat, svarer han at de gikk for den løsninga de syntes var best ut fra faglige hensyn.

– Det var en sum av vurderinger, vi har valgt den løsninga vi mener er best for å fremme DKS, og mer hokuspokus er det ikke.

Et annet viktig mål med omorganiseringa, uttrykt av Widvey, var at det komplekse DKS-landskapet skulle forenkles og avbyråkratiseres.

– Hvordan konkret bidrar Kulturtanken til denne forenklinga og avbyråkratiseringa?

– Nå var jo ikke jeg her da dette ble gjort, og jeg tror ikke man skal henge seg opp i hvordan dette teknisk er organisert. Det viktigste er at man får den formidlinga av DKS som man ønsker, og så kommer tilbake med en evaluering når tida er moden for det.

– Kulturtanken skal ikke produsere, men administrere og gi råd. Er det avbyråkratiserende å legge ned en produserende enhet for å etablere et rådgivende organ?

– Ja, definitivt. Kulturtanken vil bli en mye mer tydelig spydspiss på å være kompetanseorgan, for kulturen som i sin natur er lokal.

Les også: Kulturtanken svarer om framtida

Folke Fredriksen er trygg på at fylkene og kommunene tar sitt ansvar med å opprettholde og heve kvaliteten på DKS-tilbudet.

– Det er sikkert varierende hvordan regionene løser oppgavene, men norske fylker er store enheter og har ansvar for mange oppgaver. Jeg er helt sikker på at de kan klare dette. Vi har oppretta Kulturtanken på basis av Rikskonsertene, for at det skal bli enkelt og greit for fylker og kommuner å hente den kompetansen de trenger. Det er ikke så lite bare det. Men jeg vil stresse at norske kommuner driver så krevende oppgaver som skoler, sier Folke Fredriksen og mener at dette bør sette dem i stand til å holde på med kunstproduksjon også.

– Men nå er vel ikke det å drive kunstproduksjon det samme som å drive skoler?

– Nei, men norske fylker og kommuner har mange oppgaver, og jeg er trygg på at de har denne kompetansen, og prioriterer det når de har oppgaver de skal løse.

12.10.2017
09:39
12.10.2017 09:47