Motsetninger: Jeg er fascinert av balansen mellom motsetninger: dystert og hardt kontra melodiøst og mykt, sier Kathrine Shepard, som er nominert til spellemannspris i Metalsjangeren med prosjektet Sylvaine.

Motsetninger: Jeg er fascinert av balansen mellom motsetninger: dystert og hardt kontra melodiøst og mykt, sier Kathrine Shepard, som er nominert til spellemannspris i Metalsjangeren med prosjektet Sylvaine.

Pressefoto

Spellemann 2019: Første kvinne nominert i metal-klassen

Det tok nesten tjue år før en kvinne skulle bli nominert til Spellemann i metal-kategorien.
29.03.2019
09:05
10.04.2019 20:37

even@musikkultur.no

– Jeg er kjempeglad og takknemlig for at jeg i det hele tatt ble nominert, og føler jeg har vunnet allerede, sier Kathrine Shepard, eneste medlem i prosjektet/bandet Sylvaine.

Sylvaine er nominert i Metal-klassen, men er selv ikke så opptatt av å bli sjanger-klassifisert.

– Jeg liker bedre å tenke på musikken som alternativ og atmosfærisk. Inspirasjon finner jeg like gjerne i Phillip Glass og en klassisk minimalisme, som i britisk shoegaze, dream pop, og post-punk. Paletten må være stor og bred, sier hun.

Vi kommenterer at låtene hennes har ulike uttrykk, og at én umiddelbar assosiasjon går i retning britisk 70-talls prog-rock.

– Hva som gjør at man velger en bestemt sjanger er ikke lett å si, men det har noe å gjøre med at man føler seg hjemme i uttrykket. Jeg er fascinert av balansen mellom motsetninger: dystert og hardt kontra melodiøst og mykt. Metal-elementet ligger kanskje i tunge rytmer og at jeg noen ganger bruker stemmen som en metal-vokalist, sier Kathrine.

– Er det egentlig så få kvinner i metal-sjangeren?

– Jeg opplever at det blir flere og flere, og gjerne også utover de stereotypiske plassene som vokalist eller keyboardist. Kvinner med denne typen soloprosjekter som jeg har, har nok ikke vært så vanlig, men de kommer også.

Et tidkrevende prosjekt

Sylvaine ble startet opp i slutten av 2013. Påfølgende år kom den første skiva, Silent Chamber, Noisy Heart, da hun hadde avsluttet bachelorgraden i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Shepard spiller alle instrumentene selv.

– Gjennom årene har jeg spilt i en rekke band, og følte ofte at de etterhvert tok en retning vekk fra det jeg ønsket. Da var det naturlig å gjøre så mye som mulig selv, for å være så ærlig som mulig med musikken min og få kontroll over uttrykket,sier hun.

Shepard gjør demoene på egenhånd og spilte inn den siste plata si, Atoms Aligned, Coming Undone, i Drudenhaus Studio i Frankrike.

– Grunnen til det er rett og slett at jeg fant kjærligheten i Frankrike, så jeg pendler mye mellom Paris og Oslo. Faktisk er det pappa og kjæresten min som spiller trommer på den nye plata.

Skaper musikk overalt

Demoene blir til når som helst, og Mac-en og lydkortet er med overalt.

– Siden jeg er mye på farten, så må jeg kunne jobbe når inspirasjonen dukker opp. Før komponerte jeg mye rett i Sibelius, men det kunne være en utfordring å transformere notene til et rockeband. Selv om jeg begynte som trommeslager, er jeg nok mest komfortabel som sanger og gitarist, men jeg komponerte også mye på piano før i tiden. I det siste har jeg blitt veldig forelsket i gitaren, og det å skifte instrument gjør noe med uttrykket ditt, så mesteparten av musikken i Sylvaine har blitt til gjennom gitaren, sier Kathrine og understreker at Sylvaine ikke er et rent studiorosjekt.

– Jeg har med meg tre musikere for å gjenskape lydbildet live, men har også gjort en del akustiske konserter alene.

29.03.2019
09:05
10.04.2019 20:37