TILBAKE PÅ JOBB: MFO har hatt medlemmer i streik siden 11.juni. De kan gå tilbake på jobb fra i dag.

TILBAKE PÅ JOBB: MFO har hatt medlemmer i streik siden 11.juni. De kan gå tilbake på jobb fra i dag.

Mona Askerød

Slutt på streiken

I dag kan alle lærere i skole og kulturskole gå tilbake på jobb. Lærerorganisasjonene og KS er enige om en ny tariffavtale.
01.09.2014
11:21
27.08.2015 20:02

Mona Askerød

mona@musikkultur.no

– Vi har hatt gode, tøffe og tildels heftige diskusjoner, men med respekt for hverandres posisjoner. Vi kan gå hjem idag og være ikke altfor misfornøyd med avtalen, sa MFO-leder Hans Ole Rian på pressekonferansen i morges, etter en lang forhandlingshelg. Nå skal den nye avtalen ut på en rask uravstemning. Alle fire lærerorganisasjoner har anbefalt at medlemmene stemmer ja til avtalen.

MFO har hatt lærere i streik i kulturskolene siden 11.juni – nesten 80 dager.

Lærerne fikk veto

Striden og streiken har stått om lærernes fleksible arbeidstid, og den floken er løst ved en totrinnsløsning. Fram til 1.august neste år fortsetter lærere og kulturskolelærere å jobbe under dagens tariffavtale. Fra 1.august 2015 gjlelder en ny arbeidstidsavtale, som i større grad enn i dag åper for lokale løsninger. Den enkelte rektor kan kreve mer tilstedeværelse på skolen. Men rektorene kan ikke pålegge lærerne mer bunden skoletid. Det skal forhandles på hver skole, og dersom det ikke blir enighet, skal forhandlingene tas til kommune eller fylkeskommune, der det også skal forhandles om løsninger. Hvis det ikke oppnås enighet, skal man forlenge eksisterende avtale. Lærene kan altså ikke pålegges å være flere timer på skolen enn de er i dag.

Kulturskolene

Avtalen om kulturskolelærernes arbeidstid blir også videreført. Kulturskoleavtalen er en egen avtale. Også i denne avtalen var det foreslått store endringer i arbeidstiden, som ifølge MFO ville gjort arbeidsdagen til kulturskolelærerne bortimot umulig å gjennomføre.

– Vi er tilfreds med at vi har unngått de store forringelsene det ble lagt opp til, og som vi ble presentert for i vår. Nå videreføres bestemmelsene for musikk- og kulturskolene slik de har vært de siste to åran. Jeg er glad for det, sier Rian. Men han er ikke helt fornøyd med kulturskolens posisjon, og vil heve statusen også der.

– Jeg håper vi også kan diskutere kulturskolenes plass i skolenorge, og kan bygge kulturskolene som den grunnmuren de er for norsk kulturliv og samfunnsliv, sier Rian.

Løser ikke tillitskrisa

De tillitsvalgte for skolenorge er aller mest opptatt av at avtalen legger opp til fleksible løsninger og at lærerne ikke kan pålegges noe som helst. De sier også at streiken har gjort noe viktig – å sette søkelyset på lærernes arbeidsdag og arbeidsforhold. Dessuten å få på bordet at lærerne ikke har tillit til arbeidsgiveren sin, Kommunenes Sentralforbund.

– Denne avtalen løser ikke tillitskrisa, men har gitt oss en posisjon på springbrettet for å løse den, sa Skolenes Landsforbunds leder Anne Finborud på pressekonferansen. Hun benyttet også anledningen til å oppfordre lokale skoleledere til å lytte til lærerne, og bygge tillit der.

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS ville ikke være med på at det var en krise i tilliten mellom lærerne og KS.

– Det er mye mer komplekst. Noe av frustrasjonen skyldes også pålegg og forventninger som er pålagt fra staten og regjeringen, men som adresseres til KS. Forventninger som skapes av andre – rapportering og tidstyver – alt blir lagt i den potten. Jeg kjenner meg ikke igjen i at det er en mistillit til lærerne, sa Helgesen.

arbeidstidsavtalene i skole og kulturskole

Lærernes arbeidstidsavtale

Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) gjelder for lærere og skoleledere i grunnskolen og videregående opplæring i alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo. Oslo kommune er et eget tariffområde der partene er enige om at arbeidstidsavtalen videreføres og at det settes i gang forsøk. Lærerne har på samme måte som de fleste andre yrkesgrupper et årsverk på 1687,5 klokketimer etter at fridager og ferie er trukket fra.

Det som gjør lærernes arbeidsår spesielt, er at det er komprimert for å passe til elevenes skoleår. Mens de fleste andre jobber 37,5 timer i uka i 45 uker, jobber lærerne 43,25 timer i uka i 39 uker. Dette veies opp med flere arbeidsfrie dager på sommeren. Lærere har dermed ikke mer ferie enn andre yrkesgrupper.

Arbeidstidsavtalen setter grenser for hvor mange timer lærerne skal undervise. Dette bidrar til å sikre at det, i tillegg til selve undervisningen, også er tid til blant annet for- og etterarbeid, samarbeid med andre lærere og annen oppfølging av elevene. Lærerne disponerer mellom 23 og 32 prosent av arbeidstiden til egne forberedelser og etterarbeid og faglig ajourføring.

Hvor stor andelen er avhenger av om de jobber i barneskolen, ungdomskolen eller videregående opplæring.

Kulturskolelærernes arbeidstidsavtale

Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) gjelder ikke for lærere i kulturskolen. Disse lærerne har en egen avtale, med noen av de samme elementene som for andre lærere. Årsverket er det samme, og også kulturskolelærere har et komprimert arbeidsår. Det er et tak for antall undervisningstimer, og det skal være avsatt tid til for- og etterarbeid, samarbeid med andre lærere, samarbeid med det lokale kulturlivet og til oppfølging av elevene.

Kulturskolen er også et skoleslag, forankret i Opplæringsloven, og kulturskolelærere er pedagogisk personale som andre lærere. I kulturskolen utdannes framtidas skapende og utøvende kunstnere, både i det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Kulturskolen er også et lokalt ressurssenter for grunnskolen, for videregående skole, for det lokale kulturlivet og for den enkelte kommune, og nesten 40% av kulturskolelærerne arbeider i en kombinert stilling i samarbeid med grunnskole og/eller videregående skole.

01.09.2014
11:21
27.08.2015 20:02

arbeidstidsavtalene i skole og kulturskole

Lærernes arbeidstidsavtale

Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) gjelder for lærere og skoleledere i grunnskolen og videregående opplæring i alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo. Oslo kommune er et eget tariffområde der partene er enige om at arbeidstidsavtalen videreføres og at det settes i gang forsøk. Lærerne har på samme måte som de fleste andre yrkesgrupper et årsverk på 1687,5 klokketimer etter at fridager og ferie er trukket fra.

Det som gjør lærernes arbeidsår spesielt, er at det er komprimert for å passe til elevenes skoleår. Mens de fleste andre jobber 37,5 timer i uka i 45 uker, jobber lærerne 43,25 timer i uka i 39 uker. Dette veies opp med flere arbeidsfrie dager på sommeren. Lærere har dermed ikke mer ferie enn andre yrkesgrupper.

Arbeidstidsavtalen setter grenser for hvor mange timer lærerne skal undervise. Dette bidrar til å sikre at det, i tillegg til selve undervisningen, også er tid til blant annet for- og etterarbeid, samarbeid med andre lærere og annen oppfølging av elevene. Lærerne disponerer mellom 23 og 32 prosent av arbeidstiden til egne forberedelser og etterarbeid og faglig ajourføring.

Hvor stor andelen er avhenger av om de jobber i barneskolen, ungdomskolen eller videregående opplæring.

Kulturskolelærernes arbeidstidsavtale

Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) gjelder ikke for lærere i kulturskolen. Disse lærerne har en egen avtale, med noen av de samme elementene som for andre lærere. Årsverket er det samme, og også kulturskolelærere har et komprimert arbeidsår. Det er et tak for antall undervisningstimer, og det skal være avsatt tid til for- og etterarbeid, samarbeid med andre lærere, samarbeid med det lokale kulturlivet og til oppfølging av elevene.

Kulturskolen er også et skoleslag, forankret i Opplæringsloven, og kulturskolelærere er pedagogisk personale som andre lærere. I kulturskolen utdannes framtidas skapende og utøvende kunstnere, både i det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Kulturskolen er også et lokalt ressurssenter for grunnskolen, for videregående skole, for det lokale kulturlivet og for den enkelte kommune, og nesten 40% av kulturskolelærerne arbeider i en kombinert stilling i samarbeid med grunnskole og/eller videregående skole.