Shutterstock/Filet

Rød, blå, grønn. Spiller det noen rolle?

«Meget er forskjellig, men det er utenpå». Symbolsaker skiller høyre- og venstresida i norsk kulturpolitikk. Spiller det noen rolle hva vi velger 11. september?
04.09.2017
10:22
04.09.2017 17:05

marte@musikkultur.no

Midt mellom blå og rød side i norsk kulturpolitikk ligger et stort, fargeløst farvann der politikerne dupper vennlig i overflata og er rørende enige.

– I kulturpolitikken er det et betydelig område, midt mellom høyre- og venstresida, der det er bred konsensus på tvers av alle partier, sier forsker Ole Marius Hylland ved Telemarksforsking.

Det eneste som kan opprøre det stille kulturpolitiske farvannet er diskusjonen om symbolsaker. Det økonomiske handlingsrommet er i realiteten lite. Enigheten på tvers av politisk farge handler om penger og om kulturens egenverdi.

– Det er bred enighet om at det skal være en statlig finansiering av kultur, at offentlig finansiering av kultur er et politisk område. Det er utvilsomt at man skal sørge for at det blir produsert norsk kultur som distribueres til norske borgere. Så er det graden av offentlig finansiering og styring det er uenighet om. Også hvis du ser på det mest blå alternativet Frp, vil heller ikke de at kulturbudsjettet skal kuttes totalt, påpeker Hylland.

Da han gikk igjennom partiprogrammene for noen år siden, fant han begrepet «kulturens egenverdi» brukt hos samtlige.

– Det er interessant! Det er både et innholdsrikt og et tomt begrep. Det er lettvint å vise til for å forklare hvorfor kunst og kultur er viktig.

• Les: Hvem stoler MFO-medlemmene på i kulturpolitikken?

Tradisjonelle skillelinjer

– Hvor går skillelinjene i norsk kulturpolitikk i dag?

– Det er et veldig kjedelig svar på det: Disse linjene har eksistert en stund, og de handler om inkludering på den ene sida og inntjening på den andre. Som vi får bekrefta i det nye Kulturløftet, er det viktigste for sosialdemokratene demokratisering, at alle har tilgang, de kollektive eller samfunnsbyggende verdiene ved kulturen. Mens den blå sida legger større vekt på frihet fra statlig finansiering og styring, det næringsmessige og økonomiske potensialet, sier Hylland.

Forsker:  Ole Marius Hylland, Telemarksforsking.

Forsker: Ole Marius Hylland, Telemarksforsking.

Telemarksforsking

Det mest tydelige opposisjonspartiet på kulturområdet har tradisjonelt vært Frp. Men begynner man å gå partiets kulturpolitikk etter i sømmene, viser det seg at heller ikke Frp skiller seg nevneverdig fra de andre politiske partiene i Norge. Det kan man lese i Hyllands artikkel «Fremskrittspartiets kulturpolitikk – kulturpolitisk opposisjon i utvikling».

– Frp er nok mer pragmatiske enn det kan se ut som, mye mer ansvarlige enn kritikken av dem skulle tilsi. Både i opposisjon og posisjon er de ikke så ulike andre partier, og de blir jo bare enda mer pragmatiske i en mindretallsregjering. Lillebrorposisjonen har ikke gitt dem noe særlig gjennomslag, og de har heller ikke hatt ministerposten eller noen statssekretærer i Kulturdepartementet. Pragmatisme i møte med virkeligheten kan vi se også på andre politiske områder; det er lett å si at «vi vil ha vekk bompengene», men det er vanskelig å få til.

• Les: «God næringspolitikk er god kunstnerpolitikk»

Kultur er viktig, men ikke så viktig

Kultur er ikke blant de viktigste politiske sakene for noen av partiene, og kanskje heller ikke for majoriteten av velgere.

– Det er vel grovt regna rundt 20 000 kunstnere i Norge, i tillegg til noen uregistrerte kulturarbeidere, altså er de en minoritet. Jeg tror nok kulturpolitikken for mange er viktig, men den taper i kampen mot politikkområder som barnehageplasser og helse, og det tror jeg de fleste lever godt med, sier Hylland.

Det spiller en rolle – på en måte

Men hvis forskjellene mellom partiene er så små, spiller det da egentlig noen rolle hva vi velger 11. september? Hylland flesker til med et skikkelig politikersvar på det: Ja og nei.

– Det gjør ikke så stor forskjell, fordi konsensusen i midten er så stor, sier han, og peker på at det er beskjedne summer som trekkes fra eller legges til i partienes alternative statsbudsjetter.

– De satsingene som har vært gjort av nåværende regjering er ganske små i prosent eller promille av det totale kulturbudsjettet, men som symbolsaker er de viktige. Ta for eksempel Talent Norge, et symbolsk viktig tiltak for Høyre og Widvey, men med en statlig bevilgning på rundt 30 millioner kroner årlig, utgjør det en liten forskjell i kroner og øre.

• Les mer - vi har fått alle partiene til å gjøre rede for kulturpolitikken sin i dagene fram til valget:

Rødt: «Ved å øke støtten til kulturarenaer, kunstnere og utøvere vil vi få styrket økonomien og utjevnet de sosiale forskjellene»

Fremskrittspartiet: «Det beste kulturlivet er det som slipper politisk innblanding»

Høyre:«Frihetsreform for kulturfeltet, desentralisering og flere private penger»

Miljøpartiet De Grønne:«Kulturlivets profesjonelle utøvere må få tilstrekkelige og mer forutsigbare bevilgninger»

Kristelig Folkeparti: «Elever og ansatte i kulturskolen bør ha like gode arbeidsvilkår som i barnehage og grunnskole»

Sosialistisk Venstreparti: «Det første vi vil gjøre er å sørge for at budsjettene faktisk styrkes»

Venstre: «Den viktigste satsingssaken er å løfte det frie feltet»

Senterpartiet: «Vi vil sikre at mest mulig likeverdig profesjonelt kulturtilbud over hele landet.»

5. september: Arbeiderpartiet

Frp er nok mer pragmatiske enn det kan se ut som, mye mer ansvarlige enn kritikken av dem skulle tilsi.

Ole Marius Hylland

04.09.2017
10:22
04.09.2017 17:05