SVANEKAOS: Å dirigere sceniske verker krever en stø hånd og et klart hode. Her under generalprøven til A Swan Lake.

SVANEKAOS: Å dirigere sceniske verker krever en stø hånd og et klart hode. Her under generalprøven til A Swan Lake.

Marte Bjerke

Om å dirigere dans

I balletten formes musikken på fysikkens premisser. Dirigent Per Kristian Skalstad har lært seg å tenke som en danser.
09.05.2014
08:49
27.08.2015 20:02

marte@musikkultur

Bang! En svane daler ned fra oven og treffer scenegulvet. Den krumryggede skikkelsen som har skutt den, slenger rifla over skuldra, myser gjennom sveisebrillene og forlater åstedet, bredbeint i høyhælte sko. Operaens hovedscene koker av burleske innfall, karikerte figurer, humoristiske kommentarer og spektakulære visuelle virkemidler i koreograf Alexander Ekmans A Swan Lake. Det er generalprøve, men for Ekman er det ennå tid til å foreta noen siste justeringer. Timingen mellom grav og scene skal drilles til perfeksjon, et fall skal høres, ikke bare ses.

– Det å dirigere ballett har noen likheter med det å dirigere opera, men det er også noen store forskjeller, understreker musikalsk leder for A Swan Lake, Per Kristian Skalstad.

En operadirigent har større makt

– En operadirigent har betydelig større makt enn en ballettdirigent. Kanskje er dette grunnen til at operadireksjon har høyere status. Det er sjelden man ser de store dirigentnavnene lede ballett. I opera har alltid dirigenten det siste ordet i musikalske spørsmål, i balletten må dirigenten ha et nært samarbeid med koreografen for at det skal funke. Det er mange ting dirigenten kan styre, men i noen dansenumre må man følge danserne, ellers faller alt sammen.

I opera har dirigent og operasolist atskillig tettere kontakt enn dirigent og ballettsolist.

– Men det hender vi går på prøvesalen og jobber med enkelte solodansenumre. Det handler om å forstå kroppsspråket, forutse hva danseren skal gjøre til hvilken tid. Men mye av denne jobben foregår i samarbeid med koreograf, ikke direkte med danseren, forteller Skalstad.

Har mye å lære av danserne

For Skalstad har ballettdireksjon blitt en nisje, og det er ikke tilfeldig. Som andre konsertmester i operaorkesteret fra 1993 til 2005 spilte han mye av repertoaret og observerte dirigenter i større og mindre konfrontasjoner med koreografer.

– Jeg har forsøkt å tilstrebe å være et ja-menneske overfor danserne. Det er ofte ting går seg til når man er positiv i utgangspunktet, mener Skalstad, som dirigerte sin første ballett da han fortsatt var ansatt i operaorkesteret.

– Jeg studerte direksjon på Musikkhøgskolen og fikk dirigere én del av en tredelt ballettaften. Det var en kort ballett med bare strykere. Da det gikk bra, ble jeg spurt igjen.

Skalstad har hatt stor nytte av å jobbe med ballettrepetitørene og ballettmesterne, for å sette seg inn i hvordan danserne tenker.

– Musikere tenker takter og fraser, dansere tenker i helt andre musikalske perioder. Jeg er imponert over hvordan dansere lærer seg ting utenat. De er veldig gode på det. De er dessuten lydlig orientert og reagerer med en gang noe ikke stemmer musikalsk. Vi musikere har mye å lære av danserne. Jeg selv har lært mye, forteller Skalstad, og utdyper:

– Sett fra en musikers ståsted er det artig å følge hvordan danserne jobber helt uten penn og papir, alt går på innøvd kroppsspråksteknikk. De lærer kanskje litt slik en skuespiller gjør, de skaper en fortelling, leter etter meningen i det de skal fortelle og er opptatt av konteksten de står i. Mens en musiker ofte vil forholde seg til notebildet, sier Skalstad.

Arbeidet med balletten har utfordret ham til å gå bak partituret.

– Jeg mener å ha lært noe, å se musikken i en sammenheng, en mer auditiv tilnærming, frigjøre meg fra notebokstavene.

Konflikten mellom musikk og bevegelse

Det er konsentrert aktivitet bak hovedscenen. Danserne tørrtrener med hodet og kroppen, et stort lag av teknikere beveger seg målrettet med headset på hodet og kodespråk i små mikrofoner, en syerske retter på et av Henrik Vibskovs moderne kostymer, store tanker med vann venter på å fylle bassenget som skal trilles inn i andre akt. Det er blitt noen hjernerystelser under prøvene og snart kommer en fortvilet danser haltende inn med et skadet bein. Kanskje er morgendagens premiere spolert av et lite feiltrinn?

I grava testes den nyskrevne musikken, komponert av Mikael Karlsson. Noen partier overdøver dialogen på scenen, og nå er det prøve med deler av orkesteret.

– Var det bedre?

Skalstad snur seg mot Ekman, Karlsson og kobbelet av assistenter som henger over kanten. Besetningen skaleres ytterligere ned. Snart er alle fornøyde.

– Dette med dynamikk er normalt ikke et tema i ballett. Mens man i opera må jobbe med balansen mot scenen, kan orkesteret utfolde seg dynamisk i balletten, sier Skalstad.

Innen klassisk ballett er utfordringen heller å finne et tempo og en form som fungerer for danserne og som samtidig er organisk musikalsk.

– Noen ganger er det fysiske begrensninger som gjør at tempoet må ned, selv om dette kanskje ikke er et optimalt musikalsk valg. Da kan det være en utfordring å finne en musikalsk form som fungerer selvstendig og som samtidig funker for dem som danser.

Dirigent i speedo

I Ekmans absurde svanesjøunivers var tanken at Skalstad skulle dirigere i badebukse. Vel er han et ja-menneske, men et sted går grensa.

– Dirigere i speedo?

– He he, ja, det var den opprinnelige planen, men det fikk jeg heldigvis avverget. Jeg tror det ville vært katastrofalt for alle parter.

Mange kunstarter skal forenes i A Swan Lake, dans, musikk, sang, skuespill, film, lyssetting og scenografi. Alle parter må inngå kompromisser for at forestillingen skal bli levedyktig.

– Det at det er så mange uttrykk på en gang har kanskje vært den største utfordringen med akkurat denne oppsetningen. For eksempel vil Ekman gjerne dimme lyset så mye som mulig, men det sitter levende mennesker i grava som må se notene. I dag skal vi prøve noe helt nytt, jeg skal dirigere med en lysdiode i stummende mørke, forteller Skalstad.

Musikken er blitt til gjennom workshops med musikere, komponist og dirigent. Justeringene har vært mange underveis.

– Jeg er imponert over fleksibiliteten til orkesteret, sier dirigenten.

– Men på et tidspunkt må man bare sette en strek, si seg fornøyd.

A Swan Lake hadde premiere 26. april og spilles på Operaen fram til 24. mai. Samtlige forestillinger er utsolgt.

Jeg er imponert over hvordan dansere lærer seg ting utenat. De er veldig gode på det.

Per Kristian Skalstad

Per Kristian Skalstads tips

Håndverket kommer aller først. Scenisk musikk krever en svært god og virtuos dirigentteknikk. Man må være maksimalt ryddig.

Få solid erfaring som orkesterdirigent.

Se masse ballett, sett deg inn i repertoaret.

Det kan være lurt å knytte kontakt med pianister som spiller på ballettprøver.

Oppsøk ballettmiljøer.

A Swan Lake

Ballett av koreograf Alexander Ekman, kjent fra bl.a. Nederlands Dans Theater. Han har også scenografi på forestilingen.

Urpremiere på Operaen i Oslo 26. april.

Musikk: Mikael Karlsson.

Lysdesign: Tom Visser

Musikalsk ledelse: Per Kristian Skalstad

Per Kristian Skalstad

Dirigent.

Har dirigert samtlige norske orkestre, og er en mye brukt opera- og ballettdirigent.

Fikk sitt gjennombrudd som ballettdirigent under åpningen av Operaen i Bjørvika i 2008.

Jobbet som fiolinist før han ble dirigent, bl. a. i operaorkesteret, Det Norske Kammerorkester og Oslo Strykekvartett.

09.05.2014
08:49
27.08.2015 20:02

Per Kristian Skalstads tips

Håndverket kommer aller først. Scenisk musikk krever en svært god og virtuos dirigentteknikk. Man må være maksimalt ryddig.

Få solid erfaring som orkesterdirigent.

Se masse ballett, sett deg inn i repertoaret.

Det kan være lurt å knytte kontakt med pianister som spiller på ballettprøver.

Oppsøk ballettmiljøer.

A Swan Lake

Ballett av koreograf Alexander Ekman, kjent fra bl.a. Nederlands Dans Theater. Han har også scenografi på forestilingen.

Urpremiere på Operaen i Oslo 26. april.

Musikk: Mikael Karlsson.

Lysdesign: Tom Visser

Musikalsk ledelse: Per Kristian Skalstad

Per Kristian Skalstad

Dirigent.

Har dirigert samtlige norske orkestre, og er en mye brukt opera- og ballettdirigent.

Fikk sitt gjennombrudd som ballettdirigent under åpningen av Operaen i Bjørvika i 2008.

Jobbet som fiolinist før han ble dirigent, bl. a. i operaorkesteret, Det Norske Kammerorkester og Oslo Strykekvartett.