Fra Marked for musikk. Bildet fungerer her som et illustrasjonsfoto.

Fra Marked for musikk. Bildet fungerer her som et illustrasjonsfoto.

Lars Opstad

Ny undersøkelse: 90 prosent mangler produksjonsmidler til konserter for barn og unge

I en ny undersøkelse sier 90 prosent av utøverne at de mangler midler for å lage nye produksjoner til barn og unge. – Kritisk, mener produsent Linda Gjersøe Helseth.
21.10.2019
11:30
21.10.2019 11:30

frida@musikkultur.no

Dette kommer fram i undersøkelsen «Musikkproduksjoner for barn og unge – en kartlegging av produksjonsmiljøer i Norge». Den er gjort av Marked for musikk i samarbeid med Musikkultur, og er sendt ut til DKS-nettverket, kulturhus, festivaler, mindre arrangører og utøvere/ensembler. Undersøkelsen tar for seg produksjonsforholdene i hele landet.

Kan påvirke kvaliteten

På spørsmålet «Har dere nok ressurser til å produsere nye musikkproduksjoner for barn og unge?» svarer 90 prosent av utøverne at de mangler produksjonsmidler. 60 prosent mener å ha kompetansen på plass, mens 30 prosent hevder å mangle både midler og kompetanse på produksjon. Samlet svarer 80 prosent – både utøvere og arrangører – at de mangler midler.

– Dette er kritisk. Det er naturlig at silke tall kan påvirke kvaliteten på det som produseres, mener Linda Gjersøe Helseth, musikkprodusent i Vestfold fylkeskommune og programansvarlig for Marked for musikk.

– Det er et signal som noen langt over oss bør ta en titt på. Ønsker man gode produksjoner for barn og unge, må nasjonale kulturmyndigheter legge til rette for det med konkrete tiltak.

• Les også: Åtte av ti får spilleoppdrag etter Marked for musikk

Utøvere må gjøre ting de ikke kan

I morgen går Marked for musikk av stabelen i Larvik for tiende gang – Norges eneste nasjonale visningsarena for musikkproduksjoner rettet mot barn og unge.

Som programansvarlig ser Helseth flere hundre produksjoner årlig. Hun mener det er lengre mellom de virkelig gode produksjonene. I tillegg til nedleggelsen av Rikskonsertene – som var landets største produsent av barne- og ungdomskonserter – tror Helseth dette kan ha sammenheng med mangelen på midler.

– Har man ikke midler til å skaffe manusskribent eller koreograf, må man kanskje gjøre jobben selv. Dette er en tendens vi i programrådet ser: det er veldig mange gode musikere som kan sitt håndverk, men de er nødt til å gjøre ting de ikke kan.

For første gang fikk ingen norske musikkproduksjoner en YAM-pris under utdelingen av Young Audiences Music Awards tidligere i oktober. Dette er en internasjonal pris for musikkproduksjoner rettet mot barn og unge, som deles ut årlig.

– Dette kan være en tilfeldighet – eller det kan være et symptom på noe annet. Det som har vært fellesnevneren tidligere er at det har vært bredt samarbeid: gode utøvere, men også andre gode fagfolk. Jeg tror alltid at flere hoder fungerer bedre enn ett, sier Helseth.

Produseres ikke mindre enn før

Mengden av produksjoner har stort sett holdt seg jevn de siste årene, viser undersøkelsen. Totalt sier 41 prosent at de produserer like mye, 31 prosent produserer mer, og 28 prosent produserer mindre enn i 2017. Dette var året for den endelige utfasingen av Rikskonsertenes produksjoner. Blant utøverne er tallene nesten nøyaktig de samme. Det kan se ut som festivaler har en noe høyere produksjonsmengde enn tidligere, selv om svarprosenten er lav. Antall årlige produksjoner ligger på én til to for de aller fleste respondentene.

• Les også: Ny rapport om DKS: Kvalitetsarbeidet har svært ulike kår i kommunene

Mange ønsker seg nasjonal ordning for kvalitetssikring

Det har vært mye snakk om en nasjonal ordning som kan kvalitetssikre musikkproduksjoner for barn og unge. På spørsmålet «Hva er viktig for deg for at du på best mulig måte skal holde deg oppdatert om gode, nye musikkproduksjoner over hele landet?» svarer drøyt 50 prosent av utøverne at det er viktig eller svært viktig at det opprettes en slik ordning. I DKS-nettverket er andelen 82 prosent som svarer det samme.

• Les også: Rekordstor deltakelse på Marked for musikk

Anbefaler kunstnerisk råd

Helseth er blant dem som ser behovet, ikke minst med tanke på Kulturtankens nye søknadsportal. Den har gjort det enklere for utøvere å melde inn produksjoner, men Helseth opplever at søknadsmengden som kommer inn til fylkeskommunen er nesten uhåndterlig etter at portalen åpnet. Hun forteller at hun heller ikke er aleine om å synes det.

– Hvordan skal fylker og kommuner kvalitetssikre og håndtere alt dette? Ansette flere? Man bruker ikke hverandre – alle sitter og gjør den samme jobben, sier hun oppgitt.

Dette er enormt ressurskrevende, og gir økt byråkratisering og et dårligere resultat, mener Helseth. Hun presiserer at det gjelder både for utøvere og arrangører, som lettere går glipp av «gullet» i havet av søkere.

– Aller helst ville jeg hatt et nasjonalt kunstnerisk råd, som bruker tid på og setter seg godt inn i hver enkelt produksjon. Da kan bransjen holde seg oppdatert, og programforslagene bli håndtert på en grundig og rettferdig måte.

• Les også: I dag lanseres ny DKS-portal

Etterlyser nasjonalt nettverk

Det er anbefalinger, nettverk og egne erfaringer som er viktigst for å holde seg orientert om gode produksjoner, viser undersøkelsen. Hele 87 prosent oppgir dette som svært viktig eller viktig.

– Det er jo naturlig: folk trenger å møtes i en eller annen form, sier Helseth.

– Vi må få til et bedre samarbeid i Norge. Det trengs et nasjonalt nettverk der vi kan dele og vise fram det vi har, enten visningsarenaer eller andre møteplasser. Når det produseres gull i Finnmark, må Hordaland vite om det!

• Les også: Hva har regjeringen gjort for kunsten og kulturen?

• Undersøkelsen danner grunnlaget for panelsamtalen «Konserter for barn og unge – et felt i utforbakke?» under Marked for musikk 22. oktober. Denne samtalen er et samarbeid mellom Marked for musikk og Musikkultur. Den streames gjennom markedformusikk.no.

21.10.2019
11:30
21.10.2019 11:30