Et spørsmål om kvalitet: For Bærum kommune er kvalitet førsteprioritet. Bildet er fra forestillinga «The Forest of Grim» som spilles for andre og femte trinn denne høsten.

Et spørsmål om kvalitet: For Bærum kommune er kvalitet førsteprioritet. Bildet er fra forestillinga «The Forest of Grim» som spilles for andre og femte trinn denne høsten.

Pressefoto

Ny rapport om DKS: Kvalitetsarbeidet har svært ulike kår i kommunene

Det er stor variasjon i hvordan kommunene ivaretar kvaliteten i Den kulturelle skolesekken. Det viser en ny evaluering av de 12 direktekommunene.
20.11.2017
15:31
20.11.2017 15:31

marte@musikkultur.no

I oktober la Oxford Research fram rapporten «Nærhet, autonomi og demokratisering – en evaluering av direktekommuneordningen i DKS». Direktekommunene er kommuner som har tatt på seg hele ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) i sin kommune.

I rapporten er kvaliteten på ordninga et sentralt tema, og forskergruppa anbefaler at Kulturtanken vurderer å utarbeide felles rutiner for å kvalitetssikre DKS-tilbudet i kommunene. Vi kan også lese at det i hovedsak er byråkrater som har fått i oppgave å gjennomføre anbudsrunden for neste års skolesekkprogram.

– Det er veldig mange forskjellige måter å drive kvalitetssikring på i direktekommunene. Det er totalt sett få byråkrater, en liten nisje på få personer, som bestemmer hvilke møter barn og unge skal ha med kunst og kultur. DKS er et samarbeid mellom kunst- og kultursektor og skole, men hvor er skolesektoren i arbeidet med programmering og kvalitet? Det er veldig variabelt hvordan man driver kvalitetssikring, sier prosjektleder Elisabet S. Hauge i Oxford Research.

• Les også: Er det plass til Plopp i framtidas skolesekk?

Teksten fortsetter under bildet.

Har evaluert direktekommunene: Elisabet S. Hauge ved Oxford Research.

Har evaluert direktekommunene: Elisabet S. Hauge ved Oxford Research.

Pressefoto

– Når vi ut til de riktige kunstnerne?

I Bærum har de tatt kvalitetsarbeidet på alvor, sjøl om de gjerne skulle hatt noen felles nasjonale føringer å jobbe etter.

– Kvalitet er førsteprioritet, understreker Tom Wulff, avdelingsleder ved kulturskolen og DKS-koordinator i Bærum kommune.

Kommunen har en referansegruppe – et programråd – som består av rektorer fra barne- og ungdomsskoler, en lærer i grunnskolen, en ansatt fra biblioteket, sjefen for kulturvernavdelinga, sjefen for kulturhuset og de to DKS-koordinatorene, som begge har musikkbakgrunn.

– Vi har en søknadsfrist der alle kunstnere har anledning til å søke om å få sine prosjekter inn i DKS. Ved fristen 1. november fikk vi inn 170 søknader. Vi plukker ikke hele programmet fra søknadsbunken, men er også ute og henter inn produksjoner sjøl, forklarer Wulff, som nevner Marked for musikk som en arena for å plukke innhold.

Wulff mener den største utfordringa er å sikre kvaliteten i kunstartene de sjøl ikke er så sterke på. De vurderer derfor hvordan flere fagpersoner med kunstfaglig spisskompetanse kan involveres i kvalitetsarbeidet.

– Det gjelder for eksempel film. En annen problemstilling er: Når vi ut til de riktige kunstnerne? Får vi inn de riktige søknadene?

Bærum utbetaler for øvrig honorar etter den såkalte Akershus-modellen, som oppjusterte satsene i september i år.

• Les også: MFO arbeider for å sikre musikerjobber i Kulturtanken

Teksten fortsetter under bildet.

Kvalitet er førsteprioritet: Tom Wulff i Bærum.

Kvalitet er førsteprioritet: Tom Wulff i Bærum.

Privat

12 ulike skolesekker

Evalueringa av DKS i direktekommunene viser at Norge ikke bare har én skolesekk. Det er 12 direktekommuner i Norge og tilsvarende mange skolesekker, ifølge Oxford Research.

– Elever i Norge får et veldig ulikt møte med kunst og kultur, sier Elisabet S. Hauge, som understreker at dette ikke nødvendigvis er negativt.

– Det åpner også opp for en autentisitet i hver enkelt kommune, sier hun.

Evalueringa viser dessuten at direktekommunene har et tett og bredt samarbeid med skolen, lokale utøvere og institusjoner. Motivasjonen for å bli direktekommune er også som regel drevet av et ønske om større lokal forankring, utnyttelse av lokale ressurser og større eierskap til ordninga. Direktekommunene har flere lokale utøvere i sine DKS-program.

– Dette gjør også at man kan færre nasjonale og internasjonale produksjoner inn i skolene, påpeker Hauge.

Ifølge rapporten bidrar dette til mindre mangfold i kunst- og kulturtilbudene til elevene, samtidig som det er positivt for det lokale kunst- og kulturlivet.

• Les også: Statssekretær er ikke bekymra for musikken i Skolesekken

Kan ramme fylkesproduksjonene

Bærum var en av kommunene som, sammen med Asker og Ås, ble direktekommune så seint som i 2016. Rektor i Ås kulturskole, Alexander Krohg Plur, understreker at det er viktig å ikke skape vanntette skott mellom fylket og direktekommunen.

– Vi ønsker å ha et tett samarbeid med fylket. Vi tror dessuten at det ligger godt til rette for at direktekommunene kan samarbeide om et tilbud av høy kvalitet, og at direktekommunene er nærmere til å samarbeide med de andre kommunene i fylket om et godt tilbud i deres lokale tredjedel av DKS-tilbudet.

Krohg Plur ser at modellen med direktekommuner kan føre til et redusert DKS-tilbud fra fylkeskommunene.

– Nå er det fem direktekommuner i Akershus som samarbeider om å bygge opp en modell. Disse utgjør 44 prosent av skolebarna i Akershus fylke. Det at det er så mange direktekommuner, kan selvfølgelig svekke fylkesproduksjonene, påpeker han.

• Les også: Kulturtanken svarer om valg og framtidsutsikter

Teksten fortsetter under bildet.

Vil samarbeide: Alexander Krohg Plur i Ås.

Vil samarbeide: Alexander Krohg Plur i Ås.

Privat

Fylket er bekymra for varierende kvalitet

Cathrine Haakonsen, enhetsleder i DKS Akershus, er bekymra for at elevene i fylket kan få et skolesekktilbud av svært varierende kvalitet i framtida.

– Vi har forståelse for direktekommunenes begrunnelse når de ønsker å knytte egne skoler tettere opp til seg, og ha muligheten til å skreddersy produksjoner tilpasset skolens og elevenes behov. Samtidig ser vi med bekymring på at flere kommuner har avsatt så lite som en 30-50 prosents stilling til å ivareta hele ordninga lokalt i 2017. Det er forventa at kommunen sjøl skal skape nyproduksjoner innafor alle kunstfagene, legge opp turneer, videreutvikle og administrere ordninga. Vi er bekymra for at dette vil føre til at tilbudet til elevene i Akershus vil ha svært varierende kvalitet. Vi håper at Kulturtankens videre arbeid med å følge opp evalueringsrapporten, gjør at elevene igjen sikres det som var og er selve intensjonen med ordninga: Å gi kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet til alle elever i grunnskolen, uavhengig av hvilken skole de går på og hvilken økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn de har, sier Haakonsen.

Hun peker også på at nedleggelsen av Rikskonsertene har betydd at tilgangen på ferdigproduserte musikkproduksjoner har gått drastisk ned.

– Samtidig har Rikskonsertenes praksis med å utstyre produksjoner på veien med godt teknisk utstyr også blitt avviklet, og en betydelig kostnad og mye ekstra arbeid er påført både fylkeskommuner og direktekommuner. Uten at fylkeskommunen hadde lagt inn en betydelig egenressurs i arbeidet med Skolesekken, ville tilbudet til barn og unge i skolene blitt dårligere, hevder hun.

• Les også: Iram Haq til Kulturtanken

Teksten fortsetter under bildet.

Forståelse og bekymring: Cathrine Haakonsen i DKS Akershus.

Forståelse og bekymring: Cathrine Haakonsen i DKS Akershus.

Nina Hansen

Noen kommuner er for små

I evalueringa problematiseres også direktekommunenes mulige negative innvirkning på fylkesproduksjonene: «I intervjuene med koordinatorene fra fylkeskommunene hevdes det at når direktekommunene går ut av en abonnementsordning, blir det færre kommuner å dele utøvernes reiseutgifter på. Turneene til omreisende utøvere blir dermed dyrere. Fylkeskommunene er også kritiske til om strategier med å programmere utelukkende eller hovedsakelig lokalt utviklede produksjoner er for snevert med tanke på de overordnede nasjonale målene for Den kulturelle skolesekken (…). Å åpne for flere kommuner i direktekommuneordningen kan medføre ringvirkninger som bidrar til å forringe tilbudet i fylkeskommunenes og abonnementskommunenes skolesekktilbud», heter det i rapporten.

– Noen kommuner er for små til å bli direktekommuner. Kanskje må man ha en grense for hvor stor en kommunene skal være for å bli direktekommune, sier Elisabet S. Hauge.

• Les også: Rekordstor deltakelse på Marked for musikk

For tidlig å si noe om konsekvenser

Det er for tidlig for Kulturtanken å si noe om hvilke konsekvenser evalueringsrapporten får for direktekommunene.

– Rapporten danner grunnlaget for vårt videre arbeid med hvem som skal kunne bli direktekommune. Videre er den et viktig innspill til vårt pågående arbeid med målsetting for kvalitetsbegrepet i DKS, sier Ståle Stenslie, avdelingsdirektør for forskning og utvikling.

Teksten fortsetter under bildet.

For tidlig å trekke konklusjoner: Ståle Stenslie, Kulturtanken.

For tidlig å trekke konklusjoner: Ståle Stenslie, Kulturtanken.

Privat

Han trekker fram Kulturtankens framtidige digitale portal som viktig for å ta vare på kvaliteten på de ulike nivåene i DKS. Via portalen kan blant annet alle produksjoner vurderes ut fra de samme kriteriene.

– Hva er det mest positive og det mest bekymringsfulle ved rapporten?

– Rapporten får fram at mangfoldet av oppgaver er ivaretatt, og understreker det nære samarbeidet mellom kultur og skole, som er svært viktig. Utfordringer er at direktekommunene kan undergrave tilbudet til grunnskolene i fylket for øvrig, og at lokal kulturnæringsagenda potensielt kan komme i konflikt med de nasjonale målsettingene for DKS, sier Stenslie.

• Les også: Ikke glem fylkene, Rian

20.11.2017
15:31
20.11.2017 15:31