Bildet er av blåsere fra kulturskolen i Trondheim, fra da kulturskolen var 40 år i 2013, og er henta fra Norsk kulturskoleråds presserom. Vi bruker det her som et illustrasjonsfoto.

Bildet er av blåsere fra kulturskolen i Trondheim, fra da kulturskolen var 40 år i 2013, og er henta fra Norsk kulturskoleråds presserom. Vi bruker det her som et illustrasjonsfoto.

Thor Nielsen/Norsk kulturskoleråd

Ny rapport: Kulturskolen mangler politisk styring

Kulturskolen er Norges best bevarte hemmelighet, konkluderer en fersk rapport, som samtidig sier at kulturskolen mangler politisk styring.
23.09.2019
15:05
23.09.2019 15:05

marte@musikkultur.no

Rapporten «Kultur + skole = sant» er utarbeidet av Telemarksforsking og NTNU, og er skrevet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Den er en del av faktagrunnlaget bak stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur, som etter planen skal legges fram høsten 2020.

 – Kulturskolene er den viktigste opplæringsarenaen for barn og ungdom innen kunst og kultur. I arbeidet med stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur vil vi se på hvordan vi kan styrke kulturskolen, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

• Les også: Den må tidlig krøkes – om instrumentalundervisning av førskolebarn

Faller mellom to stoler i forvaltningen

Det er høye politiske forventninger til kulturskolens rolle i samfunnet, heter det i rapporten. Men disse forventningen følges ikke opp av formelle føringer i kulturskolepolitikken. Rapporten problematiserer blant annet at kulturskolen ligger under Kunnskapsdepartementet – et departement som regnes som et av de tyngste i forvaltningen. Her blir kulturskolen lett glemt mellom andre store oppgaver: «Vårt materiale tegner et tydelig bilde av et felt og et skoleslag som på mange måter faller mellom to stoler, der ingen riktig tar ansvar eller vet hvem som sitter med ansvaret for kulturskolen, noe som er uheldig. Vårt inntrykk er nemlig at Kulturskole-Norge ønsker tydeligere styringssignaler og politikk fra statlig hold,» står det i rapporten.

Det at kulturskolen ligger under Kunnskapsdepartementet, gjør også at Kulturdepartementet verken kan eller vil ta ansvar for denne delen av kulturlivet.

• Les også: Vil at kulturskolen eser ut og hjelper skolene

Store lokale forskjeller

Kulturskolen er like variert og mangfoldig som Kommune-Norge, både når det kommer til hvilke fagdisipliner som tilbys, andelen barn og unge som får ta del i tilbudet, og hvor viktige kulturskolene er i lokalsamfunnene. «I den ene enden av skalaen finner vi kommuner der kulturskolen er løftet høyt, er synlige i kommunale planer og skjermes når budsjettrammene blir trangere. Da profileres kulturskolen strategisk, både som mestringsarena, inkluderingsarena, og er samtidig et utstillingsvindu utad. I motsatt ende av skalaen finner vi kommuner som mangler visjoner for hva kulturskolen skal være. Her er det liten bevissthet rundt kulturskolen, og den nevnes ikke i kommunale delplaner. Der det ikke er politisk og administrativ støtte og engasjement, er det krevende å lede en kulturskole,» heter det i rapporten.

Kommuner med sterk økonomi prioriterer gjerne kulturskolen høyere enn kommuner med en svakere økonomi, men bildet er ikke entydig.

• Les også: Tar verden inn i kulturskolen

Kulturskolen er ikke for alle

Sjøl om visjonen til Norsk kulturskoleråd er en «kulturskole for alle», er ikke kulturskolen i praksis for alle. I skoleåret 2018/19 gikk litt over 13 prosent av alle norske barn i grunnskolealder på kulturskole. Omtrent halvparten av kommunene har ikke ventelister. I gjennomsnitt står 16 søkere på venteliste, men her er det også store lokale forskjeller.

Musikkundervisningen utgjør 82 prosent av tilbudet i kulturskolen.

• Les også: Er det mulig å oppnå både bredde og spesialisering i kulturskolen?

Omfattende materiale bak rapporten

Rapporten bygger på et omfattende kvantitativt og kvalitativt datamateriale fra intervjuer med til sammen 134 informanter fra feltet, dokumentstudier, registerdata, og tre surveyundersøkelser til alle landets kulturskoler, alle landets kommuner, samt elever og foresatte.

• Les også: Ventet seks år på kulturskoleplass

Konklusjoner fra rapporten

1. Kulturskolen er ikke for alle, selv om det er feltets hovedvisjon.

2. Kulturskolen er Norges best bevarte hemmelighet, på grunn av dårlig synlighet og markedsføring.

3. Kulturskolen er både skole-, kultur- og fritidsaktivitet, og det er vanskelig å prioritere én aktivitet uten å gå på akkord med kulturskolens grunnmodell.

4. Kulturskolene er preget av statisk organisering (og dynamisk etterspørsel). Det gjør det utfordrende å drive og styre kulturskoler.

5. Kulturskolene er preget av lokale forhold og tradisjoner. I mange tilfeller er det en styrke, men kan i andre tilfeller hindre innovasjon.

6. Kulturskolene er svært ulike, men har ofte de samme utfordringene.

7. Kulturskolen er preget av sin nære fortid som musikkskole.

8. Kulturskolene ønsker autonomi – og mer politisk styring.

9. Kulturskolen som sektor mangler politisk styring.

10. Kulturskolen er i en transformasjonsfase, der digitalisering og demokratisering er viktige komponenter.

23.09.2019
15:05
23.09.2019 15:05