Ny metodikk: Martin på sju år får undervisning av Julia Katarzyna Leikvoll, som mener instrumentalpedagoger kan ta lærdom av skolens lese- og skriveopplæring.

Ny metodikk: Martin på sju år får undervisning av Julia Katarzyna Leikvoll, som mener instrumentalpedagoger kan ta lærdom av skolens lese- og skriveopplæring.

Privat

Notelesing: – La deg inspirere av skolens lese- og skriveopplæring

– Mange kulturskolelærere mangler en effektiv metodikk for noteopplæring, mener Julia Katarzyna Leikvoll. Hun har utvikla et nytt læreverk, basert på skolens lese- og skriveopplæring.
11.04.2018
08:43
04.04.2018 11:28

marte@musikkultur.no

– Kunnskap om effektive og forskningsbaserte metoder kan bidra til at flere barn synes notelesing er gøy, og ikke noe de trenger å streve med, sier Julia Katarzyna Leikvoll.

Hun mener at noteopplæring bør ha en større plass i utdanninga av instrumentalpedagoger.

– I 2009 skrev jeg en master om det samme emnet. Da sendte jeg ut et spørreskjema til alle pianolærerne i Hordaland. Bare åtte prosent svarte at de hadde mye kunnskap om noteopplæring. Det kan tyde på at mange bruker sin intuisjon og ikke tenker så mye over hvordan man kan lære barn å lese noter mest mulig effektivt, påpeker Leikvoll.

Hun har undervist piano i kulturskolen i mange år og er førsteamanuensis i PPU ved Griegakademiet.

• Les også: Elevene lærer noter gjennom kroppen

– Har stått stille siden 50-tallet

For mange musikanter er avkodinga av et notebilde et mysterium, sjøl etter mange år med instrumentet. Hvorfor er det sånn?

Julia Katarzyna Leikvoll mener at grunnen ligger i at få instrumentalpedagoger har en bevisst metodikk for noteopplæring, og at både lærebøker og undervisning henger igjen i en mange tiår gammel tradisjon.

– Hvis man ser på undervisningsbøker i lesing og skriving fra 50-tallet, er de helt annerledes enn dem som brukes i dag. I grunnskolen blir ny forskning aktivt brukt i utforminga av lærebøker, metodikk og undervisning. Sammenligner man dagens noteopplæringsbøker med dem som kom ut på 50-tallet, er den største forskjellen at dagens bøker har mer innbydende layout og finere farger. Hvordan de ulike elementene introduseres, er forholdsvis likt, sier Leikvoll.

Hun tror at mange instrumentalpedagoger ikke kjenner til forskninga som finnes om noteopplæring.

– Vi må ta i bruk kunnskapen om hvordan barn best lærer å lese noter, og bruke denne i praktisk undervisning.

Teksten fortsetter under bildet.

Har forska på noteopplæring: Julia Katarzyna Leikvoll.

Har forska på noteopplæring: Julia Katarzyna Leikvoll.

Aleksandra Habior

Lesing og skriving – to sider av samme sak

Leikvoll har sjøl bidratt til forskninga på noteopplæring gjennom sitt doktorgradsarbeid «Lytt, skriv, spill: Om notelesingsferdigheter hos pianoelever på nybegynnernivå», som ble ferdigstilt i fjor. I april blir læreverket, som er basert på doktorgraden, lansert under den internasjonale EPTA-konferansen for pianopedagoger.

Både i avhandlingen og i læreverket har Leikvoll latt seg inspirere av lese- og skriveopplæringa i skolen, samt tilgjengelig forskning på noteopplæring.

– Den mest sentrale forskjellen på tradisjonell noteopplæring og dagens lese- og skriveopplæring i grunnskolen, er at lesing og skriving er to sider av samme sak. Ingen barn lærer å lese, uten samtidig å skrive. Når barn blir presentert for nye bokstaver bruker de visuelle, taktile og auditive virkemidler. Hvis de for eksempel skal lære bokstaven o, synger de kanskje en sang om Ole, de finner ord som begynner og slutter med språklyden o, de gjenkjenner illustrasjoner av ting som har bokstaven o i seg, og ser sammenhenger og helhet, framfor kun enkeltbokstaver. Forståelsen er viktig, påpeker Leikvoll.

Et helt sett av virkemidler brukes altså for å automatisere lesinga.

– Dette synes å mangle i noteopplæring. Her er det: «Dette er en C. Spill en C», sier forskeren og pedagogen.

Må se struktur og helhet

I læreverket Maurizio i Pianodalen har Leikvoll tatt følgene av sin egen erfaring og forskning. Det har blant annet ført til at der de fleste læreverk i piano begynner med å introdusere tonene i skalarekkefølge: C, D, E, og så videre, starter Leikvoll med treklangen C-E-G.

– Skalatenking er ikke noe mer intuitivt for små barn, enn andre systemer. Jeg har valgt å gå utfra harmonikken, som er spesielt viktig for pianister. Vi starter med en durakkord, som alt bygges videre fra. Jeg er opptatt av musikalsk forståelse på grunnivå, stykkenes stillas. Forskning viser at gode notelesere ser på strukturer og helhet, framfor enkeltnoter, forteller Leikvoll.

• Les også: Annerledes, morsomme og viktige pianohefter

Høre, så lese

I likhet med skolens lese- og skriveopplæring, står skriving sentralt i metoden. Læreverket er todelt, med én spillebok og én arbeidsbok.

– I arbeidsboka kan eleven jobbe med enkeltnoter, skrive ned kjente og ukjente sanger, komponere, harmonisere melodier, øve på å lese og skrive rytmer, det vil si bruke skriving parallelt med spilling, forklarer Leikvoll.

En annen viktig forskjell på lese- og skriveopplæring og noteopplæring er at barna kan snakke språket før de går løs på å lese og skrive det. Derfor er Maurizio i Pianodalen bygd opp rundt gehøret. Bruk av improvisasjon, transponering, flere dur- og molltonearter og tekniske øvelser, skal gi eleven mulighet til å oppleve musikken og instrumentet i praksis og trene opp fingrene før noteopplæringa begynner.

– Når eleven kan spille flere sanger som inneholder en tone, kan synge tonen, og skrive den ned, først da møter hun den i et stykke som skal spilles etter noter, forteller Leikvoll, som mener det er sentralt å bevisstgjøre elevene på hva de kan.

– Forskning har vist at nybegynnere som kan verbalisere sin kunnskap spiller bedre enn elever som ikke kan sette ord på det de kan. Læreverket gir derfor plass til samtaler mellom lærer og elev.

Spørsmål som kan stilles elevene er: Hvor ligger noten G i notesystemet? Hvilke takter er like?

20 minutter – er det nok?

I skolen bruker elevene mange timer på å lære en ny bokstav. De jobber jevnt og hver eneste dag.

– Hvordan skal kulturskolelæreren gjøre eleven til en sterk noteleser på 20 minutter i uka?

– Jeg har sjøl vært kulturskolelærer i snart 20 år og veit hvor vanskelig det er å jobbe med alle disse aktivitetene på den korte tida. Metoden er derfor lagt opp til å være effektiv. Alle de gehørbaserte sangene er utforma med huskelapper, der det for eksempel kan stå: «C-dur skala – ned – opp», slik at det skal være mulig for elevene å huske dem etter timen. Noteskrivinga er tenkt som hjemmelekse. Alle aktivitetene som kan hjelpe eleven å lese og spille et nytt stykke er nedtegnet ved siden av stykket i spilleboka.

Det følger også med en detaljert lærerveiledning som skal gjøre det lettere for læreren å legge opp timene. Jeg håper dette kan inspirere pianopedagogene til å bruke noe av den enorme kunnskapen som finnes på feltet lese- og skriveopplæring, sier Leikvoll.

• Les mer om noteopplæring i Fagintervjuet med Julia Katarzyna Leikvoll, i papirutgaven av Musikkultur, nummer 3-2018.

11.04.2018
08:43
04.04.2018 11:28