STOR INTERESSE: Omlag 50 personer møtte fram for å fortelle statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag hvordan de mener korfeltet bør utvikles.

STOR INTERESSE: Omlag 50 personer møtte fram for å fortelle statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag hvordan de mener korfeltet bør utvikles.

Wenche Nybo, KUD

Mye kan bli bedre i kor-feltet

Bedre organisering, bedre støttesystemer, flere dirigenter. Kor-Norge framstår som ganske samlet i hva som er viktig for framtida.
11.09.2015
14:23
11.09.2015 14:23

mona@musikkultur.no

– Grunnen til at regjeringene gjennom flere år ikke har skapt en korpolitikk er at korfeltet selv ikke har samlet seg om hva det vil, konstaterte Stefan Sköld, direktør for Kristiansand Symfoniorkester. Han var en av rundt 50 personer som møtte opp i Kulturdepartementet tidligere denne uka for å fremme sine ønsker for hvordan korfeltet bør utvikles. Det skal være om lag 250 000 korsangere i landet. Mangfoldet er stort, og tilsynelatende ulike aktører som Ung kirkesang, Oslo Fagottkor og Østnorsk Jazzsenter var representert i salen, sammen med en rekke musikk- og kororganisasjoner og flere semiprofesjonelle vokalensembler.

Klare ønsker

Så viste det seg at feltet var ganske samlet likevel, når de ulike aktørene fikk si hva de ønsket seg av regjeringens framtidige korstrategi: Bedre økonomisk forutsigbarhet, målretta utvikling av noen profesjonelle kor og mer satsing på dirigenter er noen av tingene på ønskelista.

Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag hadde invitert Kor-Norge til innspillsmøte, og understreket i møtet at regjeringa virkelig ønsker å styrke korene, helst uten å skape voksesmerter. Ambisjonen er å ha en kor-strategi ferdig i løpet av kort tid.

– Kor er underholdning, folkehelse og kunst, erklærte han og uttrykte oppriktig glede over det store antallet frammøtte.

Pyramidemodellen

Stefan Sköld grovskisserte sin drømme-strategi for korfeltet, og fant inspirasjonen i idretten.

– Korbevegelsen er Norges nest største folkebevegelse. Den største, idretten, er organisert i en pyramide med profesjonelle på topp og flere nivå av amatører under, sa Sköld. Han skisserte en firetrinns pyramide for kor i Norge, som han mente vil gjøre det enklere å definere ulike behov på de ulike nivåene. Sköld oppfordret til å rydde i begreper, og til at det må gå an å ha en liten elite øverst i pyramiden, av helprofesjonelle kor med fulle, faste stillinger.

– Vi har e t t profesjonelt kor i Norge, og det er Operakoret. Det er selvsagt at det er på tide at Norge får et profesjonelt konsert-kor. Det bør være koblet til hovedstaden og til en eksisterende institusjon, sa Sköld, og understreket at det ikke var nok. Han viste til at det finnes sju proffe symfoniorkester i Norge.

– Det er på tide å la regionene utvikle profesjonalitet også innen kor. Men ikke ved å erklære en eksisterende institusjon for profesjonell. Regionale profesjonelle kor må bygges opp fra bunnen, sa Sköld.

Mangler dirigenter

Sköld fikk utbredt støtte fra salen. Et samlet felt ønsker en eller annen form for profesjonelle kor velkommen, selv om organiseringen ikke ble diskutert. Flere av korene som var representert er semiprofesjonelle eller har et ønske om å bli profesjonelle, eller om å etablere et profesjonelt kor i tilknytning til orkestrene.

Fra Stavanger kom et nødrop om de større ringvirkningene av å ikke ha noe lokalt profesjonelt kor.

– Fordi det er få jobber for sangere i området, er det svært vanskelig for alle kor å finne kvalifiserte dirigenter, sa Jørn Snorre Andersen, dirigent for Stavanger Vocalensemble.

Nettopp dirigentproblematikken ble fremhevet fra bortimot alle: Det er vanskelig å finne kvalifiserte dirigenter til alle kor som trenger det, og det er vanskelig å utdanne kordirigenter. Departementet ble tydelig utfordret til å ta med dirigentutvikling i strategien videre.

Smartere støtte

De nær-profesjonelle korene samlet seg om en oppfordring til bedre orden når det skal søkes støtte. Frustrasjon over mange ordninger med ulike krav til søknadene ble påpekt av Eli Feiring fra Ensemble 96, som var klar på behovene:

– Vi ønsker oss større forutsigbarhet i tilskuddsordningene, for å kunne planlegge flere enn ett år om gangen. Dessuten at tilskuddsordningene samordnes bedre. Det er utrolig ressurskrevende å søke på mange små tilskudd, og det ville hjulpet for eksempel at alle ba oss sette opp budsjetter og regnskap på samme måte, sa Feiring.

Martin Borgenes i Norges Korforbund administrerer nesten 5 millioner kroner i år til aktivitetsmidler for amatørkor, og minnet om at de aller fleste kor-konserter i Norge går med underskudd, som dekkes av korkassa.

– Vi må huske at de aller fleste kor i Norge ikke er profesjonelle, og noe av det viktigste for en korstrategi må være å gjøre det bedre for dem – for et vanlig norsk bygdekor, sa Borgnes.

11.09.2015
14:23
11.09.2015 14:23