Privat

«Musikklinja må legge bedre til rette for øving på instrumentet»

MIN MENING: Liedutvalget er i gang med å se på struktur og innhold i videregående opplæring. Musikklinjas nye læreplan bør ivareta de utøvende fagene på en bedre måte, skriver Karen Ræder.
21.03.2018
10:27
20.03.2018 09:15

1. mars var det søknadsfrist for videregående skole. Tiendeklassinger landet rundt har sittet og lurt på hvilken studieretning de skal velge. Gutten som synger med hårbørsten foran speilet, jenta som øver i timevis på pianoet, bandmedlemmet som begynte å spille for et år siden, og EDM-entusiasten som lager «russelåter». Valgte de musikklinja? Hva kan musikklinja i så fall gi dem? Kan musikklinja tilby mulighet for faglig fordypning, utvikling og fellesskap for alle?

• Les også: Flere vil gå Musikk, dans og drama

Musikklinja i spagat

Svaret er både ja og nei. Musikklinja står i en spagat. Alle som har forsøkt å tøye bena i hver sin retning, vet at det strammer. På den ene siden skal musikklinja være et tilbud til interesserte som ønsker å fordype seg i musikkfag, men samtidig ønsker generell studiekompetanse. På den andre siden skal musikklinja ivareta dem som ønsker å satse videre på musikken i høyere utdanning. Felles for alle er at de får «full pakke» fellesfag i tillegg til programfagene. Det gir elevene fem ekstra skoletimer i uka, sammenliknet med en elev på studiespesialiserende. Disse fem timene får de ingen ekstra uttelling for i poengberegningen ved opptak til universiteter og høgskoler.

• Les også: Musikkopplæring eller amatør-kos?

Skal kvalifisere til høyere musikkutdanning

Å velge musikklinja er likevel ingen blindvei om man ønsker å gå videre med andre fag enn musikk i høyere utdanning. Elevene får solid dannelse gjennom fordypning i musikkfag og fellesfag. Musikklinja skal også gi elever som har et høyt faglig nivå og motivasjon mulighet til å kvalifisere seg til høyere utdanning i musikk. Musikklinja gir elevene 45 minutter undervisning på hovedinstrument i uka. Tilbudet er landsdekkende og gratis. Man har mulighet til å tilrettelegge for spesielt interesserte og faglig sterke elever gjennom 25 prosentregelen. 25 prosentregelen gir mulighet til å omdisponere inntil 25 prosent av tiden i andre fag til hovedinstrument og øving. Med god arbeidsdisiplin og tilrettelegging fra skolens side, er det mulig å få øvd nok til å kvalifisere seg til utøvende studier. Samspill med andre elever på høyt nivå kan det derimot være vanskelig å legge til rette for på den enkelte skole. «Talenttilbud» i høyere utdanning, sommerkurs og seminarer er viktige supplement til musikklinjas samspillsundervisning.

• Les også: Musikklinja trenger fornying

«Folkehøyskoleeffekten» – et viktig fortrinn

Musikklinja tar i mot elever med svært ulik bakgrunn og faglige forutsetninger. De fleste kommer ikke til å bli musikere. Skolen må balansere mellom å stille overkommelige krav til gjennomsnittseleven og det å skape en kultur for å stå på og legge inn ekstra innsats for de elevene som kan og vil. Denne balansen kan være vrien å oppnå. Å skape en øvekultur blant elevene, handler om tilrettelegging fra skolen, men også om elevene selv. «Folkehøyskoleeffekten», at elevene kan motivere hverandre, lære av hverandre og gi hverandre tilhørighet, er en sterk kraft som bidrar til danning og modning. Folkehøyskoleeffekten er en av musikklinjas viktigste fortrinn. For at denne effekten skal bli en faglig kraft, ikke bare tøfler og tekopper, trenger man et tilstrekkelig antall faglig sterke elever på skolen. Faglig sterke elever søker seg til skoler som tilrettelegger for spesialisering og faglig spissing.

• Les også: Pilotsamarbeid med vinneroppskrift

Avhengig av å tiltrekke seg faglig sterke søkere

Musikklinja er en del av det offentlige skolesystemet i Norge, og har ansvar for å sørge for at flest mulig elever fullfører og består videregående opplæring. Det vil alltid være elever på musikklinja som har dårlige faglige forutsetninger og psykiske vansker. Å organisere opplæringa i fagene slik at man gir alle elevgrupper et optimalt tilbud, handler om å ha en fleksibel organisering av fagene, gjennom for eksempel periodisering og differensiert undervisning. Det er viktig at skolens ledelse forstår dette. Musikklinja er avhengig av å tiltrekke seg faglig sterke søkere for å fungere godt. Den vanskelige spagaten handler blant annet om å balansen mellom hensynet til faglig spesialisering, hensynet til allmenndanning av hele elevgruppa og at flest mulig skal fullføre og bestå. Her vil det alltid være konflikter og motsetninger som må veies mot hverandre.

• Les også: Bekymret for lavt nivå på elevene

For mye teori?

Gjør dagens læreplan motsetningene mellom faglig spissing og allmenndanning større? I diskusjonen om musikklinjas struktur og innhold blir det hevdet at det er for lite tid til utøvende fag og spesialisering på instrument. Mange mener at musikklinja har en overvekt av teoretiske fag, og at disse fagene tar tid og fokus fra hovedinstrument.

Utøvende fag i musikk har liten plass på timeplanen. Kravene til generell studiekompetanse gir mange små fellesfag, særlig på vg2. Krav til andrefremmedspråk fratar en del elever mulighet til fordypning på vg3. Det er overlappende mål i fag som historie og musikk i perspektiv. Musikklinjas nye læreplan bør ivareta de utøvende fagene på en bedre måte, legge bedre til rette for øving på instrument og gi elevene større valgfrihet enn i dag når det gjelder spesialisering i deler av musikkfaget.

• Les også: Musikklinjer uten klassiske bassister

Fordypning i programfag bør tillegges mer vekt

Liedutvalget er i gang med å se på struktur og innhold i videregående opplæring. Det innebærer også et nytt blikk på hva som skal kreves for å gi generell adgang til høyere utdanning. Det er på tide! Det bør legges mer vekt på estetiske fag og et bredere kunnskapssyn i den nye generelle studiekompetansen. Det bør stilles krav om minst ett estetisk fag i fagkretsen. Fordypning og dybdelæring i programfag bør tillegges mer vekt enn i dag ved opptak til høyere utdanning. Så gjenstår det å se om det politiske Norge er klar for det.

Karen Ræder, lærer og tillitsvalgt ved MDD-linja på Rud videregående skole, styremedlem og leder i Norsk fagråd for MDD (2013-17)

21.03.2018
10:27
20.03.2018 09:15