MENINGSLØS LYTTING: Det finnes faktisk mennesker som ikke får noe ut av å høre på musikk.

MENINGSLØS LYTTING: Det finnes faktisk mennesker som ikke får noe ut av å høre på musikk.

iStock/Illustrasjonsfoto

Musikalsk anhedoni: De som ikke liker musikk

Musikk betyr mye for mange, men tre til fem prosent av befolkningen mangler en kobling i hjernen som lar dem nyte musikk, viser forskning.
03.07.2020
09:52
03.07.2020 09:52

frida@musikkultur.no

De aller fleste mennesker finner glede i musikk – både aleine og som del av fellesskap. På trening, på fest og konserter, aktivt og passivt: musikk er en stor del av sosiale sammenkomster.

Les også: Er musikk et universelt språk? Ja, mener forskere

– Musikk sier dem ikke noe

Men finnes det noen som rett og slett ikke finner glede i å lytte til musikk?

Absolutt, ifølge den danske vitenskaps- og forskningssiden videnskab.dk. Det finnes nemlig en diagnose som heter musikalsk anhedoni, og man regner med at den rammer tre til fem prosent av befolkningen. Det er ikke lett å vite hvem disse er. De er for eksempel ikke mindre musikalske enn folk flest, og kan tvert imot være mer musikalske enn gjennomsnittet.

– Folk med musikalsk anhedoni behøver ikke være tonedøve eller noe slikt, og de hører ikke nødvendigvis melodier og rytmer på en annen måte. Musikk sier dem bare ikke noe, forteller forsker og jazzmusiker Peter Vuust til videnskab.dk.

Forvirret og fortvilet

Musikk spiller en avgjørende rolle i ulike typer sosiale sammenkomster, og den er også en identitetsmarkør. Folk med musikalsk anhedoni kan føle seg misforstått, forvirret og fortvilet, og vil ofte prøve å unngå sosiale sammenkomster der musikk spiller en avgjørende rolle, skriver videnskab.dk.

Forsker Peter Vuust snakket med én som hadde diagnosen, og forteller at:

– Han holdt det for seg selv, da folk simpelthen ikke forsto det.

Les også: Musikk hjelper språkutviklingen til hørselshemmede

Musikk gir vanligvis dopamin

Å nyte musikk er en abstrakt form for nytelse, litt forskjellig fra nytelsen man får av mat. Sistnevnte er en konkret mekanisme kroppen har for at man skal overleve: når man stiller sulten ved å spise, utløser hjernen dopamin som «belønning». Men ifølge Noelia Martínez Molina ved Universitetet i Helsinki, som har forsket på musikalsk anhedoni, følger begge formene for nytelse det samme mønsteret. Det dreier seg om samspillet mellom sansene våre og hjernens belønningssystem.

Når det gjelder musikk, er nytelsen nemlig avhengig av den delen av hjernen som håndterer lyd: den auditoriske hjernebarken.

Mangler en hjerneforbindelse

– Forskningen vår har vist at folk med musikalsk anhedoni ikke har den samme interaksjonen mellom den delen av hjernen som behandler lyd og hjernens belønningssystem, sier Martínez Molina til videnskab.dk.

Den manglende forbindelsen gjør at disse har lite aktivitet i hjernens belønningssystem når de hører på musikk. Og når dopaminet uteblir, forsvinner den følelsesmessige reaksjonen.

Martínez Molina sier til videnskab.dk at man ennå ikke vet hvorfor eller hvordan diagnosen oppstår. Hun er i gang med å forske på om diagnosen er genetisk betinget.

Les også: Ny viten: Smarte folk lærer musikk fortere

03.07.2020
09:52
03.07.2020 09:52