Mer næringsliv i kunsten

Kunstnere skal hjelpes til å bli bedre næringsdrivende, var hovedbudskapet fra kulturminister Thorhild Widvey under mandagens bransjetreff for frilansmusikere.
02.04.2014
13:31
27.08.2015 20:02

– Det er viktig for Norge å satse på kulturelt og kreativt entreprenørskap. Vi må tilrettelegge for morgendagens arbeidsliv, og jeg tror mye av utviklinga vil foregå på kulturfeltet. En stor del av kulturlivet består av kunstnere som er selvstendig næringsdrivende, sa kulturminister Thorhild Widvey til de bortimot 100 som var samlet til MFOs bransjetreff for frilansere i Oslo mandag.

Kulturministeren snakket til en forsamling som setter pris på regjeringens ambisjoner om å satse på det frie feltet, men som venter spent på hva det skal innebære i praksis. Hun var opptatt av næringspotensialet til frilanskunstnere, og la vekt på at det må være mulig for kunstnere å tjene penger på kunsten. Mye av finansieringen må skje utenfor staten, men det offentlige skal også finansiere - ved å legge tilrette for kunst som ikke har et næringspotensial. 

– Det vil ikke være bærekraftig at staten finansierer alle som vil være kunstnere, sa Widvey.

Hun fikk flere konkrete innspill underveis på hva som er problemområder for den som vil leve som frilansmusiker eller -kunstner. Innspillene var preget av et ønske om at politikerne engasjerer seg i kunst og kunstnere, og en skepsis til næringstenkningen og fokuset på å trekke mer private midler inn i kulturlivet.

Komponist og vokalkunstner Maja Ratkje siterte den svenske Kulturanalys-rapporten fra 2013 som konkluderte med at næringslivets interesser ikke verner om kulturens mangfold. Ratkje oppfordret kulturministeren til å ta den konklusjonen med seg inn i alt videre arbeid med kulturfinansiering. 

– Jeg er glad for at kulturministeren bruker ordet mangfold, og ønsker å minne om at kunsten er viktig for kunstens skyld, sa Ratkje.

Næringspotensial

Widvey var bedt om å si noe om hvordan man skal kunne leve som kunstner. Hun la først og fremst vekt på mulighet til å drive som næringsdrivende. Hun varsler en ny retning i kulturpolitikken, der koplingen mellom kultur og næring er sentral, og snakket om viktigheten av å forenkle regelverket for næringsdrivende, og styrke muligheten for entreprenørskap også i kulturlivet. 

– Flere kunstnere må kunne operere kommersielt. Salg av egne produkter bidrar til selvstendighet og økonomisk frihet for den enkelte kunstner, sa Widvey, og understreket at det er viktig å styrke kompetansen i entreprenørskap, slik at kunstnere kan bli gode til å selge produktene sine.

Slagverker Eirik Raude problematiserte dette, og fortalte om lav betalingsvilje for musikk.

– Det er sikkert mange grunner til at betalingsviljen er lav. Det er mange kunstnere som vil levere – og prisen presses ned. Mange festivaler slåss om samme penger og sponsorer. Og det vil gjelde med private sponsorer også: Selv om vi sier at pengene skal komme fra private, skal pengene komme fra samme kultursponsorer, sa Raude.

Flere om beinet

Anne-Britt Gran, som forsker på kulturøkonomi ved BI, bekreftet at det blir flere om beinet – om stipender, om sponsorer og om offentlige kroner. Sysselsettingveksten i kulturnæringene var på 200 prosent sist den ble målt. Samtidig viste hun til at konsertmarkedet har stagnert - like mange går på konsert som i 2008, men de går færre ganger.

– Det er ingenting som tyder på at vi trenger flere konserter og produksjoner. Jeg er sikker på at stagnasjonen har med digitaliseringen å gjøre. Tidsbruken i befolkningen går fra liveopplevelser til nett, sa Gran.

Hun fremholdt at musikkfeltet allerede er best av kulturfeltene til å bruke private sponsorer. I en undersøkelse rett etter finanskrisen svarte en av tre musikere at de hadde hatt oppdrag for bedrifter. Musikkfeltet har hatt vekst i sponsormarkedet, men den stagnerer også, ifølge Gran. Hun rådet musikere til å bli flinkere til å selge også annen kompetanse enn den musikalske.

Kunnskap trengs

Først og fremst trengs kunnskap, mente Widvey, slik at framtidas kulturpolitikk kan skapes ut fra det.

– Derfor oppretter vi et helt nytt kunnskapssenter nå. Senteret skal legge aktivt til rette for økt finansiering i norsk kulturliv og skaffe utvidet kunnskap om kultur og næringssamarbeid.

Det er også, som kjent, satt i gang en undersøkelse om kunstnerøkonomi og økonomiske muligheter.

– Men å sikre kunstnere muligheter til å leve av kunst handler ikke bare om økonomi. Vi må også sørge for at de juridiske rammebetingelsene er gode nok, gjennom for eksempel beskyttelse av åndsverk. Vi har nettopp lagt fram forslag til styrking av åndsverksloven, for å sikre at musikere kan få inntekter av musikken gjennom hele sin levetid, sa Widvey.

Hun la vekt på at de som må svare på spørsmålet om hvordan kunstnere kan tjene penger på kunst, er kunstnerne selv.

– Det er deres ideer og tanker som trengs for å tenke nytt, sa Widvey henvendt til salen, og understreket at Kulturdepartementet nå vil ha alle mulige innspill fra kunstnerne selv for å forme framtidas kulturpolitikk.

– Jeg ønsker en kritisk og åpen debatt med kunstnergruppene. Døra vår er åpen – vi er utrolig interessert i direkte innspill. Ta kontakt! sa Widvey.

Ønsker meninger

Kulturministeren presiserte at hun vil overlate de kunstneriske ambisjonene til kunstsektoren sjøl.

– Kulturpolitikken skal legge til rette for kreativt mangfold – den skal ikke realisere politikernes kunstneriske visjoner, men kunstnernes egne. Kvalitet utvikles i meningsutvekslingene der kunstneraktiviteten foregår, sa hun.

Leder Peder Horgen i Norske dansekunstnere uttrykte bekymring over dette. Han ønsket åpne politiske prosesser, for eksempel om prioriteringene i Kulturrådet, ikke minst fordi det gir kunstnerne og kunstnerorganisasjonene mulighet til å påvirke.

– Politiske prosesser er transparente og demokratiske. Vi anser politiske føringer for et naturlig og sunt utslag av kunstnernes mulighet til å påvirke egen bransje, sa Horgen.

Mangfoldig

Etter at kulturministeren var gått, diskuterte frilanserne seg imellom under tittelen «Hvor trykker skoen».

Trommeslager Tollef Østvang var opptatt av hva det innebærer av arbeidsoppgaver å være frilansmusiker, og at det er et yrke som krever mye mer enn å spille.

– Jeg driver med booking, planlegging, logistikk, promotering og søknadsskriving. 2013 var mitt første år som frilanser, og jeg spilte 62 konserter i 11 ulike land. For å gjennomføre dem har jeg sendt 84 søknader, kjøpt i underkant av 200 flybilletter, maila og ringt 150-200 klubber og festivaler. Det er en veldig sammensatt arbeidsdag – og jeg sper på med nattevakter i helsevesenet attpåtil, sa Østvang.

Vokalkunstner Maja Ratkje pekte på at det kreves en annen mentalitet for å drive næring enn for å være kunstner.

Bratsjist Mari Giske var opptatt av at det må være mulig å leve som musiker i Norge, og ønsket seg først og fremt verdsetting og anerkjennelse som frilanser, og større satsing på frilansere – ikke minst i egen organisasjon.

– Det er fint at vi får billigere sjukeforsikring. Men det er dråper i havet. Nå har vi diskutert Nav og Skatteetaten i mange år. Jeg ønsker at vi skal bruke MFO-landsmøtet til høsten til å markere et skille i frilanspolitikken til MFO, sa Giske, og ønsket seg en sentralt plassert stilling i MFO viet frilansinteresser.

Saksofonist Rolf-Erik Nystrøm understreket viktigheten av at politikerne ser på kunst som viktig.

– Etterspørsel etter kunst er ikke noe som bare er der. At kunst skal være næring går imot kunstens rolle som utfordrer og alternativ, sa Nystrøm.

02.04.2014
13:31
27.08.2015 20:02