GOD KJEMI: Trombonistene i Operaen har alltid hatt en kultur for å støtte hverandre. F.v.: Torgrim Grong, Jarl Boye Hansen, Ola Rønnow og Rune Gundersen.

GOD KJEMI: Trombonistene i Operaen har alltid hatt en kultur for å støtte hverandre. F.v.: Torgrim Grong, Jarl Boye Hansen, Ola Rønnow og Rune Gundersen.

Marte Bjerke

Mentalt press i orkestrene

Å spille i orkester krever sterk psyke. Presset kommer først og fremst fra kolleger og dirigent. Trombonerekka i Operaen veit viktigheten av å ta vare på hverandre.
03.06.2014
08:29
27.08.2015 20:02

marte@musikkultur.no

Orkestermusikere tilstreber perfeksjon på podiet uke etter uke. Kravene til prestasjon er høye. Det tyngste presset kommer ikke fra publikum i salen, men fra musikerne sjøl.

– Jeg opplevde at musikerne så på publikum som en positiv drivkraft som var ønsket og må til for å kunne prestere på et så høyt nivå. Musikerne var mer urolige for at de ikke skulle oppleves som «gode nok» av kolleger og dirigent, forteller Maria Benestad Astrup.

Hun jobbet som bedriftsfysioterapeut i den interne bedriftshelsetjenesten i Operaen inntil den ble nedlagt i 2013, og har interessert seg spesielt for mentale prosesser knyttet til orkesterjobben.

– Det kan se ut til at orkestermusikere deler få av sine erfaringer og mestringsstrategier med kolleger. Mentale utfordringer blir sjelden pratet om, og tiltak for å takle disse utfordringene er ikke satt i system, sier Maria.

En ringerunde til tillitsvalgte og verneombud i orkestrene bekrefter erfaringene hennes. Mentale utfordringer ved jobben blir sjelden snakket om. De fleste håndterer presset, men trompetist Jon Behncke i Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) har også sett at nerver kan ødelegge en musikerkarriere.

– Å være orkestermusiker krever definitivt en sterk psyke. Det er sånt man ikke prater så mye om. Prestasjonspresset er noe du bare må takle, og de som ikke gjør det faller fra, får ikke jobb eller slutter å spille, sier Jon, som er verneombud i BFO.

Les også: Å være en lagspiller

Det er lov å være blid og å spille feil

Lite minner om et stressende og prestasjonsfiksert arbeidsmiljø når vi sitter omkranset av operaorkesterets trombonister i kantina til Den Norske Opera & Ballett.

Stemninga er lett, demokrati er den rådende styreformen. Musikerne rullerer på stemmene, fordeler ansvarsoppgavene, har flat struktur uten plass for gruppeledere med markeringsbehov. Kollegene tror dette er noe av nøkkelen til at de har det så bra på jobb. Gruppas yngste medlem, alternerende solo-trombonist Torgrim Grong, glemmer likevel ikke hvordan det var å være nyansatt, før han blei kjent med kollegene, tida da han følte seg fram til en plass i gruppa.

– Jeg var relativt nystudert og sjøl om man har vært vikar, veit man ikke helt hva man går til. Å få erfaring tar tid. Erfarne musikere må være litt runde i kantene med sine unge kolleger, mener Torgrim.

Trombonistene er enige om at det å være trygg på kollegene er vesentlig for å gjøre en god jobb.

– Hvis du er redd for om kollegaen din synes du spiller dårlig, da vil det ikke fungere. Vi har klart å opparbeide en kultur der det er lov å spille feil. Det skjer ikke så veldig ofte, men det gir en trygghet, og den tryggheten er veldig viktig. Hvis du har en dirigent som hakker på deg, er det godt å vite at du i alle fall har gruppa i ryggen, sier Torgrim.

Et tema det ikke snakkes om

Med tanke på at orkestermusiker er et prestasjonsyrke, eksisterer det svært lite informasjon om hva det mentale presset gjør med musikerne. En ringerunde avdekker at samtlige orkestre har gjennomført arbeidsmiljøundersøkelser, men rutinene varierer og noen har aldri tatt opp det psykososiale arbeidsmiljøet i disse undersøkelsene. Forskning på feltet eksisterer ikke. Det nærmeste vi kommer er et pilotprosjekt gjort av bedriftshelsetjenesten i Operaen i 2007, gjennomført av blant andre Maria Benestad Astrup. Hun har også skrevet masteroppgaven «Prestasjonsangst – venn eller fiende?» (2012), som baserer seg på intervjuer med musikere i operaorkesteret. Oppgaven er konfidensiell av hensyn til informantene.

– Flere trakk fram ubehaget ved å få tilsnakk eller signaler fra en dirigent, gjerne i form av et blikk, foran alle kollegene, forteller Maria.

Trombonistene i operaorkesteret mener dirigenten har store muligheter for å påvirke hvordan man har det på jobb.

– Dirigenten er veldig viktig for hvor stressa du blir, for hvor godt du trives og presterer, sier Jarl Boye Hansen (trombone/basstrombone).

Dette er et utdrag av saken, som du kan lese i sin helhet i Musikkultur nummer 4-2014.

Vil du ha Musikkultur hjem i postkassa? Send epost til rune@musikkultur.no

«Hvis du er redd for om kollegaen din synes du spiller dårlig, da vil det ikke fungere.»

Torgrim Grong

03.06.2014
08:29
27.08.2015 20:02