På direkten: Etter lunsj framfører David Libekk sko-teksten sin med proft backingband.

På direkten: Etter lunsj framfører David Libekk sko-teksten sin med proft backingband.

Even Tømte

Med sko i skolesekken

Et produksjonsmiljø forsvant med Rikskonsertene, og i dag er det ulikt hvor mye ressurser fylker og kommuner legger i produsentstillinger. Bli med til Hedmark, der det har vært satsa på et produksjonsmiljø for Skolesekken i snart 30 år.
08.10.2018
10:55
08.10.2018 11:09

redaksjonen@musikkultur.no

Fillete. Fy så fillete. Den er gammel, svart og møkkete. Den har opplevd mye, har tråkket på mye. Tyggis. Æsj. Nike. Lukter vondt. Den blir kastet snart, leser tiendeklassingen David Libekk.

Teksten er et resultat av to minutters arbeid, da elevene fikk beskjed om å skrive om skoene sine. Musiker Erik Harstad nikker fornøyd.

– Veldig bra. Når du sier Nike skjønner alle at det er en sko – men hvis du dropper Nike, hva kan det være da?

David leser teksten på nytt, denne gangen uten å nevne skomerket.

– Det kan være veldig mye. Det kan høres ut som det kanskje er en gammel bil, foreslår han.

– Det er nesten kulere å stryke for mye enn for lite, sier Harstad. Opplevd mye, tråkket på mye … hva om du bare tar ut det? Da kan det nesten være et menneske. Opplevd mye, tråkket på mange.

Utenfor boksen, men innenfor rammen

Vi befinner oss på et møterom bakerst i Norsk Skogmuseum på Elverum. Her er elever fra fire skoler på samling med Turnéorganisasjonen, stiftelsen med ansvar for Den kulturelle skole­sekken (DKS) i Hedmark. Noen skal lære konsertproduksjon, og skal senere tilrettelegge når Turnéorganisasjonen kommer på besøk til skolene deres. Andre skal lære å utvikle seg som tekstforfattere, gjennom arbeid med produksjonen «Ord som råkker». Samtidig, i et annet rom, diskuterer lærerne og Turnéorganisjonens folk hvordan samarbeidet rundt Skole­sekkens produksjoner kan gjøres best mulig.

Erik Harstad tar runden med innspill og betraktninger rundt bordet. Etter noen timer har elevenes løse assosiasjoner blitt forvandlet til meningsbærende tekster, nesten små dikt. Etter lunsj skal de framføres til musikk.

– En rektor sa det fint: Kjennetegnet på Den kulturelle skolesekken er det som er utenfor boksen, men innenfor rammen. Da kommer vi med annerledesheten, samtidig som vi anerkjenner at det skjer med skolen som arena, sier daglig leder Håkon Skoge i Turnéorganisasjonen.

Hva skjer hvis du…: Musiker Erik Harstad gir tips og triks til David Libekks tekst om sko, i Turnéorganisasjonens prosjekt «Ord som råkker».

Hva skjer hvis du…: Musiker Erik Harstad gir tips og triks til David Libekks tekst om sko, i Turnéorganisasjonens prosjekt «Ord som råkker».

Even Tømte

I motsetning til i andre fylker er Turnéorganisasjonen uavhengig av fylkeskommunen. Resultatet har blitt høy aktivitet og gode skussmål i evalueringer. Skoge forteller om et fruktbart trepartssamarbeid mellom fylkeskommunen, brukerne og Turnéorganisasjonen.

– Med det triangelet anerkjenner de hva vi driver med som et fag, på lik linje med Teater Innlandet og andre kunst- og kulturinstitusjoner. Dermed får vi en dynamisk organisasjon som kan jobbe inn mot og samarbeide med kommuner i større grad enn om vi hadde vært del av fylkeskommunen. Vi er ikke så byråkratiske. Hos oss er det kort vei fra idé til gjennomføring.

• Les også: Kutter musikktilbudet til ungdomsskolene i Troms

Erik Harstad har deltatt i flere produksjoner for Den kulturelle skolesekken i Hedmark. To av dem, «Blå Prøysen» og «Ord som råkker», er Turnéorganisasjonens egne.

– De er flinke til å bruke lokale krefter, og veldig dyktige produsenter. Jeg er veldig positiv til hva de har fått til, sier musikeren.

Armlengdes avstand

Turnéorganisasjonen ble opprettet av fylkestinget i Hedmark i 1990. Dette ble den konseptuelle forløperen til det som senere ble Den kulturelle skolesekken.

– Jeg har spurt rektorene hva som kjennetegner Den kulturelle skolesekken på sitt beste. Ett svar er gjennomgående likt: De vil at vi skal komme med annerledesheten, det som ikke er likt det de ellers gjør i undervisningen. Samtidig vil de at vi skal gjøre dem gode til å se undervisningsmulighetene. At vi skal utfordre lærernes pedagogiske kompetanse ved at de selv skal velge hva som skal gjøres av for- og etterarbeid. «Ord som råkker», for eksempel, er musikk, men kanskje like relevant for norskfaget.

Med ni årsverk innen produksjon, turnélegging, informasjon og økonomi, sørget Turnéorganisasjonen i fjor for at 89 ulike turneer nådde fram til skoleelever i fylket. Det samlede antall publikum/deltakere var 86 184, fordelt på grunnskole, videregående skole og barnehager.

Et av prosjektene som skal settes i gang i høst er «Løten lyd», som er et samarbeid mellom Turnéorganisasjonen og Løten DKS, under ledelse av Rune Rebne og tre studenter fra Norges musikkhøgskole. Her skal samtlige barneskoleelever i kommunen ta opp lyder som skal videreutvikles til komposisjoner. Disse skal spilles som «lyddusjer» montert i fuglekasser rundt om i Løten. Ungdomsskoleelevenes valgte opptak skal være kilden til podkastfortellinger.

– Vi lykkes først når skolene definerer Den kulturelle skolesekken som en tilstand. Hvis vi bare er noe utenfor det skolen ellers driver med, blir vi en ekstern sektor. Vi tilstreber hele tiden å være en integrert del av det som skjer på skolene. Da kaller jeg det en tilstand. Vi er en del av skolehverdagen, ikke noen som kommer og går, forklarer Skoge.

To ulike modeller

Mens elevene former ord som råkker og planlegger fremtidige konserter, legger politikere planer som vil rokke ved Turnéorganisasjonens framtid. Fra 2020 skal Hedmark og Oppland bli til et nytt fylke ved navn Innlandet. Kulturadministrasjonen skal flyttes til Lillehammer. Såpass vet man. Men hva sammenslåingen betyr i praksis er fremdeles ukjent.

De to fylkene bygger på to vidt forskjellige modeller. Oppland har en solid fylkeskommunal administrasjon, mens Hedmark har plassert Turnéorganisasjonen utenfor fylkesadministrasjonen. I Oppland har man valgt å ha en enhet med kulturfaglig kompetanse internt i fylkeskommunen, mens man i Hedmark har rendyrket prinsippet om armlengdes avstand, ved å organisere kulturproduksjonen i eksterne enheter.

Annerledeshet: – Den kulturelle skolesekken kommer med annerledeshet, selv om vi anerkjenner at det skjer med skolen som aerena, sier daglig leder Håkon Skoge.

Annerledeshet: – Den kulturelle skolesekken kommer med annerledeshet, selv om vi anerkjenner at det skjer med skolen som aerena, sier daglig leder Håkon Skoge.

Even Tømte

Hvilken modell som skal følges i det nye Innlandet er foreløpig ikke avklart, men Telemarksforsking har i en rapport anbefalt å organisere et nytt Musikk Innlandet som et fylkeskommunalt foretak.

Samtidig har et offentlig utvalg foreslått å legge en rekke oppgaver til fylkeskommunen som i dag ligger hos staten. Den kulturelle skolesekken er en av dem. Det betyr at en rekke andre ordninger kan komme inn og konkurrere om fylkeskommunens kulturmidler.

Det er fremdeles ikke avklart hvilke kulturoppgaver fylkeskommunene vil få. Da regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti la fram sin avtale om fylkeskommunenes oppgaver kort tid før Musikkultur gikk i trykken, var kultur ikke med. Dette vil ikke bli klart før i den kommende kulturmeldingen, som er ventet innen årsskiftet.

• Les også: Gran kommune foreslår å kutte DKS

Det nye fylket som skal opprettes om et drøyt år vet altså verken hva det skal drive med av kultur eller hvordan det skal drive med det.

– Vi vet ikke hva som kommer til å skje med oss, sier Skoge.

Han er forsiktig med å spekulere om framtida. Turnéorganisasjonen ønsker å ha en framtidig rolle i det nye fylket, men både nasjonale og regionale politikere skal ha sitt å si før alt er endelig avklart.

– Vi ønsker å utvikle Turnéorganisasjonen til å dekke hele Innlandet på den måten vi i dag jobber i Hedmark, fristilt fra forvaltningen. Samtidig håper vi at vi får en sterk kulturfaglig administrasjon på Lillehammer. Vi trenger gode fagpersoner i fylkeskommunen som jobber i samspill med oss, sier Skoge.

Nyplanta, fulle av muligheter

Mens halvparten av elevene på Skogmuseet har skrevet tekster, har den andre halvparten rigget til konsert. Når vi kommer inn, har det litt trauste møterommet blitt forvandlet til en scene. Vinduene er blendet, og forsterkere, mikrofoner og effektpedaler sender tydelige signaler om hva som skal foregå her.

Erik Harstad og resten av bandet, Egil Stemkens og Henrik Maarud, setter an en hardtslående rockelåt som får det improviserte konsertlokalet til å vibrere. Om noen er litt ufokuserte etter en lang arbeidsdag, sørger bandet for at de får ristet det av seg.

Det er likevel ikke de som er de største stjernene i dag. Musikerne trer inn i rollen som akkompagnatører når elevene framfører tekstene de har jobbet fram i løpet av dagen.

– Tankene mine er som en potetåker. Nyplanta, fulle av muligheter! Jeg bare venter på at potetene skal gro, deklamerer en av elevene mens Harstad hyler med gitaren.

Turné­organisasjonen

• Stiftelse som driver Den kulturelle skolesekken og Ung Kultur Møtes i Hedmark.

• Driver årlig omtrent 90 turneer.

• Har produksjoner innen litteratur, visuell kunst, musikk, scenekunst, film, kulturarv og kunstarter i samspill.

08.10.2018
10:55
08.10.2018 11:09

Turné­organisasjonen

• Stiftelse som driver Den kulturelle skolesekken og Ung Kultur Møtes i Hedmark.

• Driver årlig omtrent 90 turneer.

• Har produksjoner innen litteratur, visuell kunst, musikk, scenekunst, film, kulturarv og kunstarter i samspill.