Høreworkshop: – Det er lurt å ikke oppfatte timene som prøver, men mer som workshops, sier Maria Medby Tollefsen. Hun spiller på gehør med Vidar Alvestad, mens lærer Hilde Blix lytter.

Høreworkshop: – Det er lurt å ikke oppfatte timene som prøver, men mer som workshops, sier Maria Medby Tollefsen. Hun spiller på gehør med Vidar Alvestad, mens lærer Hilde Blix lytter.

Marte Bjerke

Lytting på mesternivå

Mange musikkstudenter går til sin første hørelæretime med skrekkblandet fryd, mens for andre blir faget en karrierevei. I Tromsø finner vi Nordens eneste masterutdanning i hørelære.
16.03.2016
11:45
16.03.2016 11:47

marte@musikkultur.no

Jeg tror at hørelære for mange handler om ære. Men egentlig dreier det seg ikke om å ha et godt øre, det dreier seg om å kjenne igjen mønstre og bevegelser, sier trompetist og masterstudent i hørelære, Vidar Alvestad.

Gjennom studieløpet har han vært igjennom flere timer med hørelæredrilling enn andre musikkstudenter i Norge. Musikkonservatoriet i Tromsø er den musikkutdanningen som har flest obligatoriske timer i hørelære. Mye takket være Niels Eskild Johansen, en nestor i faget, ansatt ved konservatoriet inntil han går av med pensjon i 2016. Sammen med kollega Hilde Blix arbeidet han lenge og iherdig for å etablere en hørelæreutdanning på masternivå i Tromsø. I 2010 blei planene en realitet, og de første studentene satte seg på skolebenken for å bli mestere i å lytte.

– Studiet er, så vidt jeg veit, unikt i Europa, og muligens også i verden, forteller Hilde Blix.

Skrikende behov for kompetanse

Masterstudiet har og har hatt flere studenter som til daglig er lærere ved musikklinjer rundt omkring i landet. Behovet for spesialisering er stort.

– Vår erfaring er at det er et skrikende behov for denne kompetansen på musikklinjene. Det finnes ingen måte å forberede seg til en jobb som hørelærelærer. Det er veldig mange som jobber med hørelære som ikke har noen utdanning i faget, noe som gjør at man i mange tilfeller konserverer gamle måter å undervise på, påpeker Blix.

Norsk hørelæreundervising har tradisjonelt sett vært basert på en tysk modell.

– I korte trekk er dette musikkteori, med litt bladsang og rytmelesing, forklarer Blix.

I Tromsø vektlegges arbeid med indre gehør, og hørelæreundervisningen tar utgangspunkt i den musikalske erfaring-en.

– Hvis man tar dette helt ut, endrer det måten man ser musikk på. Utgangspunktet for å jobbe med musikk bør først og fremst være opplevelsen av det lydlige og estetiske ved musikken, ikke bare det tekniske og teoretiske. Gehørutvikling blir da en sentral del av all musikkutøving, sier Blix.

Maria Medby Tollefsen tilhørte det første kullet av masterstudenter i hørelære. Studiet ga mersmak. Nå er hun Blixs kollega på Musikkonservatoriet.

– I stedet for å jobbe med intervalltrening, jobber vi med forståelse for tonalitet, trinntenking og musikalske sammenhenger. Det innebærer å fokusere på de store linjene i musikken, for eksempel på kadenser framfor én og én akkord, utdyper Medby Tollefsen.

Masteren er ikke bare blitt en ny karrierevei, den har også gjort henne mer bevisst som utøver.

– Jeg øver helt annerledes nå enn jeg gjorde før, jobber mye mer på øret. Man blir veldig flink til å lære utenat og bruker bare noter i veldig kort tid, sier førstelektoren og saksofonisten.

Blandet studentmasse

Masterstudent Vidar Alvestad har også erfart hvilken effekt arbeidet med hørelære har hatt på hovedinstrumentet. På godt og vondt.

– He he, ja det blir jo mindre tid til øving, for man må øve så mye på piano mens man tar masteren. Men samtidig får man en trygghet i det å drive med ensemblespill, fordi man jobber så mye med å lytte, sier Alvestad.

Han spesialiserer seg i hørelære for å få en litt annen kompetanse enn sine studiekamerater.

– Jeg vil gjerne undervise og ønsket meg en master i bunn, forteller han.

Trompetisten tilhører det tredje kullet av masterstudenter. I alle kullene har det vært en blanding av studenter som kommer rett fra bachelorutdanning og studenter som tar studiene ved siden av jobb. På opptaksprøvene må søkerne vise pedagogiske ferdigheter og dokumentere kompetanse på feltet. Motivasjon vektlegges.

– Det er viktig at de som kommer inn også kommer ut, sier Blix.

Og er du blant dem som begynner å svette i håndflatene av tanken på hørelæreundervisning, her er mestrenes tips:

– Det er lurt å ikke oppfatte timene som prøver, men mer som workshops, sier Medby Tollefsen.

– De fleste er veldig positive til faget, men kommer inn med litt skrekkblandet fryd. Mange sier også at når de jobber med trinnmåten å lese på, blir de tryggere enn de var før, sier Blix.

Vår erfaring er at det er et skrikende behov for denne kompetansen på musikklinjene.

Hilde Blix

Master i hørelære

• Finnes kun ved Universitetet i Tromsø - Musikkonservatoriet.

• Går over to år, samlingsbasert. Forutsetter bachelor, faglærer i musikk eller tilsvarende.

• Kjerneelementene er hørelære og det å undervise i hørelære på høyere nivå, for eksempel ved musikklinjer og høyere musikkutdanning.

• Inneholder også musikkanalyse, satslære og komponering. Praksis står sentralt.

• Det tas opp studenter i år. Søknadsfristen er 15. april.

16.03.2016
11:45
16.03.2016 11:47

Master i hørelære

• Finnes kun ved Universitetet i Tromsø - Musikkonservatoriet.

• Går over to år, samlingsbasert. Forutsetter bachelor, faglærer i musikk eller tilsvarende.

• Kjerneelementene er hørelære og det å undervise i hørelære på høyere nivå, for eksempel ved musikklinjer og høyere musikkutdanning.

• Inneholder også musikkanalyse, satslære og komponering. Praksis står sentralt.

• Det tas opp studenter i år. Søknadsfristen er 15. april.