Lurer inn språket med sang

Sang holder hjernen i godt humør og gjør det lettere å få venner. I Sagene barnehage i Oslo har de minoritetsspråklige barna stor nytte av at det synges mye i barnehagen.
27.01.2017
08:30
06.02.2017 09:47

anne@musikkultur.no

– Barn med annet morsmål enn norsk får lettere innpass i leken og lærer seg lettere språket når man synger med dem, sier musikkforsker Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for musikk, NTNU. Hun er aktuell med boka Musikk og andrespråk, om norsktilegnelse for små barn med annet morsmål enn norsk.

I Sagene barnehage i Oslo er det dager hvor musikkpedagog Kristin Zeiner-Henriksen synger seg gjennom hele barnehagedagen. Hun synger når de skifter bleie, i garderoben, når de leker ute, i sandkassa, på huska og ved bordet. Sangen er ikke forbeholdt samlingsstunden.

– For meg er sangen en naturlig samværsform. Man fanger stort sett alles oppmerksomhet når man synger, og det er utrolig samlende. Nå har vi fått sangkultur i barnehagen, alle synger!

I Sagene barnehage synger de hele dagen

Minoritetsspråklige barn

Rundt 15 prosent av barnehagebarna i landet har minoritetsbakgrunn. På småbarnsavdelingen i Sagene barnehage har over halvparten av barna annet morsmål enn norsk. De har foreldre fra Russland, Serbia, Polen, Albania, Kosovo, Romania og Sverige.

– Det gjør inntrykk når jeg opplever at et barn kan en hel sangtekst før de knapt kan sette sammen ord og prate, det gjelder også norske barn, sier Zeiner-Henriksen.

Hun har et variert repertoar slik at hun alltid har en sang å synge til det de opplever eller gjør.

– Garderobesituasjonen er ypperlig til spontansang. Det gjør påkledningen lystbetont samtidig som vi i sangen benevner alt vi gjør: armen inn i jakken, foten oppi skoen, sier hun.

Sitter i båt: – Sang er en fin døråpner til lek, sier Kristin. Toåringene har satt seg i hver sin båt, og sammen synger de «Ro, ro, til fiskeskjær».

Sitter i båt: – Sang er en fin døråpner til lek, sier Kristin. Toåringene har satt seg i hver sin båt, og sammen synger de «Ro, ro, til fiskeskjær».

Anne Myklebust Odland

Lurer hjernen

Da musikkforsker Nora Bilalovic Kulset gjorde feltarbeid i to barnehager, sang hun med barna og observerte dem. Hun oppdaget raskt at barn med annet morsmål ofte synger det nye språket før de snakker det. De ansatte så det samme, de sa: «Farah går rundt og synger på norsk, men hun sier ingen ting ennå».

– Sang og regler er et ypperlig redskap for å lære seg et nytt språk. Det er akkurat som når vi lærer oss engelsk ved å synge ABBA. Vi hermer etter språklydene og bruker språket uten selv å måtte finne på hva vi skal si, sier musikkforskeren.

Siden sangteksten er den samme hver gang, blir det lettere for hjernen å pugge fraser og fonologi (lydlære). Tunge og munnhule må lære språket, og det skjer når vi synger.

– Det er som om vi lurer språket inn i hjernen, sier Bilalovic Kulset.

Musikkforsker: Nora Bilalovic Kulset har skrevet boka Musikk og andrespråk.

Musikkforsker: Nora Bilalovic Kulset har skrevet boka Musikk og andrespråk.

Berre

Sang gir samarbeid

Sangen gjør dessuten fantastiske ting for oss mennesker når vi synger sammen, hevder forskeren. Det gjør at vi blir en gruppe.

– Når vi synger samme sangen, må vi samarbeide. Vi puster sammen fordi vi synger i samme tempo, sier Bilalovic Kulset.

Dessuten frigjøres hormonet oksytocin når vi synger. Det gjør oss empatiske og samarbeidsvillige. Slik kan sangen gjøre at barn begynner å leke sammen og blir venner.

– Sang er virkelig en døråpner til vennskap, sier Bilalovic Kulset.

Inngangsport til lek

I Sagene barnehage har toåringene Harriet, Ragnhild-Marie, Gustav og Fie klatret oppi hver sin kasse. De leker at de sitter i båt. Musikkpedagog Kristin tar tak i kassene, gynger dem opp og ned og synger Ro, ro, ro din båt og Ro, ro til fiskeskjær. Etterpå vil de høre Sko blakken, sko blakken med hammer og tang. Først hamrer Kristin på føttene deres, og etterpå gjør de bevegelsene på dukkene sine. Repertoaret er gjentakende, det er de samme sangene om igjen og om igjen.

– Sangen er en fin inngangsport til lek. Sånn blir sang og musikk et inkluderingsverktøy. Barna blir en gruppe. Det er veldig stas å se samspillet som skjer når vi synger. Det skapes god stemning og gode betingelser for læring, sier Zeiner-Henriksen.

Les også: Tar verden inn i kulturskolen

Bestemte seg

Bilalovic Kulset trekker frem en spesiell opplevelse med en utenlandsk jente på 3 år, som ikke snakket noe de første ukene i barnehagen. Jenta ble heller ikke sett av de andre barna.

– Dette er vanlig for barn som ikke kan språket. Er de heldige, får de tildelt rollen som baby i leken eller ku på bondegården. De behandles nærmest som usynlige av de andre, sier hun.

Så, en dag når de synger i barnehagen, legger Kulset merke til at jenta former bittesmå bevegelser med munnen, og så er det akkurat som om hun bestemmer seg for å knuse glasset.

– Og hun synger ut og alle barna snur seg mot henne i forbauselse, for der sitter hun og kan sangen! De roper begeistret til meg «Nora, Nora, hun kan sangen», og de begynner å vinke og le til jenta, og hun stråler opp. Det var en fantastisk opplevelse! Da har hun vært i barnehagen en hel høst uten å snakke med noen, og så får hun plutselig positiv oppmerksomhet, som gjør at hun inkluderes. Sangen gjør at hun får bryte inn i det sosiale spillet, sier Kulset.

Mange synger mer

I Bergen kommune fortelles lignende historier. Siden 2011 har femti barnehager deltatt i pedagogisk utviklingsarbeid som satser på bruk av musikk i språkopplæringen. Gjennom faglige samlinger, veiledning og kurs, er meningen å få ansatte til å synge mer sammen med barna.

– Det er vanskelig å måle hva som gjør at et barn lærer seg språk. Det er i alle fall mange faktorer som spiller inn, men vi tenker at sang er en viktig bidragsyter og innfallsvinkel, sier Cecile Sæverud, rådgiver i fagavdelingen for barnehage og skole i Bergen kommune.

Hun mener praksisen understøtter forskningen, for hun hører mange flotte historier fra ansatte, som ser at barn uten norskspråklig kompetanse har blomstret opp gjennom sangen.

– Syng mer

Musikkforsker Bilalovic Kulset holder foredrag for å oppfordre til mer sang, særlig synes hun det er viktig å starte dagen med sang, fordi det kan sette god stemning for en hel dag.

– Jeg reiser rundt og prøver å motivere barnehageansatte til å synge mer. Mange har lyst å synge og trenger bare det lille puffet for å gjøre det, sier hun.

– Hvorfor synges det ikke mer i barnehager og skole, hvis det er så bra?

– Det er utdanningspolitikk. Musikken er mer eller mindre ute av lærerutdanningen, nå kan man velge et samlefag som heter kunst, kultur og kreativitet og det er opp til hver institusjon om de tilbyr det eller ikke. Dessuten er vi et folk som er rammet av stemmeskam. Mange tør ikke synge hverdagssanger. Men syng de sangene du liker og kan, oppfordrer forskeren.

Les også: Urolig for utviklingen i sangfaget

Sprell i jungelen

Flere miljøer hjelper til med å få sangen ut til folket. Musikkterapeut Mette Thiedemann og språkpedagog Britt Harket har laget et temahefte og CD med playbackversjoner for barnehagene i Nordstrand bydel i Oslo. Der bruker mange materialet Sprell i jungelen.

– I vårt arbeid med flerspråklighet har vi aldri vært i tvil om musikkens virkning. Musikken skaper de sosiale fellesskapene som fører til vennskap og binder gruppa sammen, sier Thiedemann.

Hun er glad for at forskningen til Bilalovic Kulset understøtter det, så ikke sang forsvinner ut av barnehage og skole.

– Musikken må ut til folket, og vi har et stort arbeid foran oss. Vi som er fagpersoner i musikk kan hjelpe barnehagene til å komme i gang med å bruke musikk, skape et felles repertoar sammen med barna så sangene kan leve videre i garderoben og ved huskestativet.

Sko blakken: Toåringene Harriet, Ragnhild-Marie og Fie synger Sko blakken med Kristin og synger for dukkene også.

Sko blakken: Toåringene Harriet, Ragnhild-Marie og Fie synger Sko blakken med Kristin og synger for dukkene også.

Anne Myklebust Odland

Når vi synger samme sangen, må vi samarbeide

Nora Bilalovic Kulset

27.01.2017
08:30
06.02.2017 09:47