Tollef Østvang var ferdig utdannet utøvende trommeslager ved jazzlinja i Trondheim for to år siden. Han har aldri vært formelt arbeidsledig etter studietiden.

Tollef Østvang var ferdig utdannet utøvende trommeslager ved jazzlinja i Trondheim for to år siden. Han har aldri vært formelt arbeidsledig etter studietiden.

Privat

Lav arbeidsledighet blant nyutdannede musikere

Det første året etter avsluttede studier er det få musikere som er arbeidsledige, viser ny rapport. Over en tredjedel av de nyutdannede livnærer seg av frilansarbeid.
08.04.2014
09:01
27.08.2015 20:02

anne@musikkultur.no

Lav arbeidsledighet blant nyutdannede musikkstudenter det første året etter studiene, det er konklusjonen i en ny rapport. Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som har gjort undersøkelsen på oppdrag fra Musikkhøgskolen og syv andre institusjoner med masterutdanning i utøvende musikk.

Trommeslager Tollef Østvang er en av dem som har svart på undersøkelsen. Han var ferdig som student ved jazzlinja i Trondheim i 2012 og har aldri vært formelt arbeidsledig etter studietiden. Han mener «lav arbeidsledighet» bør problematiseres:

– Jeg jobber 200 prosent for å tjene 60 prosent, man kaller ikke det arbeidsledighet. Jeg har nok arbeid, men det genererer ikke nok penger, det er den virkelige problemstillingen, sier han.

Han er redd det blir misvisende å konkludere med lav arbeidsledighet blant musikere.

34 prosent frilanser

Forskningsteamet ved NIFU har intervjuet 500 tidligere studenter ved åtte forskjellige musikkutdanninger i Norge, uteksaminert i perioden 2000-2012.

– Det overrasket veldig at så få har oppgitt å være arbeidsledige det første året. Andelen arbeidsledige er høyere innen humaniora, sier forskningsleder Elisabeth Hovdhaugen.

Rundt 20 prosent oppgir at de har fått fast stilling det første året etter studiene. 25 prosent fortsetter med studier etter master, 20 prosent er i midlertidige stillinger, og 34 prosent jobber som frilanser. Forskningslederen mener det er en høy andel som går ut i frilansarbeid, sammenliknet med hva som er vanlig i arbeidsmarkedet generelt.

Kjetil Solvik, studiesjef ved NMH er ikke overrasket over funnene, heller ikke at over en tredel av de nyutdannede går til frilansvirksomhet.

– Mange av studentene er klar over at det er et stort innslag av frilansvirksomhet på arbeidsmarkedet og for mange er det faktisk en ønsket arbeidssituasjon. Det er viktig å ikke beskrive frilansarbeid som noe negativt, sier han og legger til:

– Ingen ting tyder heller på at det er et vanskeligere arbeidsmarkedet i dag enn for de som ble uteksaminert tidlig på 2000-tallet.

– Hva tenker du om den arbeidsmengden mange frilansmusikere legger ned, det tilsvarer for mange mer enn en «full jobb»?

– Undersøkelsen har tall på hvor mye folk jobber. Å jobbe som frilanser tidlig i karrieren er å ligne med en gründervirksomhet. Det kreves stor innsats. Entreprenørskap og evne til å overleve i slik virksomhet er kompetanse vi søker å gi studentene, sier Solvik.

Blir «papirfolk»

Jazzmusiker Tollef Østvang var forberedt på at han utdannet seg til frilansarbeid. Den siste tiden som utøvende masterstudent benyttet han til å planlegge spillejobber den første høsten som nyutdannet. Det gjorde overgangen god.

– Etter hvert har jeg merket hvor vanskelig det er å få spillejobb i Norge. Det er noe lettere i utlandet, men lavere honorar, sier han.

Han har master i utøvende musikk, og synes han bruker altfor mye av tiden sin ved en dataskjerm. I fjor skrev han 84 søknader.

– Nyutdannede blir papirfolk, det må man dessverre, for å klare å gjennomføre prosjekter. Men jeg kan ikke svare at jeg er arbeidsledig, når jeg sitter store deler av dagen og organiserer noe som skal bli en turné, sier han.

Tollef har én jobb denne uka, og så har han fri én måned.

– Og det kalles ikke arbeidsledighet?

– Nei, fordi da skal jeg skrive rapporter til Kulturrådet for søknadene jeg har fått tilslag på, jeg skal gjøre opp turnéregnskap, mikse et album, og ikke minst øve, komponere, sende søknad til Music Norway. Det er ting som ikke betaler seg der og da, og da må man ha jobbet opp en buffer på forhånd før slike kontor-perioder. Jeg tipper det blir noen vakter i helsevesenet i påska, tilføyer Tollef.

Mange arbeidsgivere

Undersøkelsen fra NIFU viser at de fleste musikerne som går ut i jobb har flere arbeidsgivere. Antallet som oppgir å ha én arbeidsgiver er 43 prosent. Mange sier de har flere deltidsstillinger som til sammen gir heltidsjobb.

– Undersøkelsen kan gi inntrykk av at det er lett å klare seg som musiker på arbeidsmarkedet, hva tenker du om det?

– Fra en utøvende frilansjazzmusikers perspektiv, så er det ikke lett å få jobb i Norge. Vi er veldig mange, sier Tollef.

Da han ble tatt opp som student ved NTNU, var de syv på kullet. Nå er kullene dobbelt så store, dessuten har jazzlinja i Trondheim fått konkurranse fra studiestedene i Oslo, Bergen og Stavanger. Han mener man må tørre å stille spørsmål ved hvor mange som utdannes til frilansere.

– Det er snakk om musikere som studerer i seks-sju år på et universitet, jeg oppfordrer politikerne til å se utdanningspolitikk og kulturpolitikk i sammenheng, sier han.

Under lupen

Studien som nå er publisert er første del av et større prosjekt. En internasjonal ekspertgruppe tar fatt på del to av prosjektet nå i april. De skal vurdere hva som er en fornuftig dimensjon på studietilbudene ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene.

– Gruppen skal blant annet vurdere det samlede utdanningstilbudet i forhold til dagens og framtidas arbeidsmarked og i forhold til søkertilgangen og gi rapport i november 2014, sier Kjetil Solvik ved NMH.

Solvik mener en styrke med studien fra NIFU er at den omfatter kandidater med omfattende musikkutdanning. Slik skiller den seg fra generelle levekårsundersøkelser, som i stor grad henvender seg til de som ønsker å leve av musikk.

– Levekårsundersøkelsene tar ikke hensyn til om kunstnerne har en utdanning eller ikke. Dette mener jeg er et ganske vesentlig poeng. Det kunne vært interessant å se forskjell i levekår mellom dem som har lang utdanning og ikke, sier han.

Bransjedagen

På bransjedagen for frilansere, som MFO arrangerte forrige uke, var inntekt, levekår og offentlige støtteordninger på dagsorden. Tollef Østvang var med, både i salen og i panelet. Han reagerer på påstanden som kom oppunder bransjedagen: «Ikke forvent at staten skal redde deg», med henvisning til offentlige støtteordninger.

– Mange ser på støtteordningene til kunstnere utelukkende som en kostnad, og ser ikke verdiene vi faktisk genererer. Ingen av oss har den mentaliteten å skulle tjene seg rik på et tynt sugerør ned i statskassen, sier Tollef Østvang og legger til:

– Kulturministeren må for all del ikke gjøre noe negativt med statens kunstnerstipend, ensemblestøtten og musikerordningen. Dette er ordninger som i stor grad går direkte til oss utøvere. Støtte fra disse ordningene er ofte et være eller ikke være for mange av våre band og prosjekter, sier han.

Jeg har nok arbeid, men det genererer ikke nok penger, det er den virkelige problemstillingen.

Tollef Østvang

08.04.2014
09:01
27.08.2015 20:02