Arendalsuka: Kristin Danielsen er med på flere panelsamtaler under Arendalsuka. I dag deltar hun på Kulturrådets samtale «Kan kunst og kultur spille en rolle i kampen for demokratiet».

Arendalsuka: Kristin Danielsen er med på flere panelsamtaler under Arendalsuka. I dag deltar hun på Kulturrådets samtale «Kan kunst og kultur spille en rolle i kampen for demokratiet».

Frida Karina Rusnak

«Kunsten kan være en motstemme til antidemokratiske krefter»

– Kunsten er en motstemme i en tid da den politiske diskusjonen preges av forenklinger og svarthvite sannheter, mener Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet.
15.08.2019
10:25
15.08.2019 10:25

marte@musikkultur.no

Seinere i dag er hun én av paneldeltakerne under Norsk kulturråds samtale «Kan kunst og kultur spille en rolle i kampen for demokratiet?», under Arendalsuka.

Når høyreekstremt tankegods vinner terreng i Europa, er kunsten og kulturen desto viktigere, hevder Danielsen.

– Kunsten tillater og åpner for motstridende meninger i ett og samme rom. Den har evnen til å vise nyanser og peke på sammenhenger, dvele og reflektere over saker som er komplekse. Og dette er det jo ikke plass til i en politisk debatt, påpeker Danielsen, og trekker fram et sitat fra forfatter Siri Hustvedt:

– Hun sier det så fint: «Litteraturen har gitt meg muligheten til å være den andre.»

– Internasjonalt kultursamarbeid er nødvendig

Innsnevring av ytringsfriheten og restriksjoner på kunstneres mulighet til å ytre seg fritt finner vi ikke bare på den sørlige halvkule, men også i Europa. Dette er en virkelighet Kulturrådet kontinuerlig må forholde seg til og navigere i.

– Hvilke utfordringer møter dere gjennom det europeiske samarbeidet?

– Først vil jeg si at internasjonalt kultursamarbeid er en forutsetning for at norsk kultursektor kan utvikle seg. Dette er kanskje én av mine viktigste beskjeder: Kunst og kultur i Norge og i alle andre land har alltid utviklet seg i dialog med andre. Monokulturer dør, konkluderer Danielsen.

• Les også: Kvinnelige kunstnere er under press over hele verden

Skal vi samarbeide med land som driver sensur?

Likevel, samarbeid på tvers av landegrenser byr på utfordringer som må løses med kløktig balansegang.

– Vi jobber med ulike politiske regimer. Å samarbeide med land som ønsker å sensurere enkelte uttrykk, eller som ikke har full ytringsfrihet, fører oss inn i et dilemma: Skal vi som nordmenn, som har en godt utviklet kunstnerisk ytringsfrihet, samarbeide med slike land? Er det riktig eller galt å samarbeide med for eksempel Polen, spør Danielsen, og serverer svaret sjøl:

– Vi mener at dialog er riktig uansett. Vi må snakke sammen. Opphører dialogen, taper alle. Samtidig kan det være situasjoner der det er riktig å si «nei, dette er vi ikke med på», mener Danielsen.

• Les også: Antiterrorlover blir brukt for å kneble kunstnere

Bekymra for konsekvensene av å ytre seg i Norge

– Har du noen bekymring for kunstneres ytringsrom i Norge?

– Ja. Juridisk og politisk har kunstnere full ytringsfrihet i Norge, men det jeg er bekymra for er at konsekvensen av å benytte seg av den friheten kan bli ganske voldsom, sier kulturrådsdirektøren.

Hun sikter til reaksjonene på teaterstykket Ways of seeing.

– Det maktapparatet regjeringen utgjør opp mot en liten teatergruppe og en liten scene – det trenger ikke å være en direkte maktutøvelse, men en subtil kritikk, som kan skremme kunstnere fra å bruke sin kunstneriske ytringsfrihet. Ja, vi har full frihet, men tør vi bruke den?

• Les også: Å feire kunstneres ytringsfrihet er viktigere enn noen gang

– Kunstnere har superkrefter

Kunstens kraft kommer kanskje aller sterkest til uttrykk i forsøkene på å sensurere den. Men er kunstnerne sjøl bevisste på kunstens muligheter for å påvirke samfunn og mennesker?

– Enhver kunstner har sitt kall. Noen er uttalt politiske, andre er ikke det. Og det er helt greit. Men jeg tror mange kunstnere er bevisste på at de har superkrefter, sier Danielsen.

Hun trekker fram et av Kulturrådets arrangementer tidligere i Arendalsuka, der den iranske sangeren Mahsa Vahdat var én av deltakerne.

– Hun sa at «når jeg synger, har jeg en annen kraft enn når jeg skriver.» Denne kraften bruker kunstneren til å fram budskapet sitt, sier Danielsen.

I Norge er det særlig ett samfunnsområde som peker seg ut som særlig engasjerende i søknadsbunken til Kulturrådet.

– Det er veldig mange kunstnere som er opptatt av miljøspørsmål.

15.08.2019
10:25
15.08.2019 10:25