Illustrasjon: Shutterstock/Filét

Konsekvenser av strømmetjenestene: Norske lyttere hører mindre på norsk musikk

Strømmetjenestene har ført til at norske lyttere hører mindre på norsk musikk. Det viser en ny rapport om digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje.
05.02.2019
13:13
10.04.2019 20:37

marte@musikkultur.no

Rapporten «Hva nå – Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje» ble lagt fram i forrige uke. Det er Center for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI som i samarbeid med Menon Economics, står bak arbeidet. Rapporten er gjort på oppdrag fra Kulturdepartementet, og tar i hovedsak for seg hvilke konsekvenser digitaliseringen har hatt for norsk musikkbransje. Den kommer også med forslag til tiltak. Her får du noen av hovedfunnene i rapporten.

Norsk musikk taper terreng

Ett av funnene er at omsetningen av norsk musikk har gått markant ned siden lanseringen av Spotify i 2008: «I det norske markedet har derfor verdien av norsk musikk falt siden 2010, selv om totalomsetningen har økt. Dermed har også inntektsgrunnlaget fra innspilt musikk falt for norske rettighetshavere.»

En stor andel av inntektene til de store plateselskapene går ut av landet, og det er også en utfordring for disse selskapene å holde på norske talenter. «Det finnes svært få eksempler på norske artister som har oppnådd internasjonal suksess med et norsk plateselskap – noe som viser hvor utfordrende det kan være for norske bransjeaktører å holde attraktive norske talenter på norske hender i konkurranse med sterke internasjonale nettverk.»

Ulike generasjoner forholder seg ulikt til digitaliseringen av musikkmarkedet. Musikere og artister som har vokst opp i den digitale tidsalderen utnytter mulighetene bedre, og forventer dessuten et kompetent etablert apparat ute i musikkfeltet. Hvis de ikke finner det i Norge, er veien kort til utlandet.

• Les også: Nordmenn lytter mest til musikk i Norden

Liten transparens

Forfatterne slår fast at det ikke er noen tvil om at strømmetjenestene har stor makt, og at manglende transparens gjør at vi ikke ser rekkevidden av denne makten. «Eierne av de digitale plattformene har stor (all) makt til å styre brukerne i de retninger de selv tjener mest penger på. Mangel på transparens i disse selskapenes algoritmebruk, og nye selvlærende algoritmer, påvirker musikkbransjen på måter vi ikke får innsyn i og som vi ikke ser rekkevidden av. At det har betydning for fallende norskandel i forbrukernes lytterpreferanser er ikke en dristig hypotese.»

• Les også: Markedsfør musikk på nett

Muligheter også for subkulturer

Men utredningen peker ikke bare på negative konsekvenser, den tar også for seg mulighetene som ligger for musikere og artister i de ulike digitale kanalene. Terskelen for å nå et større og internasjonalt publikum er blitt lavere, også for nisjesjangrene.

«De mest åpenbare eksemplene på norske artister som har utnyttet disse mulighetene og når ut til et internasjonalt publikum, finner vi innenfor populærmusikk-segmentet, som Kyrre Gørvell-Dahl, Aurora Aksnes, Alan Walker og Sigrid Solbakk Raabe, og med opphavere som Ina Wroldsen eller Caroline Ailin. Men mulighetene brukes også innenfor nisjesjangere, som naturlig nok vil være veldig små innenfor et nasjonalt marked, men som blir interessante i en global skala. Samtidig som algoritmebasert styring av musikkonsumet leder en større majoritet i retning av det populære innholdet, forsterker den tilgangen for lyttere med tilhørighet til nisjesjangeren. Strømmetjenestene blir dermed også plattformer for subkulturer som på global skala blir interessante musikkmarkeder.»

• Les også Bendik Hofseths innlegg om opphavsrett på de store digitale plattformene

Ingen utjevning av kjønnsforskjeller

Digitaliseringen har ikke ført til utjevning av kjønnsforskjellene i musikkbransjen. Det er fortsatt flest menn som er skapere og utøvere, og det er menn som tjener mest. Det blir flere kvinner i mellominntektskategorien (300 000 til 600 000 kroner), men langt færre i inntektsgruppa over 600 000 kroner. For begge kjønn er det en nedgang i andelen som tilhører den høyeste inntektsgruppa, i perioden 2007-2017.

Inntektsandelen fra konsert og festival går dessuten ned i alle sjangre. I sjangrene pop/rock og folkemusikk/tradisjonsmusikk har inntektskilden event og offentlig støtte tatt over for noe av inntektstapet i kategorien livespilling/konsert.

• Les også: Strømmetjenestene er kjønnsdiskriminerende

Foreslår krav til norskandel

Rapporten kommer med flere forslag til tiltak for å demme opp for de negative konsekvensene digitaliseringen har hatt på norsk musikkbransje. Blant tiltakene finner vi å sette krav til norskandeler for DAB+-kanaler. Et annet tiltak er å pålegge at all musikk som offentliggjøres og rapporteres til forvaltningsorganisasjoner og forlag må inneholde korrekt og fullstendig informasjon, også om opphavere. Dette gjør det mulig for disse å få en større andel av inntektsstrømmen. Det foreslås også å styrke opphavere og utøvere i avtalesituasjonen, og vurdere en styrking og forenkling av låneordninger til aktørene i bransjen.

Utvalget ber dessuten regjeringen om å støtte det pågående arbeidet i EU om nytt opphavsrettsdirektiv, og anbefaler noen grep på feltet musikkeksport. Det foreslås også at orkestre vurderer betalingsløsninger for online-konserter, og det pekes på at det på noen områder kreves mer forskning.

• Les også: I morgen står slaget om opphavsrett i EU

05.02.2019
13:13
10.04.2019 20:37