Slaget om opphavsretten i EU står imorgen.

Slaget om opphavsretten i EU står imorgen.

Colourbox

I morgen står slaget om opphavsrett i EU

Skal Facebook betale for bruk av musikk, video og bilder? Det skal avgjøres i EU-parlamentet i morgen.
11.09.2018
15:31
11.09.2018 15:23

mona@musikkultur.no

– Joda, vi biter negler, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i Tono.

Onsdag skal EU-parlamentet ta en av de viktigste avgjørelsene på musikkfeltet på mange år.

Slaget står om hvorvidt Facebook, Google, YouTube og andre skal bli tvunget til å betale en del av inntektene sine til dem som skaper musikk. I dag er inntektene fra disse plattformene null eller nær null.

Verre, bedre eller status quo

Det handler om EUs opphavsrettsdirektiv. Det er til debatt med det samme målet som den norske regjeringen hadde for den nye åndsverkloven: Å oppdatere opphavsretten til den digitale tidsalderen.

I juli ble et forslag til nytt opphavsrettsdirektiv lagt fram, men parlamentet utsatte å ta en avgjørelse fordi både meninger og kunnskapsnivå sprikte. Utgangspunktet for forslaget som da ble lagt fram var å sikre at opphavere får betalt når bilder, video, musikk og tekst deles på internett. I ettertid er det kommet flere nye forslag til endringer og ny tekst, som gjør utfallet av morgendagens debatt enda mer usikkert.

– Det kan bli status quo, det kan bli litt verre og det kan bli veldig mye bedre for opphaverne, sier Martinsen.

Halvparten av inntektene fra kreativt arbeid

– Facebook og YouTube tjener enorme summer på det som konsumeres av åndsverk, og betaler ingenting eller veldig lite til de som har skapt dem, sier Martinsen. Han viser til at 52 prosent av Facebooks inntekter kommer fra kunstnerisk og kreativt innhold. Det fant analyseselskapet Roland Berger da de i 2015 analyserte internettøkonomien i rapporten «Cultural content in the online environment: Analyzing the value transfer in Europe».

– I et næringsperspektiv er det urettferdig overfor aktører som Spotify, som inngår avtaler med til TONO og andre opphavsrettsselskaper og betaler for seg. Og det er selvsagt urettferdig overfor dem som skaper det innholdet som deles, sier Martinsen.

Mer enn distribusjon

I dag lener teknologiselskapene seg på det 18 år gamle e-handelsdirektivet, som sier at de som lager distribusjonskanalene ikke skal ha ansvar for det som sendes ut. Da loven ble laget var «distribusjonskanalene» det samme som kabler, som tv og internett ble overført gjennom.

– Vi mener at selskapene bak de brukergenererte plattformene gjør mye mer enn å være en ren «oppslagstavle». De legger til rette og tilpasser innhold på en måte som vi mener er opphavsrettslig relevant, og de har store inntekter fra beskyttet musikk, sier Martinsen.

«Ødelegger internett»

Teknologiselskapene protesterer voldsomt mot å endre loven i opphavers favør. EDiMA, en bransjeorganisasjon som representerer selskaper som Amazon, Apple, Facebook og Google, har hevdet at de nye reglene vil «ødelegge internett». De får støtte av fritt-internett-aktivister, som har som utgangspunkt at alt på nett skal være fritt.

– Det handler om store penger, og det handler om ideologiske forskjeller, sier Martinsen.

11.09.2018
15:31
11.09.2018 15:23