Fra forestillingen «Piksel», laget i samarbeid mellom DKS i Buskerud, Haugen, Buskerud Kunstsenter og Zohar Arkitekter.

Fra forestillingen «Piksel», laget i samarbeid mellom DKS i Buskerud, Haugen, Buskerud Kunstsenter og Zohar Arkitekter.

Lars Opstad/Kulturtanken

Historisk stor kartlegging av kvalitetsarbeidet i Skolesekken

Kulturtanken har gjennomført den mest omfattende DKS-kartleggingen noensinne. Tema har vært kvalitetsarbeid, og ikke overraskende er det store forskjeller i hvordan fylkene og kommunene jobber med kvalitet.
22.11.2019
13:29
22.11.2019 13:29

marte@musikkultur.no

Kartleggingen har tatt for seg kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet, og resultatene ble lagt fram under et lunsjseminar i Kulturtanken onsdag 20. november.

– Vi visste at det var store forskjeller, men visste ikke hva forskjellene var. Tidligere forskning har vist at det er 30 ulike systemer, men dette er første gang de er beskrevet i en viss detaljgrad. Og det er hovedpoenget med rapporten, for det gir oss grunnlag til å mene noe om forskjellene, sier Gustav Jørgen Pedersen i en pressemelding fra Kulturtanken.

Han er prosjektleder i FoU-prosjektet for kvalitet og formidling.

• Les også: Rapport om DKS: Kvalitetsarbeidet har svært ulike kår i kommunene

Har samla tidligere forskning

Siden våren 2018 har Kulturtanken samla inn tidligere forskning om Den kulturelle skolesekken (DKS) og hatt samtaler med samtlige tilskuddsmottakere, i alt 30 fylkes- og direktekommuner.

– Vi har forsøkt å identifisere hvilke hovedprosesser som inngår i ordningen. Hvor, og av hvem, blir produksjonene igangsatt? Hvordan velges de ut? Hvordan foregår produksjonsprosessen med idéutvikling og tilrettelegging? Hvordan jobber tilskuddsmottakerne opp mot skolen? Vi har også sett på hvorvidt produksjonene evalueres, og om det samles inn tilbakemeldinger fra elevene, forteller Pedersen i pressemeldingen.

Gustav Jørgen Pedersen, prosjektleder for Kvalitetsrapporten.

Gustav Jørgen Pedersen, prosjektleder for Kvalitetsrapporten.

Knut Sørhusbakken/Kulturtanken

Det er nå igangsatt et pilotprosjekt som følge av kartleggingen, med mål om å få mest mulig ut av elevenes meninger om DKS-arrangementer. Dette skal munne ut i et nasjonalt verktøy våren 2020.

• Les også: Håkon Skoge: «Legg ned Kulturtanken og etabler DKS Norge. Spisskompetansen er i førstelinja»

Størst egenproduksjon på musikkfeltet

Rapporten viser at samtlige fylkeskommuner benytter seg av innsendte programforslag, 17 av 18 bestiller program, mens 14 av fylkeskommunene sjøl tar initiativ til og igangsetter produksjon av skoleforestillinger. Blant denne siste gruppa er musikk dominerende. Hele 14 av 18 fylkeskommuner oppgir at de egeninitierer innafor musikk.

Det er også mange fylkeskommuner som samarbeider med andre om å sette i gang prosjekter. Blant de 12 direktekommunene er det kun tre som egeninitierer produksjoner.

• Les også: I dag lanseres ny DKS-portal. Den skal forenkle hverdagen for utøverne.

DKS-ansatte stor innflytelse på årsprogram

Halvparten av fylkeskommunene har et programråd som står for programmeringen av DKS-tilbudet. Det er et hovedtrekk blant fylkeskommunene at ansatte i DKS-enhetene har stor, og i mange tilfeller avgjørende, påvirkning på utvelgelsen av årsprogram til DKS. Dette gjelder også direktekommunene, sjøl om disse involverer råd og styringsgrupper i utvelgelsen av program.

• Les også: Creo krever forhandlinger om lønn i DKS

Store økonomiske forskjeller

Kartleggingen antyder også at det er store forskjeller på hvor mye penger fylkes- og direktekommunene har til produksjon. Beløpene strekker seg fra null til nærmere 4,5 millioner kroner blant fylkeskommunene og fra null til nærme 300 000 kroner blant direktekommunene.

• Les også: DKS Trondheim: «Vi er også bekymra for musikktilbudet i Skolesekken»

Produksjon som kvalitetsarbeid

DKS-enhetene som oppgir at de produserer mye, framhever at produksjon er en sentral prosess i deres kvalitetsarbeid.

Det er bred enighet om at innmeldte programforslag og bestillinger ofte må bearbeides eller tilrettelegges, spesielt om utøveren ikke har tidligere erfaring med arbeid i Skolesekken.

• Les også: Ny undersøkelse: 90 prosent mangler produksjonsmilder til konserter for barn og unge

Viktig å involvere elever

Rapporten dokumenterer at det råder en enighet om at det å involvere skolen i arbeidet med DKS er viktig. Flere peker på at elevretta arbeid har positive ringvirkninger for hvordan DKS blir oppfatta på skolen.

Les også: «Vi skal ikke legge ned Kulturtanken som etat»

Ønsker bedre verktøy for evaluering

Sjøl om 28 av 30 fylkes- og direktekommuner har systemer for innhenting av tilbakemeldinger, er de færreste av disse systemene velfungerende. Få innhenter systematisk direkte tilbakemeldinger fra elever. De færreste oppgir at de innhenter tilbakemeldinger fra utøvere systematisk, men at de har jevnlig kontakt med utøverne. Seks av 30 oppgir at de evaluerer årsprogrammet sitt jevnlig.

De aller fleste gir uttrykk for at de ønsker å forbedre arbeidet med tilbakemeldinger og evalueringer, men at de savner gode verktøy og metoder for innhenting av tilbakemeldinger, spesielt fra elever.

• Les også: Creo støtter Håkon Skoges forslag om å etablere DKS Norge

22.11.2019
13:29
22.11.2019 13:29