Låtanatomi:

Hemmeligheten bak en god låt

Hva er en bra låt? Det må ligge følelser bak, svarer de som har gjort suksess.
06.12.2018
10:25
06.12.2018 10:25

even@musikkultur.no

Vi har alle hørt låta. Den sitter som limt i hodet og det er ikke sikkert du liker den engang. Men den er populær. Take on me, Happy, Hey, Ya, She loves you, YMCA, Kveldssong for deg og meg, Pengegaloppen, Uptown funk, My name is, Nordmenn er gale... alle har sin.

Men hva er kjennetegnet på en bra låt, og hvordan skriver man den? Ulf Risnes, låtskriver i Tre Små Kinesere, har skrevet små og store hits i over 30 år, og holder kurs i låtskriving. Han mener at en god låt skal ta tak i deg og løfte deg, gi deg lyst til å bevege deg, kanskje trøste til og med. Sjanger er ikke nødvendigvis definerende for en populær låt.

– Vi trodde vi spilte pop, men det gjorde vi ikke, sier Risnes og ler.

– Jan Eggum mener vi er pop, men hva som er popmusikk kommer an på vinkelen man ser det fra, og er alltid i endring. Det er heller ikke lenger slik at en låt må ha intro, vers, refreng, vers, refreng, stikk, kanskje solo, nytt refreng.

Hook, refreng, rytme

Refrenget har stått sterkt i låtskrivertradisjonen og begrepet «refrain-sanger» levde helt fram til 50-tallet.

I dag står ikke refrenget like sterkt. Den plassen er til en viss grad overtatt av såkalte hooks. Et eksempel på en slik er «The Millenial Whoop», et sprang fra kvint til ters og tilbake. Eksempel på dette kan høres i låter med Katy Perry, Demi Lovato, The Chvrches og maaaange flere. Men er egentlig et hook og et refreng det samme?

Kineser: Ulf Risnes er kjent blant annet fra bandet Tre Små Kinesere og har skrevet låter i flere årtier.

Kineser: Ulf Risnes er kjent blant annet fra bandet Tre Små Kinesere og har skrevet låter i flere årtier.

Pressebilde

– Mitt inntrykk er at det rytmiske er viktigere i dag enn det melodiøse. Nysgjerrigheten på harmonier, slik for eksempel The Beach Boys´ Brian Wilson hadde, er ikke like tydelig i dag. Det blir mye am, F, C og G, hvor melodien blir noe som passer over akkordrekka, i stedet for at akkordrekka framhever en melodi, sier Risnes.

Den teknologiske utviklingen har også hatt betydning for tankesett og metoder. Særlig trommemaskinen og sampleren har satt sine spor.

– All popmusikk har nytt godt av teknologi. The Beatles tok i bruk det som var av teknologi på den tiden og strakk strikken langt. Sampling-teknologi er trolig en av de mest innflytelsesrike oppfinnelser, for den gjorde alle i stand til å lage musikk uten nødvendigvis å kunne beherske et instrument, sier Risnes.

Musikk er universelt

Bjørn Ole Rasch, professor på Institutt for rytmisk musikk ved Universitet i Agder, mener at det er noe universelt over hva som fenger.

– Musikk er kommunikasjon og krysser grenser. Det er noe som er i kroppen, følelser man kan kjenne igjen overalt. Mange musikalske elementer finner man igjen over hele verden, som for eksempel kvint-intervallet og dur- og moll- vekslinger. Selv om en lå kan følge et visst formular: vers, refreng, mellomspill, og så er det fengende elementet et deilig mysterium. Det finnes ikke formler! Man kan alltid treffes i musikken og jobbe harmonisk med å lage et landskap. Det å jobbe uten helt å vite hvor man skal, er vakkert.

Musikk er magi: Bjørn Ole Rasch er komponist, arrangør og produsent, samt professor i rytmisk musikk ved Universitetet i Agder.

Musikk er magi: Bjørn Ole Rasch er komponist, arrangør og produsent, samt professor i rytmisk musikk ved Universitetet i Agder.

Kari Anne Røysland

Artisten ble komponist

Den britiske musikeren og forfatteren Bob Stanley definerer i sin bok Yeah, Yeah, Yeah den moderne popmusikkepoken fra da singelplaten tok over for notene som popularitetsbarometer. Det skjedde i en glidende overgang fra tidlig 50-tall. På den tiden var det artistene som sang melodiene, men de ble skapt av populærmusikk-komponister. Komponistene behersket et tonespråk og en metodikk som hadde som mål å lage hitlåter.

– Begreper som Tin Pan Alley og Brill Building i USA og Denmark Street i Storbritannia representerte fysiske steder hvor man komponerte musikk og publiserte den. Etter hvert tok artistene selv mer og mer over. Særlig skjedde dette med «The British Invasion» hvor The Beatles, The Rolling Stones, The Kinks, The Dave Clark Five og mange flere, skrev nesten alt materialet selv. De komponerte på ren magefølelse, og var ikke kjent med kutyme og regelverk for å skrive en hitlåt. Dessuten fikk tekstene et annet innhold med Bob Dylan, Joan Baez og noe senere Joni Mitchell. Singer/Songwriter-begrepet ble skapt og er nå en egen sjanger.

Teknologi gjør nye ting med gammel magefølelse

Rasch sier at i dag har vi stor musikalsk kvantitet. Det er overflod av teknologi, artister, muligheter til både å skape og lytte. Også Rasch har merket seg at hooks er viktige i ny populærmusikk.

– Det, sammen med suggererende lydbilder, dansbare groover og enkel tematikk, er basiselementer i EDM, hiphop og R & B (som ikke må forveksles med gammel Rhythm & Blues, selv om det er en link, journ. anm.).

– Men det er ikke helt nytt. Rolling Stones’ Satisfaction er basert på en hook, nemlig starttemaet. Blues er bundet til tre akkorder og 12 takter etter en bestemt formel. Den store forskjellen ligger gjerne i teknologien.

Men teknologi er bare et hjelpemiddel, understreker Rasch.

– Teknologi kan inspirere og åpne en verden av kreativitet for alle. Tenk bare på programmet Garageband, hvor man kan finne ferdiglagde groover og harmoniske forløp og kombinere disse til noe eget. Men den menneskelige faktor er alltid det viktigste.

Strømmetjenester på godt og ondt

Rasch sier han har et delt forhold til strømmetjenester.

– Som musiker mener jeg de har ødelagt en økonomi, men som lytter er de helt fantastiske. Man har tilgang på hele verden. Igjen: Kvantitet! Her er ikke utfordringen tilgang på musikk, men hvordan finne det du liker, nåla i høystakken. Jeg tror ikke strømmetjenestene har påvirket låtskriving mye. Mitt inntrykk er at den nye generasjonen ser både framover og bakover. Det er like mange estetiske verdier som før, men mangfoldet er større. Jeg kan oppleve at mine studenter på 21 kan bli fjetret av The Beach Boys fra sent 60-tall – like mye som ny musikk.

Magefølelsen bestemmer

Artist og låtskriver Stig J. Haugen, bedre kjent som Unge Ferrari, opererer midt i dagens hitlandskap, og er en pioner innen norsk R & B.

– Jeg og produsenten min jobber utelukkende på magefølelse og følger sjelden noen oppskrift. Det er viktig å være fri i begynnelsen. Låta må trigge noe i meg, ellers funker det ikke. Vi vet stort sett etter en halvtime om det er noe å jobbe videre med. Hvis ikke, bare forkaster vi det.

Hitmaker: Stig J. Haugen, eller Unge Ferrari, er en av landets fremste grossister i hitmusikk for tiden.

Hitmaker: Stig J. Haugen, eller Unge Ferrari, er en av landets fremste grossister i hitmusikk for tiden.

Adam Falk

Det er mange måter å starte opp en låtidé på. Det kan være pianoakkorder, en fet groove, en synth-lyd, eller kanskje la seg inspirere av andres musikk.

– Når en låt først begynner å sette seg, fokuserer vi på å få til et bra pre-hook/chorus og en fengende hook. For meg er hook og refreng tilnærmet synonyme begreper. Jeg skiller ikke så mye på det. Men en slik hook er nøkkelen. Det løser hele låta og blir en rød tråd.

Følelser og klimaks

Haugen bekjenner seg til en slags musikalsk minimalisme.

– Jeg liker ikke å overrumple folk med masse ting å lytte etter. Ofte er refrenget bare to ord, nesten som en filmtittel. For eksempel i låta mi, Ashanti, er teksten i refrenget kun «Leter etter henne». Låta må ha et klimaks, og det er mange måter å komme dit på. Det må skille seg ut og samtidig være enkelt. Dette er noe jeg jobber mye med, og det er kanskje noe av det mest krevende jeg gjør: strippe det hele ned til essensen. Du vet det funker når folk husker det etter første lytting.

Unge Ferraris lyttere er primært folk i alderen 17 til 25, men populær musikk når bredt.

– Jeg har fått mye god feedback fra eldre lyttere både i Brasil og USA. Musikken min er for alle, men det er viktig for meg å gi yngre folk et norsk musikkspråk å vokse opp med. Jeg tror ikke jeg hadde nådd dit jeg er nå, hvis jeg ikke hadde holdt meg til norsk. R & B er upløyd mark i Norge og det ga meg muligheten til å utforske ting ingen andre hadde gjort før.

Hva må til for å skape en hit?

Enigheten er stor hos alle om at det du skaper må ha en klangbunn hos deg selv.

– Musikken må få fram følelser. «Top line»-melodien skal fange låtas følelser. Det må stemme! Tekst og musikk må sitte sammen. Det er krevende å få det enkle til å fungere. Man må ikke overtenke, men bare si akkurat nok og holde folk litt på pinebenken, sier Haugen.

Han er selv inspirert av artister som The-Dream og Ty Dolla $ign.

– Jeg husker jeg så i hjel to låter med The-Dream i timevis. Begge har fantastisk fine melodier.

Selv om han beveger seg i et kontemporært lydbilde, er fortiden også relevant.

– Jeg tror ikke ting egentlig er så annerledes før og nå, rent bortsett fra det estetiske. Det handler om melodi og følelser, det å være inderlig. Jeg lærte fra blant andre David Bowie og The Beatles at man kan skrive tekster om alt mulig og fortsatt ha relevans. Det må ikke nødvendigvis være personlige forhold. Bowie skrev om romskip og futurisme og fortsatt digger folk det, over 40 år etter. Energien må gripe deg! Musikk er universelt og språket teksten er skrevet på er ikke nødvendigvis avgjørende. Nå er mye fransk og spansk musikk populært og de færreste i Norge forstår hva de sier, men det gjør ingenting.

Haugen mener at internett har gjort musikken friere. Artistene er i større grad frigjort fra plateselskapene og kan derfor utvikle seg i fred. Det er en positiv utvikling.

– En låt kan sammenlignes med en actionfilm: Det hjelper ikke å ha alle mulige eksplosjoner og effekter hvis storyen ikke er troverdig og karakterene ikke er mennesker.

Ordliste

Hook: Et fengende element. Må ikke nødvendigvis være melodisk.

Refreng: Beslektet med hook, men er som regel alltid melodisk.

Top line melody: Egentlig betegnelse for en melodi som er skrevet til en allerede eksisterende groove/beat.

06.12.2018
10:25
06.12.2018 10:25

Ordliste

Hook: Et fengende element. Må ikke nødvendigvis være melodisk.

Refreng: Beslektet med hook, men er som regel alltid melodisk.

Top line melody: Egentlig betegnelse for en melodi som er skrevet til en allerede eksisterende groove/beat.