Fremtidens arbeid er kartlagt. Passer dagens kultursektor inn?

– Det føles som om det er en slags ansettelsestvang, at det drives en kampanje for et generelt forbud mot frilansere i arbeidslivet.
2021070409190020210704120234

bb@musikkultur.no

– Hovedkonklusjonen i utredningen er å styrke faste ansettelser, sa advokat Jan Fougner under presentasjonen av NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv, eller som den blir kalt: Fougner-rapporten.

Den tok to år å utarbeide.

Utvalget bak rapporten, som består av representanter fra alle hovedorganisasjonene, har lagt frem femten forslag til endringer for fremtidens arbeidsliv. Essensen: Det er et behov for tydeligere definisjon i arbeidsmiljøloven om hva som utgjør en arbeidsgiver, og hva som utgjør en arbeidstaker. De ansattes rettigheter må styrkes, midlertidighet skal begrenses.

Arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke, Spekter og KS var ikke helt enige i dette. Men de var i mindretall.

Ifølge utvalget skal også den sosiale fallskjermen til selvstendige oppdragstakere styrkes. Dette ble imidlertid ikke drøftet i særskilt grad, det var det ikke rom for. I stedet anmodes det om ytterligere utredning for å styrke rettighetene til dem som jobber for egen maskin.

Fremtidens arbeidsliv, slik som det virker i dag, skal helst være fast.

Samtidig er den mest vanlige tilknytningsformen i kultursektoren ifølge Fougner-rapporten å være selvstendig oppdragstaker, med 59 prosent selvstendige blant kunstnere.

«Kultursektoren skiller seg fra andre» heter det i rapporten.

Sa opp fast stilling i protest

Kjetil Falkum har jobbet frilans – stort sett – med scenekunstproduksjon i 25 år.

Etter endt utdanning har han jobbet som teaterinspisient og produsent. Kun halvannet år som fast ansatt, ellers frilans. Og det med vilje: Han sa opp en fast stilling ved et teater, men fortsatte å jobbe en periode ved det samme teateret i en prosjektstilling – på frilansbasis.

– Jeg sa opp i protest mot hvordan teateret var organisert, sier Falkum på telefon fra Tromsø.

Han understreker behovet for å være selvstendig i yrket sitt.

– Det gir meg frihet til å jobbe med de prosjektene jeg engasjerer meg for, sier han.

Falkum mener at behovet for fast ansettelse i andre yrker, for eksempel innen helsesektoren, «spiller over» i den brede kulturnæringen, hvor behovene ofte er annerledes. Han refererer til blant annet Rødts uttalte kamp mot bruk av frilansere til ordinær drift.

Kjetil Falkum er skeptisk til fokuset på ansettelser i kultursektoren.

Kjetil Falkum er skeptisk til fokuset på ansettelser i kultursektoren.

Erika Hibbert

– Det føles som om det er en slags ansettelsestvang, at det drives en kampanje for at det skal bli et generelt forbud mot frilansere i arbeidslivet, sier Falkum.

I Fougner-rapporten er det da også et fokus på skillet mellom selvstendig oppdragstakere og ansatte. I utvalgets første forslag til fremtidens arbeidsliv står det: «Å klargjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir tydeligere».

Falkum har ikke lest rapporten, men sier seg enig med innholdet i sitatet.

– Jeg tenker det absolutt er et behov for å klargjøre grenseoppgangen mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, men at dette ikke må være ensbetydende med å forby midlertidige kontrakter eller gjøre det vanskeligere for frilansere eller enkeltmannsforetak.

Han mener også at dagens regelverk stiller ganske klare krav til hvem som kan anses som selvstendig næringsdrivende, men at lovverket ikke praktiseres korrekt eller følges opp med noen konsekvenser ved brudd.

Selvråderett

Falkum sier at han ser nødvendigheten av faste stillinger i deler av kulturnæringen, men samtidig et behov for midlertidige arbeidsforhold i mange prosjekter.

– Det er mange som ønsker en selvråderett som ikke ivaretas som ansatt. Det må finnes noe som tar vare på begge behov, sier han.

Han mener at organisasjoner som Creo i større grad burde jobbe for å styrke rettighetene til selvstendige oppdragstakere, for å ivareta samarbeidene som skaper varige kulturelle uttrykk.

– De som jobber innen det utøvende kunstneriske feltet har behov for å jobbe med forskjellige mennesker i forskjellige konstellasjoner, med ulik tilknytning til organisasjonene rundt. Kanskje man bør finne en annen type ansettelsesform eller næringsvirksomhet, som ikke finnes i dag, som er tilpasset kulturbransjen?

Creo: Stor fordel å være ansatt

Creos forbundsleder Hans Ole Rian sier at Falkums ønske om et byråkrati som tar hensyn til det intrikate samspillet mellom kulturaktører er en kompleks sak:

– Her må vi ha minst tre tanker i hodet samtidig: Noen flere skal være lønnsmottakere, med alle de fordelene det medfører. Andre må være næringsdrivende, men da må det sosiale sikkerhetsnettet for disse styrkes, blant annet gjennom noe tilsvarende dagpengeordningen. Så vil det alltid være en gråsone, selv om jeg mener den skal være så smal som mulig, sier Rian.

– Men i tillegg til ønskene til den enkelte, må vi også se på samfunnet som helhet. Et mer forutsigbart og sikrere samfunn for noen flere tror jeg også er en fordel for arbeidslivet totalt sett.

En annen type næring – tilpasset kulturbransjen

Fougner-utvalget har trukket frem firmaet Employ som et eksempel på en virksomhet som knytter til seg oppdragstakere og samtidig ivaretar arbeidsgiverfunksjoner.

I rapporten står det:

Employ (...) utbetaler lønn basert på oppdragsmengde og honorar som frilansmusikeren tjener. Deres viktigste funksjon er knyttet til administrasjon og forvaltning av slik som innbetaling av pensjon, opparbeiding av sosiale rettigheter, fagforeningskontingent, og kontakt mot skattemyndigheter og Nav. I tillegg gir Employ støtte til hvordan man skal utforme og tolke kontrakter.

Tidenes dårligste råd

Daniel Sørensen er blant de som har knyttet seg til firmaet. Han er imidlertid, som flere andre i Employ, ikke musiker.

Og han har en grunn til at han ikke lenger er helt på egen hånd.

I 2007 var Sørensen lykkelig og spent. Han var i Se og Hør. Han hadde tatt seieren i programmet Designerspirene på TV3, og skulle få muligheten til å få et stort gjennombrudd som klesdesigner. I tillegg til en startkapital på 150 000 kroner og en del andre goder, fikk han som premie et etableringsstipend og kurs fra Innovasjon Norge til 270 000 kroner, samt et råd: «ikke etabler et AS før du har et styre på plass».

Dette rådet var grunnen til at Sørensen hadde et enkeltmannsforetak da finanskrisen traff i 2008.

– Det var nok det dårligste rådet jeg har fått noensinne, sier Sørensen nå.

Fra en dag til den neste, mens han var på en messe i Danmark i det som skulle være den store lanseringen, ble store ordre av klesmerket hans kansellert.

– Det var litt som 12. mars 2020 var for mange. Det var helt stopp.

Han mistet hele inntektsgrunnlaget, og var på vei mot å bli personlig konkurs. Det var ingen sikring i lagervarer – dette forsvant i konkursen til butikkene – og Kulturrådet ga ikke noe støtte.

– Og forskuddsskatten kom jo uansett, den er ganske nådeløs, sier Sørensen.

Skiftet karriere

Sørensen unngikk personlig konkurs, selv om det var noen tøffe år i etterkant av finanskrisen. Først i fjor ble han gjeldfri, etter å ha hatt noen gode år – men nå som lysdesigner.

Daniel Sørensen er ansatt – og snart deleier – i Employ.

Daniel Sørensen er ansatt – og snart deleier – i Employ.

Privat

For etter å ha forsøkt å jobbe med klesdesign i noen år etter nedturen, og etter at han så seg lei på alt arbeidet med det som ikke er kreativt – momssatser, import, regnskap, administrasjon – skiftet han karrierevei på fulltid, og dro på turné som lysdesigner for CC Cowboys, så blant annet Gabrielle, og så ballet det enda mer på seg.

– Nå er jeg ganske heldig og anser meg som relativt ettertraktet i bransjen, sier Sørensen.

Han er nå ansatt i Employ. Han mottar lønn og får samme rettigheter som andre lønnsmottakere.

– Jeg har fått barn det siste året, og å ha den sikringen som ansatt er utrolig deilig, sier han. Jeg har aldri hatt en tryggere økonomi.

– Fougner-rapporten sier at «ansettelse i Employ sikrer ikke frilansmusikeren inntekt utover oppdragsmengden, og har heller ingen formell innvirkning på frilansmusikerens lønnsutvikling».

– Ja, det stemmer. Men jeg har alle rettigheter som en arbeidstaker. Under pandemien fikk jeg fikk dagpenger basert på lønnen jeg hadde fått fra Employ, sier Sørensen, som tenker å kjøpe seg inn i selskapet i år.

Han betaler nå et par prosenter av inntekten sin til Employ i administrasjonsavgift. Dette blir imidlertid holdt som likviditetssikring, og resten av overskuddet går til de ansatte.

Ytterligere utredning for frilansere

For mange i kulturnæringen er kanskje det mest relevante temaet i Fougner-rapporten et større sikkerhetsnett for frilansere. Dette blir imidlertid ikke drøftet innadgående.

Rapporten ser ikke heller spesifikt på kulturnæringen, men er ment å tydeliggjøre begrepene ‘arbeidsgiver’ og ‘arbeidstaker’ med bakgrunn i blant annet Norwegian-dommen og den økende innflytelsen til selskaper innen blant annet plattformøkonomien – desentraliserte selskaper som Foodora, Airbnb og Uber.

– Problemet med plattformøkonomien, som spres til andre sektorer, er at arbeidsgiver sier at de ikke er arbeidsgiver. For å jobbe må man være selvstendig oppdragstaker, selv om man burde vært ansatt, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

Hun har vært delaktig i utformingen av rapporten, og sier at flertallet i utvalget mener pandemien har vist at det er behov for et sikkerhetsnett for selvstendige oppdragstakere og frilansere.

LO-sekretær Trude Tinnlund

LO-sekretær Trude Tinnlund

Trond Isaksen / LO

– Det er et viktig tema og utvalget anmoder om at dette blir utredet videre, sier Tinnlund.

Hun påpeker at det ikke er snakk om utradering av dem som ønsker å jobbe frilans, slik Falkum frykter.

– Det er klart at mange er reelt selvstendige oppdragstakere, og de vil fremdeles ha mulighet til det dersom dette lovforslaget går gjennom, sier hun.

Potensielt endringer for kulturarbeidere

Creos kjerneområde er å styrke rettighetene til de som har sitt virke i den kreative næringen. De sterkeste rettighetene får man i dag som ansatt, og da er det ikke unaturlig at forbundet kjemper for flere faste ansettelser.

Dersom det blir regjeringsskifte til høsten, har Creo fått med en rekke formuleringer om arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet i plattformen til de rød-grønne partiene som kan føre til endringer for enkelte kulturarbeidere.

– Oppdrag for eksempelvis Den kulturelle skolesekken kan ikke drives som næringsinntekt, dette må flyttes over på lønn. Og samme innen teater, hvor skuespillere er engasjert over lang tid, eller innen medier for den sakens skyld, sier forbundsleder Rian.

Han sier at det at man i så fall får et mindre pengebeløp i hånden som lønnsmottaker, veies opp med at man får mer igjen med blant annet rettigheter til dagpenger, sykepenger fra dag én, bedre rettigheter ved fødselspermisjon.

Og ikke minst:

– Pensjon er et nøkkelbegrep. Kunstnere kan vanskelig stå i jobben til man er 70 eller 72, men som oppdragstaker må man jobbe lenger for å få den samme pensjonen som en lønnsmottaker. Ofte blir man minstepensjonist – og den kommer til å bli veldig liten etter hvert, sier Rian.

– Man lever jo også lenger nå. Det er kjedelig å leve tretti ekstra år på absolutt minimum.

Frilansfallskjermen

Rian er som Tinnlund bevisst på at det må være en andel av kulturnæringen som vil fortsette å være selvstendig oppdragstakere, og nevner singer-songwritere og skuespillere eller teknikere i mindre oppsetninger som eksempler.

Creos forbundsleder Hans Ole Rian

Creos forbundsleder Hans Ole Rian

Martin Guttormsen Slørdal

Creo har jobbet for frilansernes sikkerhetsnett under hele pandemien:

«Kunstnere har lav gjennomsnittslønn, og også midlertidige arbeidsforhold og kombinasjonen av ulike tilknytningsmodeller bidrar til at kunstnere får mindre igjen for velferdsytelsene enn andre. Systemet er også svært komplisert, og delvis basert på skjønn, noe som kan være krevende i møte med varierende kompetanse hos Nav når det gjelder våre gruppers særskilte arbeidssituasjon. Pandemien har fungert som forstørrelsesglass for disse problemstillingene» står det i tekstene som Creo har spilt inn til de rød-grønne partiene, og som i større eller mindre grad er tatt med i deres programmer.

– Kanskje kan de være til hjelp etter høsten stortingsvalg, sier Rian.

– De næringsdrivende har egentlig ikke noe sikkerhetsnett, i hvert fall ikke i bransjene hvor inntektene er lave. Det er en forskjell på å være trommeslager i et band og være Stein Erik Hagen selv om de i prinsippet er det samme.

NHO: Hvorfor endre noe nå?

Arbeidsgiverorganisasjonene, som altså også satt i Fougner-utvalget, var i mindretall i sin opposisjon til endringene i arbeidsmiljøloven som utvalget la frem.

Arbeidsgiverne peker på at utvalget samlet sett har funnet at «bruken av alternative tilknytningsformer, som midlertidig ansettelse og innleie, er beskjeden og stabil i Norge» og at «andelen selvstendige og bruken av midlertidig ansettelse har gått ned de siste 10-20 årene».

– Lager vi nye regler basert på en uklar bekymring, en føre-var tanke, er det også vanskelig å lage regler som treffer godt, skrev direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom i en artikkel publisert på deres nettsider.

Bort med enk?

Lysdesigner Daniel Sørensen håper, med sine erfaringer med enkeltpersonsforetak i krisetider, at det blir betydelige endringer i selskapsstrukturen for oppdragstakere, at enkeltpersonsforetak slik vi kjenner det i dag blir faset ut i den nærmeste fremtid.

– Eller at det settes et øvre tak for omsetning, sier han.

Han ønsker at andre unngår det som han selv gikk gjennom etter Designerspirene og nesten-konkursen. At de som ikke ønsker å investere i et AS har et mer bærekraftig alternativ, noe som gjør det enklere for kreative utøvere.

Som snart både eier og ansatt, innrømmer han at hans egen arbeidssituasjon tenderer mot å være det som Creo, LO og Fougner-utvalget kaller «uklar arbeidsgiverrolle», men for han gir det å ikke måtte sysle med det administrative frihet til å fokusere på det kreative.

– Jeg er ikke flink til regnskap og alt det der. Jeg jobber med det estetiske. Det er det jeg er god på, sier Sørensen.

Fougner-utvalget

Et utvalg har vurdert rammeverket for tilknytning og virksomhetsorganisering i arbeidslivet.

Ledet av advokat Jan Fougner.

Utvalget leverte i juni en NOU om fremtidens arbeidsliv.

Fougner-utvalgets 17 punkter

Dette er forslagene til lovendringer i arbeidsmiljøloven som flertallet i utvalget ønsker å gjennomføre:

1. Klargjøring av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven (AML), slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir tydeligere. Det vil bidra til at det for grupper i gråsoner blir lettere å avklare klassifiseringsspørsmålet. Forslaget vil i praksis kunne innebære at flere får arbeidstakerstatus.

2. Klargjøring av arbeidsgiverbegrepet i AML. Enhver som har ansatt arbeidstakere regnes som arbeidsgivere. Flertallet foreslår å lovfeste tidligere ulovfestet rett om deling av arbeidsgiveransvaret mellom flere selskaper.

3. Ansatte som mister jobben i et konsern eller gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse skal ha fortrinnsrett til ny jobb der det finnes relevante jobber også andre steder i i hele konsernet eller gruppen, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for.

4. Vern mot usaklig oppsigelse i konsern. Utvalgets flertall foreslårat plikten til å tilby annet passende arbeid bør utvides til generelt å gjelde i konsern eller annen gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse. Oppsigelsen er ikke saklig begrunnet dersom det er annet passende arbeid å tilby arbeidstaker innenfor konsernet eller gruppen.

5. Hindre mulighet for omgåelse av arbeidsmiljøloven for å frata arbeidstakere rettigheter, den såkalte omgåelsesnormen. Det gjør at de ansatte kan ta arbeidsgiver inn for retten ved omgåelser av AML.

6. Arbeidsgivers plikter for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder også overfor andre enn egne arbeidstakere og utvides til å gjelde også til å gjelde innleide arbeidstakere, oppdragstakere i plattformselskaper, etc.

7. Plikt til å velge verneombud i alle virksomheter.

8. Verneombudets oppgaver skal gjelde også innleide og selvstendige oppdragstakere, ikke bare virksomhetens egne ansatte.

9. Arbeidsmiljøutvalg skal etableres også i virksomheter mellom 10 og 30 arbeidstakere.

10. Informasjon og drøfting i konsern med minst 50 arbeidstakere om endringer som kan få betydning for ansatte i konsernet skal gjennomføres med de ansattes representanter.

11. Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i 12 mnd foreslås fjernet av flertallet.

12. Rett til fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt i en virksomhet (dagens regel er 4 år), dette gjelder også hvis du har vært ansatt som vikar for en medarbeider som kommer tilbake etter tre år.

13. Flertallet peker på at universitets- og høyskolesektoren har den høyeste andelen midlertidige ansatte og går inn for en utredning om regler og praksis i UH-sektoren.

14. Lovfesting av en definisjon av innleie i arbeidsmiljøloven, for å avgrense mot entreprise slik at innleie ikke kan kamufleres som entreprise.

15. En bestemmelse som samler og utvider drøftelsesbestemmelsene i arbeidsmiljøloven om beslutninger som har betydning for bemanningen.

16. Flertallet foreslår en utredning om sosialt sikkerhetsnett for frilansere og selvstendige oppdragstakere.

17. Flertallet ønsker en utredning om hvor den reelle makten i et konsern ligger, og de ansattes mulighet til å påvirke egne arbeidsvilkår i konsernet. Dette handler om maktforskyvningen i arbeidslivet og organiseringer som reduserer ansattes medbestemmelse. En slik utredning vil også kunne omfatte ansatte i et franchise-selskap.