Daglig leder i Musikk i skolen: Ulrika Bergroth-Plur.

Daglig leder i Musikk i skolen: Ulrika Bergroth-Plur.

Marte Bjerke

«Estetiske fag har fått større plass i ny finsk læreplan, men i Norge har lite skjedd de siste 15 åra»

Store ord i styringsdokumenter øker ikke statusen til de estetiske fagene i skolen, mener Ulrika Bergroth-Plur. Hun er utålmodig etter handling.
06.03.2019
19:42
10.04.2019 20:37

marte@musikkultur.no

– Politikernes glansbildeord om de estetiske fagene må følges opp. Forståelsen for fagenes betydning eksisterer i styringsdokumenter, men i praksis har de lav status, hevder Ulrika Bergroth-Plur, daglig leder i Musikk i skolen (MiS).

Den utvandrede finnen opplever å gjenta seg sjøl. Hun stiller de samme spørsmålene og kommer med de samme innspillene nå, som da hun flytta til Norge i 2004. Feltet har ikke klart å kommunisere presist og godt nok utad hva de estetiske fagene kan bidra med, hvor viktige de er i utviklingen av hele mennesket, mener Bergroth-Plur.

Dette er noe av det hun formidler under det uhøytidelige lunsjseminaret på Seilet – Huset for kunst og kultur i skolen, tidligere i dag. Temaet for formiddagen er «Finsk versus norsk skole – hvilken rolle har de estetiske fagene for skolens oppdrag og for samfunnet som helhet?».

• Les også: «Sviktende musikkundervisning i skolen er et alvorlig demokratisk problem»

En grunntanke fra 70-tallet

– Den finske skolen – verdens beste eller kun en myte, innleder Ulrika Bergroth-Plur.

Noe bastant svar får vi ikke, men derimot mange refleksjoner og en grundig innføring i ideen bak den finske modellen.

Finland har ligget på topp fem i samtlige PISA-vurderinger siden undersøkelsene starta, uten at finnene sjøl har vært overdrevent opptatt av å tilpasse seg testinga. Grunntanken bak den finske utdanningsmodellen har ligget fast siden 70-tallet. Det handler om å utdanne hele mennesker, ifølge Bergroth-Plur.

– «Skolen er lik for alle» – dette gjennomsyrer alt i det finske utdanningssytement. Grunnfilosofien er tillit, respekt, likestilling og høy grad av lærerautonomi.

Fakta om Finland: …av det artige slaget.

Fakta om Finland: …av det artige slaget.

Marte Bjerke

• Les også: Kunstfag for bedre mental helse

Estetiske fag – større plass i ny finsk læreplan

I 2014 kom en ny læreplan i Finland, som fortsatt implementeres i skoleverket. I denne har de estetiske fagene fått høyere status og større plass, på bakgrunn av innspill fra rektorene. Noen av konsekvensene er at flere skolebygg i Finland er bygd om, for å være mer fleksible, og at timetallet for de estetiske fagene er økt.

Styringsdokumentene fra sentralt hold gir tydelige retningslinjer, men ansvaret og tilliten til å utføre gis den enkelte skole og den enkelte lærer. Det er lite fokus på nasjonale prøver, og det er kompetansekrav til lærere i alle fag.

– Dette har vi spilt inn til departementet: Skal man styrke de estetiske fagene, må man sørge for at lærerne har kompetanse, understreker Bergroth-Plur.

Hun finner mange likheter i den generelle delen av læreplanen i Finland og Norge.

– Verdigrunnlaget er ganske likt – og det er interessant, man ønsker å oppnå det samme. Men klarer vi å sette disse ideene ut i fagplanene som lages, spør Bergroth-Plur, som etterlyser større sammenheng mellom gode intensjoner i styringsdokumenter og virkeligheten i klasserommet.

• Les også: Voksen skole er en av få som satser på sang

Må bli en del av samtalen

I utdanningssektoren er det mange planer som nylig er ført i pennen, og som snarlig skal føres i pennen: Den nye rammeplanen for kulturskolen, regjeringens varslede plan for å styrke de praktisk-estetiske fagene i skolen, og den kommende stortingsmeldingen om barnekultur.

– Hvis vi skal få en endring for de estetiske fagene må vi kreve at fagene er en del av samtalen, at de snakkes om, ikke bare når det nærmer seg FN-dagen eller en skoleavslutning. Vi må snakke om hva fagene kan gjøre for barnas utvikling, hvor viktige de er. Min opplevelse er at estetiske fag ofte ses på som «avbrekksfag», «hobbyfag», eller i beste fall fag som skal bidra til overlevering av kulturarv.

Bergroth-Plur oppfordrer de ulike aktørene med engasjement for de estetiske fagene, til å slå hodene sammen, løfte fram forskning og heve stemmen for at ord skal slå ut i handling.

På dette bildet kan du se hennes drømmescenario for framtida:

Drømmer for framtida: Ifølge Ulrika.

Drømmer for framtida: Ifølge Ulrika.

Marte Bjerke

06.03.2019
19:42
10.04.2019 20:37