Ansatte ved blant annet Den Norske Opera & Ballett er tatt ut i streik og forestillinger er avlyst.

Ansatte ved blant annet Den Norske Opera & Ballett er tatt ut i streik og forestillinger er avlyst.

Erik Berg / Operaen

En unik, men ikke overraskende streik

Creos medlemmer streiker for bedre pensjon. – Dette er et tema som kan ha store konsekvenser, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
03.09.2021
12:22
03.09.2021 12:43

bb@creokultur.no

Det er streik i kultursektoren. Ansatte ved Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Rogaland Teater og Bergen Filharmoniske Orkester er tatt ut i streik. Forestillinger er avlyst, flyttet eller utsatt.

Creo, Fagforbundet og Norsk tjenestemannslag (NTL) har ikke kommet til enighet med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter om endring i pensjonsrettigheter. Fagforeningene krever hybridpensjon fremfor innskuddspensjon for en del av sine medlemmer.

– Det er sjelden at vi har streiker i denne delen av kultursektoren. Men det er ikke overraskende at det ble en pensjonsstreik. Partene har vært uenige om dette lenge, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Et kostbart tema

Nergaard har lønns- og arbeidsvilkår blant sine forskningsområder. Hun sier at det historisk sett ikke har vært mange pensjonsstreiker i kultursektoren eller i Spekters tariffområde, men at det ofte har vært krevende forhandlinger når pensjonsordningene skal endres.

– Pensjon er et tema som er viktig for begge sider. Det er store økonomiske konsekvenser både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Hvis jeg skulle plukket et tema som kan utløse en streik, er pensjon høyt oppe, sier Nergaard.

Hun presiserer at hun ikke kunne forutse denne streiken, men at det like fullt ikke er overraskende at partene ikke har nådd enighet.

– Pensjon er en betydelig kostnad for bedriftene. Arbeidsgiversiden vil gjerne ha ned kostnadene og ha en ordning som de betrakter som bærekraftig.

Streiken er en prinsippsak

Nergaard sier at pensjonsoppgjør har konsekvenser langt utover et vanlig lønnsoppgjør.

– Et lønnsoppgjør kan oppfattes viktig der og da, men hvorvidt man får 3.8% eller 3.9% lønnsøkning er noe som justerer seg innen ganske kort tid – det skal jo forhandles om lønn neste år også. Men pensjonsoppgjør kan ha konsekvenser for hva de som jobber i sektoren får om 20-30 år.

– Kroner-og-øre-streiker er enklere å løse enn en prinsippsak – som dette er, sier Nergaard.

Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Kai Hovden

Ifølge Nergaard er det mange arbeidstakere som har verre pensjonsrettigheter enn hva Creo forhandler om nå, og nevner hotellbransjen og byggeindustrien som eksempel.

– Men partene sammenligner seg ikke med de som jobber på gulvet i en butikk eller en uorganisert bedrift i byggbransjen. Man sammenligner seg med det offentlige, som tradisjonelt har hatt et gunstig pensjonssystem. Det er ikke så urimelig siden ansatte i denne delen av kultursektoren tidligere hadde samme pensjonsordning som offentlig ansatte.

– Er det vanlig at man streiker for pensjonsrettigheter?

– Det skjer, men det er ikke vanlig, sier Nergaard.

Endringer i 2016

I 2016 gikk Creo med på innskuddspensjon som en midlertidig ordning for sine medlemmer i orkester, teater og opera grunnet dårlig økonomi i sektoren. Da gikk man bort fra en ytelsespensjonordning.

Ifølge Creos nestleder Christine Thomassen har Spekter brutt løftene fra den forhandlingsrunden.

– Da Creo gikk med på den midlertidige pensjonsordningen ga Spekter et løfte om at vi på sikt skulle lage en pensjonsordning som varer livet ut, og som sikrer at kvinner er ivaretatt. Nå bryter arbeidsgiver dette løftet, og viser ingen vilje til å innfri avtalen vi ble enige om. Dette skaper en vanskelig situasjon for mange av våre medlemmer, sa Thomassen i et intervju publisert på Creos nettsider.

Thomassen har vært pådriver for en pensjonsordning hvor kvinner og menn får lik pensjonsutbetaling. Det får man ifølge Thomassen i praksis ikke med innskuddspensjon ettersom kvinner lever lengre enn menn.

– Slik pensjonsordningen fungerer nå risiker kvinner å komme dårligere ut enn menn, sa Thomassen.

Spekter: – Uforståelig

Thomassen sa også til NRK at Spekter ikke har holdt sin del av avtalen.

– Spekter tar sterkt avstand fra påstanden om avtalebrudd, svarte kommunikasjonsdirektør i Spekter, Gunnar Larsen.

Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten sa i en pressemelding etter at streiken var et faktum:

– Det er uforståelig at LO velger å streike i teatre, orkestre og operaene for å bytte ut Norges beste innskuddspensjonsordning med en ordning som kulturinstitusjonene mener vil være dårligere for de ansatte og frilansere. LOs krav vil i tillegg svekke den økonomiske forutsigbarheten til kulturinstitusjonene.

Til VG sa Geir Bergkastet, administrerende direktør i Den Norske Opera & Ballett:

– Jeg er lei meg for at det ikke ble en løsning i meklingen. Pandemien har rammet kultursektoren hardt, og Operaen har vært mer stengt enn åpen for publikum de siste 18 månedene. Derfor er det ekstra tungt at LO-forbundene velger å gå ut i en streik nå.

Til Fagbladet sa produsent Anette Edmunds ved Nasjonalballetten at det «det er leit å streike nå etter en lang nedstenging», men at det måtte bli sånn når Spekter ikke innfridde LO Stats krav.

Rune Kjellby, hovedtillitsvalgt ved Den Nationale Scene i Bergen, sa til BA:

– Vi er skuffet over at arbeidsgiver ikke følger opp løftet om en rettferdig pensjonsordning for kvinner som ble gitt i protokoll i 2016, og vi er klare for å stå her til de oppfyller løftene.

Dette er hybridpensjon

Med innskuddspensjon betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene settes i fond. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år.

Det samme gjelder hybridpensjon. Men hybridpensjon inkluderer også elementer av ytelsespensjon – hvor det er den endelige pensjonsytelsen du får som pensjonist som er fast, ikke det årlige pensjonsinnskuddet som arbeidsgiver betaler.

Hybridpensjon er altså en variant av innskuddspensjon, men hvor det blant annet er livsvarig utbetalingstid av pensjon og høyere innskudd for kvinner enn menn.

Hybridpensjon er dyrere, men livsvarig.

Kilder: Finansportalen, Juristforbundet

03.09.2021
12:22
03.09.2021 12:43

Dette er hybridpensjon

Med innskuddspensjon betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene settes i fond. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år.

Det samme gjelder hybridpensjon. Men hybridpensjon inkluderer også elementer av ytelsespensjon – hvor det er den endelige pensjonsytelsen du får som pensjonist som er fast, ikke det årlige pensjonsinnskuddet som arbeidsgiver betaler.

Hybridpensjon er altså en variant av innskuddspensjon, men hvor det blant annet er livsvarig utbetalingstid av pensjon og høyere innskudd for kvinner enn menn.

Hybridpensjon er dyrere, men livsvarig.

Kilder: Finansportalen, Juristforbundet

Mest lest