Som alle andre LO-forbund ble Creo oppfordret til å publisere et innlegg fra LO som støtter de rødgrønnes politikk.

Som alle andre LO-forbund ble Creo oppfordret til å publisere et innlegg fra LO som støtter de rødgrønnes politikk.

Skjermbilde Creo/Facebook

Creo publiserer støtte til de rødgrønne partiene. – Dette er et demokratisk problem

FrP reagerer på Creos politiske slagside. – Båndene mellom organisasjoner og politiske partier er et viktig tema, sier UiO-professor.
10.09.2021
11:14
10.09.2021 11:51

even@musikkultur.no

I august publiserte Creo et innlegg på sine nettsider hvor det ble oppfordret til å stemme rød-grønt under årets stortingsvalg. Innlegget ble også promotert på Facebook med en tydelig henstilling: «Stem for et mer rettferdig Norge», fulgt av et rødt og et grønt hjerte.

Utspillet stammer fra LO sentralt. Alle LO-forbundene, deriblant Creo, ble anmodet til å dele oppfordringen.

– Uheldig demokratisk, sier Fremskrittspartiet.

– Båndene kan være nyttig, sier forsker.

– Creos leder bør være ryddig, sier kulturminister Abid Q. Raja.

– Lite kontroversielt, sier Creo.

Kan kalle det politisk korrupsjon

– Den tette forbindelsen mellom LO og de rødgrønne er synd for demokratiet, sier leder i Arbeids- og sosialkomiteen, Erlend Wiborg (Frp).

Han mener at fagforeningene bør være politisk uavhengige for å kunne samarbeide med alle partier.

– Man kan stille spørsmålet hva som er viktigst; parti eller medlemmer. Og jeg mener at medlemmene taper. Det er mange som er organisert i LO som stemmer FrP, Høyre, Venstre, eller KrF. Da blir det galt at medlemmenes penger skal brukes til å støtte én side av det politiske spekteret, sier Wiborg.

Han påpeker at det er mange fra LO som sitter i Arbeiderpartiets ledelse.

– De har plass i sentralstyret og i programkomitéen. Det er i praksis hele partiorganisasjonen. Da blir det feil at LO for eksempel støtter APs valgkamp med 25 millioner kroner. Hvis noe tilsvarende hadde skjedd i et afrikansk land – at en organisasjon hadde betalt så store summer til et parti – ville vi kalt det politisk korrupsjon!

– Det hører ikke hjemme i Norge i det hele tatt. Det skader medlemmenes interesser og er uheldig demokratisk, sier Wiborg.

FrPs Erlend Wiborg er særdeles kritisk til fagforeningenes tilknytning til enkeltpartier.

FrPs Erlend Wiborg er særdeles kritisk til fagforeningenes tilknytning til enkeltpartier.

FrP

– Hva mener du, og FrP må gjøres?

– Det beste ville vært at fagforeningene og partiene avskaffer dette selv. Det har skjedd før. For en del år siden var det en tydelig forbindelse mellom NHO og Høyre, men NHO innså at dette var uheldig og stoppet pengestøtten.

Arbeiderpartiet var LO før LO

Organisatoriske forbindelser mellom fagforeninger og venstresidepartier er utbredt. I hvert fall i land som kan kalles gamle demokratier.

– Forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet går langt tilbake i tid, helt tilbake til partipolitikkens tidlige fase i Norge, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Elin Haugsgjerd Allern.

Arbeiderpartiet ble etablert før LO, men hadde sitt utspring i fagbevegelsen. I starten fungerte partiet som en sentralorganisasjon for fagforeningene. Selv om en arbeidsdeling utviklet seg med dannelsen av Landsorganisasjonen, overlappet organisasjonsstrukturene deres hverandre i starten.

– Det var formell, gjensidig representasjon i de styrende organer fram til 1920-tallet, deretter ble det en uformell norm at noen LO-ledere skulle velges til sentralstyret. Lokale fagforeninger var lenge kollektivt innmeldt i Arbeiderpartiet. Ordningen ble avviklet på 1990-tallet. Samarbeidskomiteen mellom Ap og LO ble etablert på slutten av 1920-tallet og finnes fortsatt. Her drøftes viktige politiske saker av felles interesse, sier Allern.

Båndene svekkes

Ifølge Allern tilsier internasjonale studier at båndene mellom partier og fagforbund generelt er svekket over tid i gamle demokratier. Nedgang i antall industriarbeidere, lavere andel fagorganiserte, mindre lojale velgere, nye partidannelser og venstrepartienes ideologiske utvikling er utviklingstrekk som har utfordret de tradisjonelle forbindelsene. Det kan ha gjort ulempene ved sterke bånd større enn fordelene.

For eksempel kan det være større sjanse for misnøye internt dersom man binder seg til ett parti eller én organisasjon.

– Men forskning viser også at styrken på disse forbindelsene varierer fra land til land i dag, fra nesten ikke-eksisterende til sterke. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor. Noe skyldes historiske forhold, noe kan forklares med at partene har ulik interesse av rutinemessig samhandling, sier Allern.

Elin Haugsgjerd Allern, professor i statsvitenskap ved UiO.

Elin Haugsgjerd Allern, professor i statsvitenskap ved UiO.

Tron Trondal

LOs støtte til partier ved valgkamp har endret seg gjennom tidene. Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bestemte seg for å danne en koalisjon for første gang i 2005, var LO en viktig støttespiller.

– Men det er fortsatt AP som får de største pengebeløpene, sier Allern.

Et lite studert fenomen

Ifølge Allern kan LO og APs relativt sterke bånd fortsatt sees på som nyttig på ledernivå. LO gir AP tilgang til et stort nettverk av medlemmer og ekspertise på ulike politikkfelt – i tillegg til pengestøtten.

– AP er på sin side et stort parti som regelmessig sitter med regjeringsmakt, om enn ikke i samme grad som før, sier Allern.

At partier og interesseorganisasjoner har kontakt, og kan inngå allianser, er en del av vårt politiske system.

– Likevel vet vi ikke så mye om hvilke slike bånd har å si for politikk og demokrati. De åpner opp for innflytelse begge veier og samarbeid, men er rett og slett et lite studert fenomen. Hva betyr organisert kontakt sammenlignet med lobbyisme fra sak-til-sak? sier Allern.

Det er heller ikke slik at AP-LO er unikt, selv ikke i Norge. Det finnes lignende – om ikke like sterke – forbindelser mellom andre partier og interesseorganisasjoner, som mellom Høyre og næringsorganisasjonene.

Og AP har også strukturert kontakt med andre organisasjoner enn LO.

– Dette er viktige temaer. Måten de forskjellige partiene og interesseorganisasjonene samhandler på, sier noe om hvordan beslutningsprosessene foregår og kan derigjennom tenkes å ha noe å si for innholdet i beslutningene som tas.

Partistøtte diskuteres innad

Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian anser teksten for å være lite kontroversiell.

– Teksten på Creos hjemmeside er en ganske mild tekst som handler mer om å oppfordre medlemmene til å sette seg inn i partiprogram, sier Rian.

Han påpeker at Musikkultur har presentert de forskjellige partiers kulturprogram og at programmene på venstresiden er mer i tråd med det Creo mener.

– Slik sett er det naturlig å formidle det. De er rett og slett mer enig med oss, sier Rian.

Creos forbundsleder Hans Ole Rian

Creos forbundsleder Hans Ole Rian

Creo

På LO-kongressen i 2017 stemte Creo mot partistøtte til de tre rød-grønne partiene (AP, SP og SV). Men Creo stemte for støtte til Rødt og MDG da det ble klart at de tre rød-grønne fikk partistøtte.

– Dette siste forslaget fikk derimot ikke flertall, sier Rian.

I vår vedtok forbundsstyret i Creo å støtte forslaget om bevilgninger til alle de fem partiene på venstresiden.

– Dette fordi et samlet forbundsstyre mente at de rød-grønnes partiprogrammer – i langt større grad en de borgerliges programmer og politikk – samsvarte med Creos vedtatte politikk og de krav Creo som organisasjon har satt til en ny regjering, sier Rian.

Bør være ryddig

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja har følgende kommentar til LO og Creos stemmeoppfordring:

– Creos ledelse står selvsagt fritt til å sende stemmeoppfordringer til sine medlemmer, og det er for så vidt ikke noe nytt at ledelsen i flere LO-forbund har personlige bånd til rødgrønne partier og en egeninteresse i å skaffe rødgrønne stemmer. Creos leder står for eksempel på listeplass for SV. Men i en valgkamp bør han og Creo være ryddige på at Rian debatterer med meg (Raja, journ. anm.) som SV-politiker.

Creos Hans Ole Rian sier at Raja tar feil når han påstår at Rian ikke debatterer som SV-politiker:

– Jeg har alltid vært svært tydelig på hvilken hatt jeg har iført meg i de forskjellige fora og debatter. Men når det er sagt, det er kanskje ikke rart at han blander sammen ettersom både SV og de andre partiene på venstresiden har en politikk på kulturområdet som i stor grad sammenfaller med Creos krav og ønsker.

10.09.2021
11:14
10.09.2021 11:51

Mest lest