Bra rekruttering: Ellinor (7) er en av ti jenter som lærer å spille harpe ved Oslo kulturskole.

Bra rekruttering: Ellinor (7) er en av ti jenter som lærer å spille harpe ved Oslo kulturskole.

Anne Myklebust Odland

Byttet fra turn til harpe

Harpe har fått stempelet «truet instrument», men ved Oslo kulturskole er interessen stor. Ellinor valgte harpe for å slippe å gå ned i spagat.
02.02.2017
10:22
02.02.2017 10:22

anne@musikkultur.no

Ved Oslo kulturskole er det ti jenter som lærer å spille harpe, i tillegg venter 24 på plass. Det er mange år siden kulturskolen hadde så mange elever på instrumentet. I dag er de samlet til felles spilling og konsert, og alle vil dele sine historier om hvorfor de valgte harpe.

– Jeg gikk først på turn, men begynte å hate det, fordi jeg ble dytta ned i spagaten. Da spurte mamma om jeg heller ville spille harpe, forteller Ellinor (7).

Sylja fikk tak i et leksikon på loppemarked og bladde tilfeldigvis opp på bokstaven h. Der var det bilde av en harpe. Noen dager etterpå sa moren at det var tid for at hun burde begynne å spille et instrument.

– Da var harpe det eneste instrumentet jeg kom på. Jeg begynte å spille det på 6-årsdagen min, det var gave fra mamma, sier Sylja (8).

– Var det dét du ønsket deg til bursdagen din? spør Ellinor overrasket.

Et truet instrument

Rådet for høyere musikkutdanning har gitt fem instrumenter status som «truet instrument», basert på søkertall til høyere musikkutdanning. Det er obo, fagott, kirkeorgel, kontrabass og harpe. Sammenlignet med de andre instrumentene har harpe en god elevmengde i kulturskolen i Oslo, og i tillegg mange interesserte på venteliste.

– Vi har ikke markedsført harpe spesielt, så økningen kommer av ryktet. Vi har god lærer og det betyr nok aller mest, sier rektor Olav Kjøk.

Det er harpist Sunniva Rødland som underviser de ti jentene. Hun er glad for at rektoren på kulturskolen i Oslo ville satse og ga grønt lys for innkjøp av harper. For to år siden fikk Rødland penger til å kjøpe inn klaffeharper i mange farger, men hun påpeker at det også trengs midler for å kjøpe inn pedalharper for de ivrige elevene.

Nok harpeelever: Harpist og pedagog Sunniva Rødland (t.h) er sikker på at det er elever nok som har lyst å spille. Hun mener det trengs flere harpister som vil undervise rundt i landet.

Nok harpeelever: Harpist og pedagog Sunniva Rødland (t.h) er sikker på at det er elever nok som har lyst å spille. Hun mener det trengs flere harpister som vil undervise rundt i landet.

Anne Myklebust Odland

Send harpen på kurs

I hverdagen hennes er ikke instrumentet truet. Men hun vet at situasjonen er bekymringsfull andre steder i landet. Bergen kulturskole har fire elever på harpe, mens kulturskolen i Trondheim ikke har noen. Rødland synes det er synd at det ikke finnes nok pedagoger til å få fart på undervisningen.

– Jeg er sikker på at det er elever nok som har lyst å spille, men vi trenger flere til å undervise. Harpister i dag foretrekker nok frilansvirksomhet fremfor undervisning. Økonomisk lønner det seg definitivt å ta en ekstra spillejobb fremfor en elev, påpeker Rødland.

Det er Valdres sommersymfoni som har satt i gang kampanjen for truede instrumenter.

– Harpe burde bli inkludert i kursvirksomhet i alle sommerskolene, sier Rødland.

Hun har foreslått harpe som et tilbud i nasjonale talentutviklingsprogram, uten gehør. Hun påpeker at det heller ikke er lørdagsskoletilbud for harpister.

– Av en eller annen grunn ser ikke andre hvordan de kan få brukt harpa nok i kammer- og orkesterbesetningen. Det er kjempesynd, sier hun.

Ingen norske studenter

De som vil studere harpe kan kun gjøre det ved Musikkhøgskolen i Oslo, som nå har ni harpestudenter. Ingen av disse er norske.

– De siste årene har vi hatt jevnt mange harpister, og det skyldes vår harpeprofessor som tiltrekker seg studenter fra hele Europa, sier seniorkonsulent Silje Marie Skeie.

Hun påpeker at harpe er et instrument med lave søkertall.

– Det er få kulturskoler i landet som tilbyr opplæring på det. Det er dermed lite rekruttering og lenge mellom hver gang en norsk harpeelev holder nivå til å søke utøvende utdanning. Det er for så vidt opplæringstilbudet før høyere utdanning som er det interessante, dersom vi skal snakke om et instrument som truet, sier Skeie.

På Oslo kulturskole nærmer det seg konsert med de ti jentene. Av disse er det minst én som sier at hun kunne tenke seg å bli harpist.

– Jeg vurderer enten noe med piano eller harpe, sier Ellinor.

Fine bilder av harpe

Mia (16) er en av elevene som er kommet lengst, hun behersker orkesterstemmen til Mahlers førstesymfoni på klaffeharpe.

Når Musikkultur er på besøk, spiller elevene for hverandre og inspireres av hverandres stykker og fremgang. Solveig (9) fremfører Harpedrømmer, som hun har komponert.

– Jeg hadde en bok hjemme som gjorde meg interessert. Det var et bilde av en som spilte harpe i måneskinn. Jeg begynte å drømme. Jeg viste bildet til mamma og da hjalp hun meg med å finne videoer med harpemusikk. En dag sa hun at hun hadde meldt meg på harpekurs. Det kom litt brått på meg, men jeg ble veldig glad, sier Solveig.

Karoline (16) oppdaget harpe da de hadde om greske guder på skolen. Guden Apollo var avbildet med en harpe. Da bestemte hun seg for at det skulle bli hennes instrument.

– Instrumentet gjør at jeg føler meg majestetisk. Det gir en deilig følelse av ro når jeg spiller.

anne@musikkultur.no

02.02.2017
10:22
02.02.2017 10:22