PENSJON I DET BLÅ: Fiolinist Nils Thore Røsth aner ikke om han får hybridpensjon eller innskuddspensjon. For cellist Marit Bekken er framtida noe mer forutsigbar. På grunn av høy alder blir hun værende i den nye ordningen.

PENSJON I DET BLÅ: Fiolinist Nils Thore Røsth aner ikke om han får hybridpensjon eller innskuddspensjon. For cellist Marit Bekken er framtida noe mer forutsigbar. På grunn av høy alder blir hun værende i den nye ordningen.

Marte Bjerke

Pensjon i orkestrene kan bli tema i tariffoppgjøret

Blir musikerne pensjonstapere?

Marit Bekken og Nils Thore Røsth spøker om å selge instrumentene for å finansiere pensjonisttilværelsen. Er det musikerne som skal ta risikoen for framtidas pensjonsordning?
25.01.2016
15:15
25.01.2016 15:31

marte@musikkultur.no

Fjorårets tariffoppgjør i orkestrene, teatrene og Operaen kort oppsummert: Alle var enige om å forhandle om en ny tjenestepensjonsordning. Punktum. Mer blei man ikke enige om. Og her er musikerne nå, hengende i lufta på Operaens balkong, uten noen ny pensjonsavtale og uten å ha fått utbetalt lønnsøkningen som blei avtalt.

Arbeidsgiversiden, med organisasjonen Spekter som forhandlingsleder, og arbeidstakersiden, med MFO og LO i front, befinner seg i en limbotilstand. Ingen vil bryte forhandlingene, i frykt for at riksmekleren skal tvinge fram et kompromiss som ingen er fornøyd med. Forhandlingene som starta for snart et år siden er dermed ikke avslutta, og det er en reell fare for at striden om orkestermusikernes pensjon blir hovedtema i vårens tariffrevisjon.

Fiolinist Nils Thore Røsth og cellist Marit Bekken i operaorkesteret står i fare for å bli taperne når en ny pensjonsordning skal innføres. Musikerne har i høyeste grad fått med seg pensjonskonflikten, men aner lite om hva utfallet vil ha å si for dem.

Du bør være veldig opptatt av å få en ny pensjonsordning, sier Ståle Nerland i Sparebank1 til 31-åringen Nils Thore.

– Unge personer vil komme ekstremt dårlig ut, hvis dagens system skulle opprettholdes, utdyper han. 

Dagens avtale er for dyr

Pensjon er kompliserte greier, ikke bare for oss som ikke befatter oss med det til daglig. Forrige regjering trodde de kunne bevilge seg ut av pensjonskrisa i orkestrene og Operaen, ved å gi noen ekstra millioner over statsbudsjettet i 2010. Nå, fem år seinere, har Operaens pensjonsutgifter steget til svimlende 140 millioner kroner. Hvorfor? Årsakene er sammensatte: Gode lønnsoppgjør, vi lever lenger, svakere avkastning på pensjonsfondene, blant annet på grunn av lav rente, samt internasjonale regnskapsregler, er med på å forpurre situasjonen for orkestrene.

Det eneste vi veit med sikkerhet er at pensjonsordningen i orkestrene er for dyr, og at den vil forsvinne. I dag får arbeidstakeren 66 prosent av lønna når han eller hun går av. Dette gjelder i alle fall for eldre arbeidstakere, for de unge råder det noe mer usikkerhet. Utbetalingen varer livet ut.

– Vi ønsker at framtidas pensjonsavtale skal ha mange av de samme egenskapene som dagens pensjonsordning, forklarer Tore Walmsnæss, forbundssekretær i MFO og leder av MFOs forhandlingsutvalg.

Han var ikke overrasket over at pensjon blei hovedtema under årets lønnsforhandlinger.

– Spørsmålet har vært oppe mange ganger. Arbeidsgiversiden har lenge vært bekymret for de økte pensjonskostnadene, noe vi selvsagt har forståelse for, sier han.

Uenige om regnestykket og fasiten

De to pensjonsordningene det strides om er den etablerte innskuddspensjonen og den nye hybridpensjonen. Ståle Nerland jobber med pensjon i Sparebank1, en av to leverandører av hybridpensjon. På oppdrag fra Musikkultur har han regnet ut pensjonen til musikerne Nils Thore Røsth og Marit Bekken i operaorkesteret. Nils Thore står ved startpunktet av karrieren, Marit står foran målstreken.

– Det blir veldig interessant å se de konkrete konsekvensene av de to ulike løsningene som nå diskuteres, er kollegene enige om.

Mens vi kan anslå pensjonen til 62-åringen Marit ganske sikkert, er det verre med Nils Thore som er i starten av trettiåra.

– I dag har jeg jobba her i sju år og fire dager, sier han.

– Jeg har slutta å telle dagene, medgir Marit lattermildt.

Hun har vært ansatt i orkesteret siden 1976.

– Jeg synes jeg har sittet lenge, og kunne tenke meg å gå av ved 65 år, sier cellisten.

I Ståles regnestykke går Marit av som 67-åring. Han har også utjevnet lønna til de to musikerne til 530 000 kroner, for å gjøre sammenligningen mest mulig relevant. Det ligger dessuten noen flere forutsetninger til grunn for utregningen, som du kan lese om på side 14. Vi må understreke at ingen av tallene er helt sikre. Dessuten: Arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er ikke bare uenige om fasiten, de er også uenige om hvilke tall som skal brukes for i det hele tatt å komme fram til fasiten.

PENSJONSEKSPERTEN: Ståle Nerland (t.v.) viser Marit Bekken og Nils Thore Røsth hva de kan forvente å få i pensjon.

PENSJONSEKSPERTEN: Ståle Nerland (t.v.) viser Marit Bekken og Nils Thore Røsth hva de kan forvente å få i pensjon.

Marte Bjerke

Hæ? Hybrid eller innskudd?

Det kjempes altså om to varianter av pensjon. Arbeidstakersiden vil ha hybrid, arbeidsgiversiden vil ha innskudd.

Dette er hybridpensjon:

• Arbeidsgiver sparer en fast prosentandel av lønna til arbeidstaker i fond.

• Arbeidstaker er garantert et visst nivå på pensjonen når vedkommende går av.

• Pensjonen er livsvarig. Det spares mer for kvinner, fordi kvinner lever lengre.

• Arbeidsgiver betaler administrasjonskostnadene forbundet med pensjonen.

Dette er inskuddspensjon:

• Arbeidsgiver sparer en fast prosentandel av lønna til arbeidstaker i fond.

• Aksjemarkedet på det tidspunktet man går av, avgjør hva man får i pensjon. Høy avkastning gir høy pensjon, lav avkastning gir lav pensjon.

• Pensjonen varer til man er 77 år, men man kan velge å ta den ut over lengre tid. Det spares like mye for menn og kvinner.

• Arbeidsgiver betaler administrasjonskostnadene forbundet med pensjonen fram til vedkommende går av. Etter det betaler man disse kostnadene sjøl.

Det jobbes fra begge sider for at framtidas pensjonsordning skal bli én felles ordning for alle virksomhetene, med sparing fra første time. Det vil i så fall gjøre det enklere for arbeidstakere å gå mellom de ulike orkestrene. Frilanserne kan glede seg, uansett løsning.

Ompa til du dør eller bare til du er 77?

Tilbake i Operaens foajé, hvor Ståle forteller at Marit vil få sin pensjon fra den gamle ordningen. Regnestykket viser at hun som pensjonist får 349 000 kroner å rutte med i året, eller 66 prosent av lønna.

– Jeg er veldig glad for at vi som er født før 1958 slipper å komme inn under hybrid- eller innskuddspensjonsordningen, sier Marit.

Men i virkeligheten vil cellistens pensjon bli noe mindre enn regnestykket viser.

Med unntak av Bergen Filharmoniske Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester, kom orkestrenes tjenestepensjonsordning i stand først på 90-tallet. Det fører til at Marit ikke får full pensjonsopptjening.

– Det er synd at jeg, på tross av å ha vært ansatt i over 40 år, ikke får full pensjon, sier hun.

Ståle lener seg over datamaskinen for å vise Nils Thore hva han kan forvente å leve på som pensjonist. For den unge fiolinisten står det mellom innskudds- og hybridpensjon. Ifølge Ståles beregninger vil fiolinisten få en innskuddspensjon på 292 600 kroner i året, eller 55 prosent av lønna, når vi sprer pensjonsutbetalingene over de åra han forventes å leve. Med hybridpensjon vil han få 301 900 kroner i året, eller 57 prosent av lønna. I regnestykket på side 14 er det tatt høyde for at både hybridpensjonen og innskuddspensjonen skal vare livet ut.

– Det er ingen tvil om hvilken ordning som er mest rettferdig og gunstig for orkestermusikerne, sier Nils Thore.

Han ønsker seg hybridpensjon.

– Når det gjelder selve inntekten, blir nok min drøm om å eie privatfly og 300 fots yacht som pensjonist, noe usikker. Det blir vel heller med drømmen om det enkle livet, et sted langt unna, med langt lavere boligpriser. Alt blir vel billigere i framtida? Ellers kan jeg jo utnytte nattetimene til å jobbe ekstra. Det mest økonomiske vil nok allikevel være aldri å slutte å jobbe! Altså ompa til jeg dør, sier Nils Thore.

Ståle i Sparebank1 er heller ikke i tvil om hvilken av ordningene han ville velge, dersom han var Nils Thore.

– Hybrid. Levealderen øker, og innskuddspensjon har vanligvis en opphørende utbetaling ved 77 år. Jo yngre man er, jo flere år med kun folketrygden å leve for, som i vårt tilfelle vil utgjøre om lag 39 prosent av sluttlønn for de unge. Hybridpensjon garanterer livslang utbetaling, sier Ståle.

Om Nils Thore hadde vært kvinne, ville utslagene mellom de ulike ordningene vært enda større. Innskuddspensjonen ville da ha utgjort i underkant av 53 prosent av lønna, eller 280 100 kroner i året. Mens hybridpensjon ville ha gitt 301 900 kroner i året, eller 57 prosent av inntekten.

– Kvinner lever i gjennomsnitt tre år lengre enn menn. Dette betyr at kvinner kommer langt dårligere ut hvis de havner i en innskuddspensjonsordning der utbetalingen stopper ved 77 år. I hybridpensjonen utjevnes denne forskjellen, ved at kvinner får et høyere pensjonsinnskudd, forklarer Ståle.

Kvinnene blir dermed også dyrere for bedriften ved en hybridordning.

Se utregningen av Marits og Nils Thores pensjon her

– Et eksperiment

Så hvorfor vil ikke orkestrene gå inn på en hybridordning for sine ansatte?

Vi tar heisen opp til 17. etasje i KPMG-bygget på Majorstuen i Oslo. Her finner vi arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Vi ønsker en pensjonsløsning som er god for de ansatte og som samtidig er forutsigbar og bærekraftig for institusjonene, poengterer kommunikasjonsdirektør Gunnar Larsen.

Ved bordet sammen med ham sitter spesialrådgiver Bjørn Skrattegård. Han mener at innskuddspensjon er bedre enn hybridpensjon, og at man vil få mer pensjon igjen for pengene man betaler inn til en innskuddsordning.

– Innskuddspensjonen er dessuten en veletablert ordning. 1,2 millioner arbeidstakere har innskuddspensjon i dag. Hybridpensjonen er helt ny. Man har ikke noen erfaring med denne ordningen og den blir derfor på mange måter å regne som et eksperiment. Bare den siste tida har flere av Spekters medlemmer, som blant annet NRK, gått fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, sier Skrattegård.

VIL HA INNSKUDD: Gunnar Larsen (t.v.) og Bjørn Skrattegård i Spekter vil ha innskuddspensjon.

VIL HA INNSKUDD: Gunnar Larsen (t.v.) og Bjørn Skrattegård i Spekter vil ha innskuddspensjon.

Marte Bjerke

Verken i hybrid- eller innskuddspensjonsordningen kan man vite sikkert hva arbeidstakeren får når vedkommende går av. Nivået på pensjonen avhenger blant annet av utviklingen i aksjemarkedet. I hybridpensjonen er man riktignok garantert at fondet øker i takt med lønnsveksten, og det kan bety at arbeidsgiver må bidra med penger i et år aksjemarkedet er lavt. Dette er en av faktorene som gjør at arbeidsgiverne mener hybridpensjonen kan gi uforutsette utgifter i framtida. Bjørn sier at orkestermusikerne har lite å frykte om de får innskuddspensjon.

– All erfaring tilsier at det jevnt over har vært positiv avkastning på aksjer og obligasjoner, hvis man ser utviklingen i et mer langsiktig perspektiv. Da bankkrisa kom, var det noen beholdninger som blei redusert, men det tok ikke lang tid før de var bedre igjen. Dessuten kan hver enkelt velge å redusere sin risiko knyttet til nedgang i aksjemarkedet når man nærmer seg pensjonsalder. Man kan også velge å fordele pensjonsutbetalingen over flere enn ti år, sier Bjørn.

I motsetning til i hybridordningen, er det ikke tatt hensyn til kjønnsforskjeller i innskuddspensjonsordningen.

– Det er mange andre faktorer som er viktigere for folks levealder enn kjønn, for eksempel bosted og utdanning. Prognosene til Statistisk sentralbyrå anslår at forskjellene i levealder mellom kjønnene vil utjevnes i framtida, sier Gunnar.

– Ryggen inn i framtida

Arbeidstakersiden er helt klare på at de ønsker seg hybridpensjon. Cellisten Jan Koop er MFOs hovedtillitsvalgte ved Operaen. For ham er det ett argument som trumfer alle andre:

– Hybridpensjonen er livsvarig. Jeg mener at man trenger pensjon så lenge man lever, og hybriden diskriminerer heller ikke for kjønn, sier han.

– Hvorfor skal man gå over i en pensjonsordning som ikke er livsvarig når forventet levealder øker, og man i dag har en ordning som varer livet ut, spør Tore Walmsnæss retorisk.

– Det ville være å gå med ryggen inn i framtida, fortsetter han.

VIL HA HYBRID: Jan Koop (t.v.) i Operaen og Tore Walmsnæss i MFO vil ha hybridpensjon.

VIL HA HYBRID: Jan Koop (t.v.) i Operaen og Tore Walmsnæss i MFO vil ha hybridpensjon.

Marte Bjerke

Argumentet om at man ikke lenger trenger tjenestepensjon når man kommer på syke- eller aldershjem, har også vært oppe i debatten om innskudds- eller hybridpensjon.

– Dette argumentet holder ikke mål. Vi ser allerede i dag tegn på at de offentlige midlene ikke strekker til god nok eldreomsorg. Vi aner ikke om det blir ytterligere egenbetaling på eldreomsorg i framtida, påpeker Tore.

Arbeidstakersiden legger også vekt på at hybridordningen fordeler risikoen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, mens en innskuddspensjonsordning vil overføre hele risikoen på arbeidstakeren.

– Når det gjelder antall kroner og øre man vil sitte igjen med som pensjonist, blir utfallet ulikt etter hvilke parametere man legger inn. Disse beregningene må man derfor ta med en klype salt. Det som er sikkert er at arbeidstakeren vil ta en større del av risikoen for egen pensjon i framtida. Uansett løsning, sier Jan.

Les argumentene for de ulike pensjonsordningene her

PENSJONSUTGIFTER: Her kan du se Operaens og orkestrenes pensjonsutgifter i 2015. Søylene viser utgiftene Operaen hadde til pensjon i 2004 og i 2014.

PENSJONSUTGIFTER: Her kan du se Operaens og orkestrenes pensjonsutgifter i 2015. Søylene viser utgiftene Operaen hadde til pensjon i 2004 og i 2014.

Mona Askerød (grafikk)

Det mest økonomiske vil nok allikevel være aldri å slutte å jobbe! Altså ompa til jeg dør.

Nils Thore Røsth

Pensjonskonflikten i orkestrene

• Pensjon var et av hovedtemaene i fjorårets lønnsoppgjør.

• Forhandlingspartene er LO Stat og Spekter.

• Arbeidstakersiden vil ha hybrid, arbeidsgiversiden vil ha innskudd. Ingen av partene har brutt forhandlingene. Hvis man ikke kommer til enighet innen neste hovedoppgjør, våren 2016, sies den nåværende pensjonsavtalen opp, og orkestrene står uten noen avtale for sine ansatte.

25.01.2016
15:15
25.01.2016 15:31

Pensjonskonflikten i orkestrene

• Pensjon var et av hovedtemaene i fjorårets lønnsoppgjør.

• Forhandlingspartene er LO Stat og Spekter.

• Arbeidstakersiden vil ha hybrid, arbeidsgiversiden vil ha innskudd. Ingen av partene har brutt forhandlingene. Hvis man ikke kommer til enighet innen neste hovedoppgjør, våren 2016, sies den nåværende pensjonsavtalen opp, og orkestrene står uten noen avtale for sine ansatte.