Tenke nytt: Den beste løsningen er et nytt system for opplæring som gjør det attraktivt for de flinkeste elevene å søke musikklinja, mener Tunestveit.

Tenke nytt: Den beste løsningen er et nytt system for opplæring som gjør det attraktivt for de flinkeste elevene å søke musikklinja, mener Tunestveit.

Marte Bjerke

Bekymret for lavt nivå på elevene

Lærer Erlend Tunestveit mener nivået på musikklinje-elevene er lavt, og at Kunnskapsløftet har skylda.
03.02.2015
13:46
27.08.2015 20:02

marte@musikkultur.no

– Vi er ikke blitt til sommerfugler ennå, kommenterer Oda når musikkelevene i første klasse på Greåker videregående skole i Østfold blir spurt om nivået på klassen.

De er enige med lærer Erlend Tunestveit i at nivået ikke er høyt, men så går de også bare i første klasse. Det er ennå mye å lære.

– Det jeg reagerte på da jeg begynte her er at ikke alle kunne noter, sier Ingvil.

Hun møtes av stor motstand fra medelevene. Den rådende holdningen er at musikalitet ikke er avhengig av notekunnskaper.

Erlend Tunestveit mener det lave teoretiske nivået er blant årsakene til at de mest talentfulle unge musikerne skremmes fra å søke seg til linja.

– Kommer du hit som god blåser eller pianist er det grenser for hvor interessant det er å høre på at en helnote varer i fire slag. Teoretisk er nivået latterlig dårlig, men det skorter også på spilleferdighetene, sier Tunestveit.

Han gir Kunnskapsløftet hovedskylda. Nå håper han å sette i gang en debatt.

– Elevgruppe uten ambisjoner

Trompetisten har undervist på ulike musikklinjer siden 1992. I dag har han fagene trompet, samspill, instruksjon og ledelse, og lytting på Greåker, Askim og Kirkeparken videregående skoler.

Da Tunestveit starta som lærer for 22 år siden kom minst fem av elevene fra hver avgangsklasse direkte inn på høyere musikkutdanning. I dag er det knapt én som består opptaksprøvene.

– Vi har en elevgruppe uten de store ambisjonene.

Nedgangen i det faglige nivået starta for alvor da de første kullene fra Kunnskapsløftet ble uteksaminert, ifølge Tunestveit.

– Nå skal alle gjennom for enhver pris. Det går på bekostning av de beste.

Tunestveit trekker fram det han kaller et «skrekkeksempel» fra uteksamineringen i fjor.

– Det var ti sangere som gikk ut med toppkarakterer, fem og seks. Kun to-tre av dem kunne lese noter etter tre år på musikklinja, forteller han.

Lektoren peker på flere sider ved Kunnskapsløftet som problematiske:

– I dag er det slik at man kan velge om man vil ha musikk fordypning i andre og tredje klasse. Altfor mange velger bort fordypningen og har dermed ikke noe musikkteori eller gehør de to siste åra. Kunnskapsløftet er også lagt opp slik at elevenes svake sider blir gjemt bort i fagkretser som er slått sammen, sier Tunestveit.

Hørelære, arrangering og komponering er ett fag, og hoved-instrument, bi-instrument, kor og samspill er ett fag.

Tunestveit mener dessuten at lærerne må begynne å ta i bruk hele karakterskalaen.

– Fire til seks brukes hyppig. Tre brukes hvis det er helt krise. Dette er min erfaring, men her er det også selvsagt store forskjeller mellom skoler, understreker han.

– Frivillig musikkliv vil rammes

Tunestveit håper nå på en debatt om nivået på musikklinjene.

– Hva mener du bør gjøres for å heve nivået?

– For å styrke den teoretiske kompetansen, må alle ha musikk fordypning i andre og tredje klasse. Fagene må deles opp, slik at elevenes svakheter ikke kan gjemmes bort på vitnemålet. Vi som lærere må stille høyere krav. Hvis dagens skolemodell består, må det være en egen eksamen i innstudering eller prima vista, for at elevene skal lære seg noter. Eventuelt må dette bli en del av hovedinstrumenteksamen. Her vil jeg nok møte stor motstand, medgir Tunestveit.

Han mener den beste løsningen vil være et nytt system som gjør det attraktivt for de flinkeste elevene å søke musikklinja.

– Med flere ambisiøse elever vil nivået også øke, sier lektoren.

Konsekvensene av nivånedgangen på musikklinje-elevene vil blant annet være at kompetente lærerkrefter forsvinner fra det frivillige musikklivet, mener han.

– Det frivillige musikklivet vil rammes hardt dersom noe ikke gjøres nå. Problemet vil også forflytte seg til høyere utdanning, som ikke får fylt opp plassene. Det vil føre til at flere norske studieplasser går til utenlandske studenter.

Mer om musikklinjeelevene:

– Unyansert om musikklinjeelevene (debattinnlegg)

«Teoretisk er nivået latterlig dårlig, men det skorter også på spilleferdighetene.»

Erlend Tunestveit

Kunnskapsløftet

En reform for grunnskole og videregående skole. Blei innført i 2006 og 2007.

Består av læreplaner for fag, prinsipper for opplæringen, fag- og timefordeling og tilbudsstruktur.

For MDD-linjene innebærer det bl.a. at musikk fordypning ikke er obligatorisk i 2. og 3. klasse, og at en del fagkretser er slått sammen på vitnemålet.

03.02.2015
13:46
27.08.2015 20:02

Kunnskapsløftet

En reform for grunnskole og videregående skole. Blei innført i 2006 og 2007.

Består av læreplaner for fag, prinsipper for opplæringen, fag- og timefordeling og tilbudsstruktur.

For MDD-linjene innebærer det bl.a. at musikk fordypning ikke er obligatorisk i 2. og 3. klasse, og at en del fagkretser er slått sammen på vitnemålet.