Å ØVE: «Øving står sentralt i musikkfaget. Det å mestre noe etter å ha lagt tid og krefter i å øve på det er svært motiverende, og dette er en opplevelse nettopp musikkaktiviteter kan gi våre barn.»

Å ØVE: «Øving står sentralt i musikkfaget. Det å mestre noe etter å ha lagt tid og krefter i å øve på det er svært motiverende, og dette er en opplevelse nettopp musikkaktiviteter kan gi våre barn.»

Unni S. Havdal

Bedre i PISA med kunstfag

KRONIKK: Vi må innse at norske skoleelevers relativt svake skoleresultater kan henge sammen med beskjæringen av kunstfag i skolen, skriver Hilde S. Blix.
06.12.2013
10:33
27.08.2015 20:02

Stadig flere foreldre tar skjeen i egen hånd og sørger for at barna deres driver med minst én musikk- og én sportsaktivitet på fritida. For mange er dette en måte å ivareta de kvalitetene som praktisk og estetisk aktivitet har for barnas helhetlige dannelse.

Vi lever i en omskiftelig verden hvor det kreves at arbeidstakere er nysgjerrige, mentalt smidige og dyktige til å uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Dannelsesutvalget konkluderer i sin rapport i 2009 med at estetiske, praktiske og filosofiske fag derfor må ha en tydeligere posisjon i norsk utdanning. Dette innebærer at kunstfagene blir en vesentlig del av kunnskapssatsingen.

PISA-sjefens musikalske dannelse

PISA-sjef Andreas Schleicher har hvert år ansvar for analyser av skole- og utdanningssystemer verden over. Tirsdag 3. desember ble den femte PISA-undersøkelsen lagt fram. I et intervju i A-magasinet 8. juni 2012 sier Schleicher:

«Jeg var heldig. Foreldrene mine brukte mye tid på å utvikle ferdighetene mine. Gjennom hele ungdomstiden spilte jeg ulike instrumenter, senere i et kjent orkester. Dette har spilt en viktig rolle i utviklingen av det tankegodset jeg har i dag. Jeg måtte øve, jobbe hardt. Utviklet høy selvdisiplin, lærte å samarbeide og å lytte. Eksempler på evner og ferdigheter som er vanskelig å oppdage».

Musikk og bevegelse er fundamentalt i barns læring og språkutvikling. Det lekende og lærende barnet kan nesten sies å være musikk.

Det publiseres jevnlig forskningsartikler som viser positiv sammenheng mellom skoleresultater og arbeid med praktisk-estetiske fag. Hva er det med de estetiske fagene, i dette tilfellet musikk, som synes å ha uunnværlige allmenndannende kvaliteter?

Lytting og kommunikasjon

I musikkfaget arbeider vi med tolkning av musikk og lyd. Det viktigste er ikke nødvendigvis hva som blir uttrykt, men hva det betyr. Når vi snakker sammen er tonefall, rytme, frekvens, dynamikk, artikulasjon og kroppsspråk musikalske elementer i språket som hjelper oss å kommunisere godt.

Følelsene vi ønsker å uttrykke ligger nettopp i språkets musikk. Forskning viser at det er en tendens til at musikere kommuniserer og lytter bedre enn andre.

Vi har alle opplevd å bli misforstått fordi vi sa noe på «feil måte». Det var ikke ordene vi sa, men måten vi sa det på, som ble tolket. Trygghet og erfaringer i forhold til bruk av egen stemme kan øves på i mange sammenhenger, blant annet gjennom musikk- og dramaaktiviteter.

Konsentrasjon og hukommelse

Konsentrasjon og utholdenhet er egenskaper som blir verdsatt i samfunnet. I skolen finner vi ikke egne fag som ivaretar dette konkret. Praktiske og estetiske fag har iboende kvaliteter som ivaretar slike egenskaper. God undervisning i musikk gir elever øvelse i å øve, og det er en fantastisk opplevelse å se stolte barn framføre en storslagen forestilling som har kostet mye arbeid.

Å øve opp egenskaper som nøyaktighet og utholdenhet er utfordrende. Barn i skolen i dag får beskjed om at de må konsentrere seg bedre, ofte uten å få noen opplæring i hvordan en såpass abstrakt ferdighet kan øves på.

Med god musikkundervisning kan man arbeide med denne typen ferdigheter uten at disse er det eksplisitte fokuset for læringen. Øving står sentralt i musikkfaget. Det å mestre noe etter å ha lagt tid og krefter i å øve på det er svært motiverende, og dette er en opplevelse nettopp musikkaktiviteter kan gi våre barn.

Kreativitet

Det norske samfunnet ønsker seg oppfinnsomme og initiativrike borgere. Det er ikke sikkert flere matematikk- og norsktimer er veien til dette målet. Musikk er et fag som stimulerer våre kreative evner.

Kreativitet er også en ferdighet eller evne som ikke alltid er like lett å gripe; kan man lære et barn å være mer kreativt? Man kan i alle fall lære barn å oppdage, utvikle og å ta vare på sin egen kreativitet. De vil også forstå at det krever hardt arbeid å være kreativ.

Engasjerte, oppfinnsomme og dyktige kunstfaglærere er uunnværlige i skolens dannelsesprosjekt. Ved de skolene hvor det finnes kunstneriske drivkrefter i miljøet, merker man ofte at elevene er smittet av kreativitet, og slike kreative skolemiljøer gir næring til læring.

Coda

Når man i Norge har satset på å strukturere skolens innhold rundt basisfag som ikke inkluderer praktiske og estetiske fag (andelen praktisk-estetiske fag er redusert fra 20 til 12,5 prosent de siste 10 årene), uten at dette har hatt særlig stor effekt på skoleprestasjonene til norske barn, bør man vurdere om satsingen har noen breddefaglige mangler.

En bedre og tydeligere satsing på praktisk-estetiske fag i skolen krever også dyktige pedagoger og ledere som innser og tar i bruk sansekunnskapenes kraft.

Kunstfagenes «nyttighet» kan ikke diskuteres uten at man aksepterer at de er nyttige i seg selv. At de er nyttige i den helhetlige dannelsesprosessen til ethvert menneske, gjør kanskje kampen om legitimitet lettere og gir større aksept blant bevilgende myndigheter.

Kunstens egenverdi ligger både i det universelle behovet mennesker ser ut til å ha for kunst, men den ligger også i dens kraft til å utvikle hele mennesket.

Av Hilde Synnøve Blix, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Musikkonservatoriet

Kronikken ble først publisert i Nordlys 23. september 2012.

Det norske samfunnet ønsker seg oppfinnsomme og initiativrike borgere. Det er ikke sikkert flere matematikk- og norsktimer er veien til dette målet. Musikk er et fag som stimulerer våre kreative evner.

Hilde Synnøve Blix

06.12.2013
10:33
27.08.2015 20:02