Høy trombonisttetthet: Denne uka inntar trombonistene Tromsø. Her fra Arctic Trombone Festival i 2016, under ledelse av Carol Jarvis.

Høy trombonisttetthet: Denne uka inntar trombonistene Tromsø. Her fra Arctic Trombone Festival i 2016, under ledelse av Carol Jarvis.

Anders Lea Karlskås

Alle trombonestorer vil til Tromsø

De neste fire dagene er Tromsø verdens trombonehovedstad.
11.09.2019
14:01
11.09.2019 14:01

marte@musikkultur.no

– Jeg er på hytta, skjønner du.

Dansken Jens Christian Kloster har, la oss kalle det en dansk tilnærming, til oppgaven som kunstnerisk leder for Arctic Trombone Festival i Tromsø. Han tar rollen som vertskap på det dypeste alvor, og innlosjerer gjerne solistene på hytta, hvis de ønsker seg noe mer enn trombonekonserter og nerdeprat når de først har tatt turen så langt nord.

– Stefan Schulz ville oppleve litt av Nord-Norge, sier Kloster, mens trombonisten fra Berlin-Filharmonikerne romsterer i bakgrunnen.

Han er én av festivalprofilene i år. Blant arrangementene Kloster gleder seg særlig til er en konsert i Tromsø domkirke med nettopp Schulz og de to andre festivalprofilene, Jørgen van Rijen og Michael Davis. Her får publikum høre dem i samspill med saksofonkvartetten NoXaS, Tromsø Brass og The Danish Trombone Ensemble, og tradisjonen tro skal det urframføres et verk.

Minst én urframføring hvert år

Hvert år siden etableringen av nisjefestivalen i 2001, er det blitt urframført minst ett verk. Noen ganger flere. Kloster anslår at den totale mengden som er bestilt ligger på 30–40 stykker. Noen av verkene er både innspilt og oppført i etterkant.

– Er vi flinke, vil ett av 100 verk overleve, sier Kloster.

Danske Per Nørgård er et eksempel på en komponist som har skrevet til festivalen. Hans bestillingsverk er blitt innspilt.

– Men så er han også en stor komponist, påpeker Kloster.

Mange norske komponister har dessuten vært urframført i løpet av de snart 20 åra Arctic Trombone Festival har eksistert.

– Et verk av Torstein Aagaard-Nilen er blitt opprørt flere ganger. Det har også en dobbeltkonsert for tuba og eufonium av Lene Grenager, forteller Kloster.

Ikke bare faglig alvor: Men også tid for litt tøys! Her ser vi Jens Christian Kloster (t.h.) med to av festivalprofilene i 2016, Carol Jarvis og Christian Jones.

Ikke bare faglig alvor: Men også tid for litt tøys! Her ser vi Jens Christian Kloster (t.h.) med to av festivalprofilene i 2016, Carol Jarvis og Christian Jones.

Anders Lea Karlskås

– Ekstra viktig i en by som Tromsø

Vi kommer ikke unna at Tromsø ligger i utkanten av Europa og et stykke unna de store musikkmetropolene. Dette er også én av grunnene til at Kloster i sin tid etablerte festivalen. Til daglig underviser han studenter ved Musikkonservatoriet i byen.

– Det er kjempeviktig med denne typen arrangementer på et sted som Tromsø. Vi er langt vekk fra alt. Jeg tenkte at kanskje de store kan komme til oss, i stedet for at vi alltid reiser til dem, sier Kloster.

Han får aldri nei. Sjøl ikke fra de aller beste.

– Jeg plukker alltid fra øverste hylle, og de sier alltid ja. Det er fordi vi ligger her. Mange kommer igjen. Flere ganger. Vi har samarbeid over tid med de beste, forklarer trombonisten.

Festivalen samarbeider dessuten med det profesjonelle musikkmiljøet i regionen, slik som Arktisk Filharmoni, MiNensemblet, Kultur i Troms, Forsvarets Musikk i Harstad og Ensemble Nord.

Deltakerne kommer fra hele Norge, fra de andre skandinaviske landene, noen fra Russland og Tyskland. Også musikere som ikke er trombonister besøker festivalen.

– Vi er velkjent i hele tromboneverdenen, sier Kloster.

– Trombonister er veldig sosiale

Når kolleger møtes går ikke praten bare om teknikk og frasering. Det sosiale er vel så viktig, mener den kunstneriske lederen.

– Deltakerne kommer tett på solister de normalt bare leser om. Det er viktig å skape slike nettverk. Mange drar ut og studerer etterpå. De ser at det faktisk går an, at det er lov å spørre de beste. Er du flink nok, får du ja.

– Når så mange trombonister er samla på et sted – ser du noen felles personlighetstrekk?

– Ha ha! Nei. De er snille personer, det er vel det eneste fellestrekket. Veldig sosiale, liker å være i lag. Vi er bare tre som sitter i orkesteret og er nødt til å assimilere litt med de andre. Men ellers er vi vel like ulike som alle andre, tror Kloster, og forteller i en bisetning at Schultz er ute og bader.

– Bader? Nå?

Kloster humrer.

Vel, kanskje er de ikke helt som alle andre likevel, disse trombonistene?

11.09.2019
14:01
11.09.2019 14:01