LAGSPILL: Her skal det ikke mye uenighet til før noen faller på dypt vann. Bergen Filharmoniske Orkester fyller 250 år i år. Her er musikerne foreviget ved Nordåsvannet.

LAGSPILL: Her skal det ikke mye uenighet til før noen faller på dypt vann. Bergen Filharmoniske Orkester fyller 250 år i år. Her er musikerne foreviget ved Nordåsvannet.

Oddleiv Apneseth

Å være en lagspiller

Det ødelegger for prestasjonen hvis konkurransen innad i et lag blir for tøff.
03.06.2014
08:35
27.08.2015 20:02

marte@musikkultur.no

Dette sier idrettspsykolog Anne Marte Pensgaard. Høyt under taket eller trangt om plassen – orkester er lagspill.

I Musikkultur nummer 4-2014 tar vi opp det mentale presset orkestermusikere utsettes for i jobben. Les utdrag her. Presset kommer først og fremst fra kolleger og dirigent, ikke fra publikum. Idretten har lenge vært bevisst på den interne konkurransen som kan oppstå i et lag. Anne Marte Pensgaard, professor og fagansvarlig for idrettspsykologi ved Olympiatoppen, har jobbet mye med lagidretter og å utvikle gode prestasjonsmiljøer.

– For å få gode prestasjoner er du nødt til anerkjenne lagkompisen din. Laget er langt viktigere enn enkeltpersonene, det kan være utfordrende noen ganger. Denne tematikken er nok mer opp i dagen i idretten enn i kulturlivet, sier Pensgaard.

– Åpen dialog er god investering

– Hvordan jobber du for at laget skal bli bedre?

– Første bud er å ha dette som tema, å være klar over energilekkasjen det kan bli dersom konkurransen innad blir for stor. Å få en forståelse av at det er ok å ville det samme, klare å backe hverandre opp, sjøl om én får plass på laget og en annen ikke får det. Å vise støtte på tross av skuffelse, sier Pensgaard.

I orkesteret er det verken reservebenk eller laguttak, men konkurransen om anerkjennelse kan likevel få fritt spillerom i grava eller på podiet.

– En trener eller en leder har en viktig rolle her og er med på å sette klimaet. Det er noe med å se at alle blir litt bedre hvis man er villig til å dele og hjelpe hverandre, og at alle har noe å vinne på det. Gi alle følelsen av å være viktige bidragsytere, sier Pensgaard.

Hun forteller at idretten har spilleregler på hvordan man skal oppføre seg mot hverandre.

– Dersom man er misfornøyd får man ikke spille ut hele skuffelsen offentlig. Det må være aksept for at man kan bli skuffa, for eksempel over et laguttak, men det må settes noen grenser for hvor lenge denne skuffelsen skal få lov til å utspille seg. Det forventes at man oppfører seg ok og er lojal mot resten av laget, sier Pensgaard.

Hun har blant annet jobbet mye med landslagstrener Per-Mathias Høgmo, som er svært bevisst på akkurat denne siden av spillet.

– Når du har en trener eller ledelse som ser at dette er en utfordring, kan de sette en stemning eller et klima i en gruppe der fokus blir på utvikling framfor resultat.

Pensgaard mener det er viktig å stille spørsmålene: Hva er kriteriene for suksess? Hva er suksess hos oss?

– Hvis alle har framgang, da blir også sluttproduktet bedre. Vi jobber med å lage utviklingsmål for hver enkelt, noe hver enkelt kan jobbe med, noe konkret å ta tak i. Det er viktig med dialog om disse tingene. Åpen dialog er en god investering, understreker Pensgaard.

Hvordan takle prestasjonsangst?

Men hva gjør man dersom man ikke presterer som forventa, skødder på en akkord, snubler inn i en teknisk krevende solo, eller spiller surt i et pianissimo-parti? Hva om opplevelsen av å ikke strekke til setter seg i hodet, og du blir redd for å gjøre tilsvarende feil igjen?

– Det er et godt spørsmål, med mange mulige svar. Prestasjonsangst er angsten for å dumme seg ut, angsten for en offentlig ydmykelse. Det er veldig mange grader av dette. Noen opplever det én gang, og så har de en så positiv ballast med seg at de klarer å tenke at det er nettopp et engangstilfelle. De klarer å begrunne opplevelsen i at de for eksempel har hatt uflaks. Men sitter det dypere, og du begynner å tvile på om du er god nok, da finnes ingen quickfix, påpeker Pensgaard, som har jobbet mye med prestasjonspsykologi.

Å løse opp i prestasjonsangst handler først og fremst om å finne årsaken til den.

– Når årsaken er identifisert, er det ulike innganger til å jobbe med prestasjonsangsten. Hva sier du til deg selv i situasjonen når du ikke lykkes? Utfordre den sannheten, overbevis deg om at du er god nok, argumenter deg tilbake. En annen måte er å akseptere at man er nervøs, og så ha fokus på noe annet, rette konsentrasjonen mot formidlingen. Å akseptere nervøsiteten, men ikke bli der. Det er en metakognitiv måte å jobbe på som vi bruker mye, og som handler om at man ikke trenger å få ned nervøsiteten. Prestasjonsangst er komplekst. Det er viktig å se den fra ulike sider. Du kan ikke bare gå lettvint inn og tenke positivt.

Pensgaard understreker at det er gode muligheter for å lære seg å takle prestasjonsangsten, så lenge man er faglig dyktig nok.

– Det er noe med å normalisere dette også, veldig mange er veldig nervøse. Det er ikke noe særegent ved det.

Prestasjonsangst er komplekst. Du kan ikke bare gå lettvint inn og tenke positivt.

Anne Marte Pensgaard

Lagspill

Første bud for å få laget til å fungere er å ha en åpen dialog om konkurranse internt på laget.

Anerkjenne lagkompisen din.

Hvis alle har framgang, blir sluttproduktet bedre.

Ikke spill ut skuffelse og negative følelser over for lang tid.

Lag utviklingsmål for hver enkelt.

Still spørsmålet: Hva er suksess for oss?

Prestasjonsangst

Finn årsaken.

Utfordre dine egne sannheter, som ikke er objektive sannheter.

Aksepter nervøsiteten og fokusér på noe annet. Ikke prøv å få nervøsiteten ned.

Visualisering: Øv deg på hvordan det er å være i settingen når du blir nervøs. Simuler ulike situasjoner når du står på øvingsrommet.

Vær i opplevelsen her og nå.

03.06.2014
08:35
27.08.2015 20:02

Lagspill

Første bud for å få laget til å fungere er å ha en åpen dialog om konkurranse internt på laget.

Anerkjenne lagkompisen din.

Hvis alle har framgang, blir sluttproduktet bedre.

Ikke spill ut skuffelse og negative følelser over for lang tid.

Lag utviklingsmål for hver enkelt.

Still spørsmålet: Hva er suksess for oss?

Prestasjonsangst

Finn årsaken.

Utfordre dine egne sannheter, som ikke er objektive sannheter.

Aksepter nervøsiteten og fokusér på noe annet. Ikke prøv å få nervøsiteten ned.

Visualisering: Øv deg på hvordan det er å være i settingen når du blir nervøs. Simuler ulike situasjoner når du står på øvingsrommet.

Vær i opplevelsen her og nå.