FORSKET PÅ SKOLEKONSERTENE: Det eksisterer en del forskning på skolekonsertordningen. Forskningen må få konsekvenser for praksisen, mener Kari Holdhus.

FORSKET PÅ SKOLEKONSERTENE: Det eksisterer en del forskning på skolekonsertordningen. Forskningen må få konsekvenser for praksisen, mener Kari Holdhus.

Marte Bjerke

– Skolekonsertene må forankres i skolen

Skolekonsertordningen er aldri blitt forankra i skolen, mener forsker Kari Holdhus. Årsaken kan være manglende muligheter til utvikling av relasjoner mellom musikere og lærere.
04.12.2014
12:32
27.08.2015 20:02

marte@musikkultur.no

Holdhus har nylig ferdigstilt et doktorgradsarbeid ved Århus Universitet om kvalitetsoppfatninger i skolekonsertpraksiser. Arbeidet har gått ut på å undersøke Rikskonsertenes skolekonsertordning, ved å følge fire tilfeldig valgte prosjekter fra uttagelse til evaluering.

– Musikerne og produsentene er veldig konsentrerte om musikken og formidlingen, og mindre om det didaktiske aspektet. Pedagogikk snakker man sjelden om, forteller Holdhus, som er førsteamanuensis ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Funnene fra doktorgradsarbeidet presenterte hun på konferansen Kunsten å dele tirsdag 2. desember. Holdhus understreker at hun er positiv til skolekonsertordningen og ønsker at den skal bestå, men at hun vil ha en debatt om hva den skal være.

– «Konserter er ikke læring», er en vanlig oppfatning. Mange musikere snakker også stygt om lærerne og ser på dem som et hinder for elevenes kreativitet og kunstopplevelse. Alle produksjonene jeg har fulgt er laget i «kunstnerisk enerom», uten involvering av skolen, forteller Holdhus.

Mener konsertformen er problematisk

Skolekonsertordningen har, som navnet tilsier, alltid hatt form som konsert. Holdhus tror det er på tide å tenke nytt.

– Formen kan være problematisk fordi den underslår en hel del kunstarter som ikke har denne formen. Konsertformen er dessuten problematisk for barns måte å oppleve verden på. Deres verden, også i skolen, består av å skape, å si sin mening, å bidra.

Årsaken til at konsertformatet er den rådende formen, er at det er denne som oppleves som høyverdig, som har status blant musikere og i samfunnet for øvrig, ifølge Holdhus.

– Det å spille for barn har kanskje ikke så høy status. Da blir naturlig å prøve å vise at man er en «ekte» musiker gjennom å holde på formene.

Holdhus foreslår blant annet å se til utlandet og såkalte Teaching Artists.

– Dette er kunstnere som går inn i skolen og arbeider sammen med lærere og elever. Framtidas skolekonserter bør gjøres mer stedspesifikke, kunstnerne kan for eksempel utvikle prosjektene til en spesiell skole eller kommune.

– Vil en slik form forutsette en annen musikkutdanning enn vi har i dag?

– Det er rart at utdannelsen av musikere er så verkorientert. Studenter innen visuelle kunstarter og drama har flere bein å stå på, mens musikkutdanningen fortsatt er veldig konsentrert om verket og prestasjonen.

– Du tar til orde for å tenke nytt om skolekonsertene, men hva er bra ved skolekonsertene og formen de har i dag?

– Det positive ved skolekonserter er at de når fram til så mange barn som kanskje ellers ikke ville fått en levende konsertopplevelse, at de spilles av dyktige musikere, at det framføres mye spennende og forskjellig musikk, og at konsertenes uttrykk er tilrettelagt for å kommunisere med publikum.

I dag får 630 000 elever to konserter årlig. Holdhus mener at det ikke trenger å være et mål at alle elever skal få oppleve to konserter i løpet av året.

– Det handler kanskje heller om å gi skolen et redskap som kan komme alle elevene ved skolen til gode.

– Eierskap betyr også råderett

Forskeren mener at utelukkelsen av det pedagogiske aspektet og nedvurderingen av læreren er noe av årsaken til at skolekonsertordningen ikke er forankret i skolen. Hun har selv jobbet som produsent for skolekonsertordningen i Rogaland.

– Fra min egen tid husker jeg et manglende engasjement på skolene for skolekonsertene. Har dette med den manglende didaktiske tilstedeværelsen å gjøre? Man ønsker at skolene skal ta eierskap, men eierskap betyr også råderett. Så lenge man ikke blir tatt med og betrakta som en viktig bidragsyter, vil ikke ordningen kunne forankres, sier Holdhus.

Hun mener også at kunstnerne har stor definisjonsmakt over hva som er kvalitet.

– I Stortingsmelding nr. 8 (2007-2008), «Kulturell skulesekk for framtida», er ordet profesjonell kun brukt om kunstneren, aldri om læreren. Det er mange lærere som ikke har kompetanse på kunstfeltet, men de er fortsatt kompetente lærere som kan bidra med kunnskap på sine felt.

Det foregår en skjult og ubevisst maktkamp om de estetiske fagene i skolen, mener Holdhus.

– Det er så mange som vil inn i skolen og tror de veit hva som skjer der. Men man må heller ta utgangspunkt i å finne ut hva som faktisk skjer.

Det å spille for barn har kanskje ikke så høy status. Da blir det naturlig å prøve å vise at man er «ekte» musiker gjennom å holde på formene.

Kari Holdhus

04.12.2014
12:32
27.08.2015 20:02