ULIKT: Regioner og distrikter har svært ulike forutsetninger for å konkurrere om å oppnå best kunstnerisk kvalitet i for eksempel den musikalske fremføringen, sier forsker ola Kveseth Berge. På bildet ser vi plakater fra Ringsakeroperaen, en av operaene som ble evaluert.

ULIKT: Regioner og distrikter har svært ulike forutsetninger for å konkurrere om å oppnå best kunstnerisk kvalitet i for eksempel den musikalske fremføringen, sier forsker ola Kveseth Berge. På bildet ser vi plakater fra Ringsakeroperaen, en av operaene som ble evaluert.

Anne Myklebust Odland

– Hvert operahus må få rendyrke sin profil

Det er store forskjeller i profil og kvalitet mellom de ti distriktsoperaene i landet. Og sånn bør det være, konkluderer Telemarksforsking.
26.05.2016
09:51
26.05.2016 09:51

anne@musikkultur.no

Det er store forskjeller i profil og kvalitet mellom de ti institusjonene i landet som produserer opera, konkluderer rapporten «Operasjon operanasjon» fra Telemarksforsning.

– Vi anbefaler derfor kulturdepartementet å føre en operapolitikk som gir rom for at den enkelte operainstitusjon i større grad enn i dag kan rendyrke sin institusjonsidentitet, sier forsker Ola Kveseth Berge ved Telemarksforsking.

Den nasjonale satsingen på distrikts- og regionopera i Norge, som startet i 1999, skal bidra til at befolkningen i hele landet har tilgang til opera. Forskeren påpeker imidlertid at det er særlig store forskjeller mellom de regionale operamiljøene som er tilknyttet faste institusjonsorkestre, og operaene i distriktene som har ad hoc-orkestre.

– Dette er i seg selv en stor kvalitativ forskjell. Det er nesten ikke mulig å sammenligne operamiljøet i Bergen med for eksempel Ringsakeroperaen. Så ærlige kan vi være, at vi kan si at regioner og distrikter har svært ulike forutsetninger for å konkurrere om å oppnå best kunstnerisk kvalitet i for eksempel den musikalske fremføringen, sier Berge.

– Holder alle operamiljøene god nok kvalitet?

– Det kommer an på hvilken kvalitetsforståelse man legger til grunn, om man vurderer framføringskvalitet eller opplevd kvalitet, sier Berge.

Han legger ikke skjul på at framføringskvaliteten ved institusjonene, som ikke har faste og helprofesjonelle orkester, ikke er på høyde med den man finner ved større institusjoner. Han påpeker derimot at de mindre produksjonsmiljøene kan by på verdier som folkelig oppslutning og entusiasme, pasjon og selvoppofrelse fra dem som driver det.

Nødvendig for operafeltet

Det er på oppdrag fra Kulturdepartementet at Telemarksforsking har evaluert om den statlige satsingen på region- og distriktsopera har bidratt til å utvikle operafeltet. Det var i 1999 det ble vedtatt å styrke operamiljøene rundt i landet, samtidig som det da ble vedtatt å bygge operahus i Bjørvika. I rapporten «Operasjon operanasjon» gjøres det nå rede for kvalitative forskjeller mellom operaprodusentene i landet etter 17 år med satsing.

Med hjelp fra et ekspertpanel har forskerne vurdert den operafaglige kvaliteten, og hvordan operafeltet profiterer på at det er produksjonsmiljøer flere steder i landet. I tillegg har forskerne intervjuet et bredt spekter av folk som er engasjert i operamiljøene.

– Informantene våre er samstemte i at regional- og distriktsoperaene er en nødvendighet for sjangeren, både for å utvikle publikum og produksjonsmiljøer. Det er liten tvil om at disse institusjonene og det miljøet de inngår i, fyller en viktig funksjon for det totale norske operafeltet, både som arena for sangere, musikere og annet kunstnerisk personell, som regissører, scenografer og kostymedesignere. Det er betimelig å spørre seg hvor operafeltet i Norge ville vært i dag uten region- og distriktsoperafeltet, sier Berge.

Forsker: Ole Kveseth Berge har evaluert kvaliteten ved operainstitusjonene i Norge.

Forsker: Ole Kveseth Berge har evaluert kvaliteten ved operainstitusjonene i Norge.

Anne Myklebust Odland

Godt nok

Telemarksforsking anbefaler Kulturdepartementet å legge en bred kvalitetsforståelse til grunn når de vurderer måloppnåelse.

– Det er ganske fantastisk å se hva et mindre produksjonsmiljø er i stand til å få til, sier Berge.

Han mener det er urimelig og lite hensiktsmessig å stille krav om at samtlige institusjoner skal ha like god måloppnåelse på alle områder.

– Selv om ikke hvert enkelt operahus i landet ene og alene vil kunne løse alle oppgaver, vil den samlede nasjonale satsingen på opera og musikkteater utenfor Oslo kunne bevege operafeltet videre, sier han.

Ingen av informantene går inn for en politikk som reduserer bevilgninger til den nasjonale operaen i Bjørvika, men alle er opptatt av å få nok midler til at regionene kan blomstre.

– Det å hele tiden ønske mer penger og tro at økte midler løser alle problemer, kan fort bli en sovepute for ikke å utvikle seg innen rammene man har, advarer Berge.

– Hva er den viktigste suksessfaktoren for å få til opera på mindre steder?

– Det er gjennom å involvere frivillige. Samtidig er det kanskje her den vanskelige balansegangen mellom ambisjoner om høy kunstnerisk kvalitet og lokal/regional forankring tydeligst kommer til uttrykk, sier han.

Rapporten beskriver også hvordan regionoperaene ligger relativt spredt utover landet, plassert i fem landsdeler. Distriktsoperaene ser ut til å være mer tilfeldig plassert. De har oppstått på grunn av enkelte ildsjeler, som i Nordfjord, på et historisk sted, som på Steinvikholmen, eller på grunn av spektakulære steder, som Oscarsborg og Fredriksten.

– For eksempel ligger TSO og Opera Trøndelag bare en knapp halvtimes kjøretur fra hverandre. Samtidig står folkerike regioner på Sør Østlandet (Buskerud, Telemark og Vestfold) uten regional opera. Vi anbefaler ikke å etablere nye regionale eller lokale operainstitusjoner. Snarere mener vi at dette eksemplet viser behovet for en overordnet kulturpolitisk tenkning rundt operafeltets infrastruktur, sier Berge.

26.05.2016
09:51
26.05.2016 09:51