Dans i kulturskolen: Flere kommuner har innført en egen arbeidstidsavtale for danselærere, som inneholder færre undervisningstimer enn i den gjeldende arbeidstidsavtalen for kulturskolelærere. (Illustrasjonsfoto)

Dans i kulturskolen: Flere kommuner har innført en egen arbeidstidsavtale for danselærere, som inneholder færre undervisningstimer enn i den gjeldende arbeidstidsavtalen for kulturskolelærere. (Illustrasjonsfoto)

Norsk kulturskoleråd

– Belastningen på dansepedagogene er for stor

Danselærerne i Ås kulturskole har samme undervisningsplikt som instrumentallærerne. Dette innebærer oppfølging av langt flere elever, og kan bety for stor belastning på kroppen, mener MFO/Creo.
04.12.2018
09:57
04.12.2018 09:57

even@musikkultur.no

– Danselærerne har ansvaret for mange flere elever enn instrumentallærerne, fordi de utelukkende underviser i grupper på opptil 20–25 elever per time, sier MFO/Creo-tillitsvalgt i Ås kommune, Trond Nilsen.

Det betyr at en danselærer kan ha ansvaret for oppfølging av åtte ganger flere elever enn en instrumentallærer i samme stillingsbrøk.

– I moderne kulturskoledrift ligger det aller meste av oppfølging og administrasjon på den enkelte lærer, og det sier seg selv at danselærere har en helt annen hverdag enn instrumentallærere i kulturskolen, påpeker Nilsen.

• Les også: Portrettet med danser og dansepedagog Marte Sæther

– Må rigge avtaler som ivaretar pedagogene

I Ås har danselærerne i utgangspunktet samme undervisningsplikt som instrumentallærerne, nemlig 741 timer. Dansepedagogene her har undersøkt og samlet informasjon om andre kulturskoler og arbeidsplaner, men fant ikke én skole som ikke har laget en revidert versjon av musikklærerplanen, tilpasset danselærere, med redusert undervisningstid.

– Vi har forsøkt oss på forhandlinger med skolens ledelse om en tilnærming til MFO/Creos anbefaling på 570 timer, uten å nå fram, forteller Nilsen.

Tillitsvalgt: Trond Nilsen.

Tillitsvalgt: Trond Nilsen.

Privat

Han påpeker at dans i kulturskolen er et ungt fag og har vært en gunstig satsing for kulturskolene økonomisk. Her har man kunnet tilby et nytt fag og øke elevtallet ved skolen betraktelig.

– I dag har mange kulturskoler unge, kule danselærere i alderen 25-40 år, men skal disse lærerne undervise i hiphop når de er 55-65 år også? Må vi ikke rigge avtaler som ivaretar dansepedagogene, ved å kaste et blikk mot dansernes avtaler i utøvende sammenhenger, spør Nilsen.

• Les også: Kampen for å stå på scenen

Ungt fag med lærere som blir eldre

MFO/Creo får regelmessige henvendelser fra danselærere som opplever utfordringer med for stor arbeidsbelastning. Nestleder Christine Thomassen har selv bakgrunn som danser. I likhet med Nilsen, peker hun på at dans som fag i kulturskolen er relativt nytt, og at det er først nå utfordringene er blitt synlige.

– Nå, når en del av danselærerne begynner å bli eldre, ser vi for alvor utfordringene. Ikke bare har disse lærerne en høy generell arbeidsbelastning med mange elever, hvor de selv både må koreografere og lage undervisningsmateriell. De må også tåle den fysiske belastningen med å demonstrere om og om igjen. I mindre ideelle forhold, med for eksempel dårlige gulv, kan det bli utfordrende å holde løpet ut fram til pensjonsalder. Når man også tar i betraktning at mange lærere har hatt en utøvende karriere før de begynte å undervise, eller fortsatt danser aktivt parallelt med undervisningen, er risikoen for skader og langvarige fysiske plager svært stor, sier Thomassen.

Nestleder i MFO/Creo: Christine Thomassen.

Nestleder i MFO/Creo: Christine Thomassen.

asamaria.com

Skader, mange elever og egenutviklet pedagogikk

MFO/Creo anbefaler at årsrammen for danseundervisning reduseres til 570 timer per år for en 100 prosent stilling. I MFO/Creos anbefalte mal for arbeidstidsbestemmelser for dansepedagoger nevnes det tre hovedgrunner:

1. En danselærer er mye mer utsatt for skader og kroniske belastningslidelser enn andre kulturskolelærere. Med den altfor store belastningen dansepedagogene blir utsatt for i dag, er sannsynligheten for skader og langvarig sykefravær altfor stor.

2. En dansepedagog må i sin stilling forholde seg til langt flere elever enn andre lærere.

3. Det finnes ikke undervisningsmateriale for dansepedagogikk i kulturskolen, dette må danselæreren selv utvikle for hver gruppe elever.

Ås kulturskole: Tilpasser individuelt

Rektor ved Kulturskolen i Ås, Alexander Krohg Plur, hevder at det er verken økonomisk eller politisk grunnlag for å redusere antall timer, og at kommunen per i dag ikke kan vedta en egen arbeidstidsavtale for danselærere.

– Men vi er klar over utfordringene. Danselærerne som har mer enn 1/3-stilling har ti til tjue prosent reduksjon i undervisningstimetallet. Arbeidsåret for lærere med redusert undervisningstid skal være det samme som for andre kulturskolelærere, så den reduserte undervisningstiden overføres til andre oppgaver knyttet til arbeidet, forklarer Krohg Plur.

Kommunen forholder seg til den tariffestede arbeidstidsavtalen, forteller han.

– Ås kommune har samme avtale for alle sine lærere i kulturskolen, men kompenserer økt belastning og andre forhold i arbeidsplanene til lærere innenfor ulike fag. Dette gjelder også danselærerne. For eksempel lyser vi nå ut en stilling som dansepedagog, hvor vi kompenserer med ekstra stillingsprosent for nettopp å møte disse utfordringene.

Kulturskolerektor: Alexander Krohg Plur.

Kulturskolerektor: Alexander Krohg Plur.

Privat

• Les også: Om hvordan Kulturskolen i Ås driver inkluderingsarbeid

MFO/Creo: Ja til individuelle og generelle tiltak

Thomassen sier at MFO/Creo selvfølgelig er positive til individuell tilrettelegging, slik man gjør i Ås, men at det er nødvendig både med generelle tiltak og individuelle løsninger.

– Et av tiltakene er redusert undervisningsplikt. Kulturskolen i Ås sier at de reduserer undervisningsplikten for de med mer enn 1/3-stilling. Men hvis man, som mange av våre medlemmer, har små stillinger i mange kulturskoler, eller en kombinasjon av utøvende og undervisningsjobber, hjelper jo dette lite.

Det er i dag forhandlinger i offentlig sektor om særaldersgrenser, både om hvordan de skal rigges og hvem som i framtiden skal ha særaldersgrenser.

– Slik jeg ser det burde danselærere absolutt vurderes i denne sammenhengen, men jeg tror at sannsynligheten for at nye grupper vil få særordninger dessverre er relativt liten. Det er derfor enda viktigere at man gjør det man kan på arbeidsplassen, slik at vi ikke risikerer å miste gode lærerkrefter fordi kroppen svikter.

04.12.2018
09:57
04.12.2018 09:57