AV DYR: Bassen og buen inneholder hestehår, elfenben, skinn og tarmer. Det finnes ikke-animalske alternativer, og ingen unnskyldning for å ikke prøve dem, ut, mener Christian Meaas Svendsen (bildet).

AV DYR: Bassen og buen inneholder hestehår, elfenben, skinn og tarmer. Det finnes ikke-animalske alternativer, og ingen unnskyldning for å ikke prøve dem, ut, mener Christian Meaas Svendsen (bildet).

Peter Gannushkin

Dyrefrie strengeinstrumenter

MENING: Det er ikke nødvendig å lage instrument av dyrematerialer. Både musikere og instrumentbyggere burde bruke flere alternativer, skriver bassist Christian Meaas Svendsen.
11.01.2017
09:45
11.01.2017 09:45

Jeg er kontrabassist og spiller blant annet i Paal Nilssen-Love Large Unit, Mopti og Duplex. Av flere grunner forsøker jeg å fjerne så mange animalske produkter fra forbruket mitt som mulig.

Jeg synes ikke det har vært noe vanskelig å gjøre om på kosten, og det har heller ikke vært så vanskelig å finne gode substitutter for ull, dun, skinn og andre animalske tekstiler. Jeg unngår å bruke produkter som har vært testet på dyr, og jeg går aldri i dyreparker eller spytter inn penger hvor dyr blir brukt som underholdning.

Men jeg er kontrabassist, og det gjør meg jo til en hykler! Instrumentet er limt sammen med dyrelim, og ofte (ikke i mitt tilfelle) er lakken laget av knuste biller (shellack). Dessuten er det noen som velger å bruke tarmstrenger laget på sauetarmer. For ikke så lenge siden ble det for eksempel laget en oktobass, som hadde tarmstrenger laget på tarmene fra over 200 dyr!

Instrumentet er nå én ting – buen er en annen. Hestehår, elfenben på tuppen, skinn på stokken, og selve buen er også limt sammen av lim kokt på dyreknokler. Og for de som virkelig er strenge, så er bue-øyet laget av skjell.

Jeg har gått mange runder og spurt meg selv hvordan jeg kan forsvarliggjøre at jeg spiller et instrument som går så på tvers av prinsippene mine ellers. Svaret er at jeg kan ikke forsvarliggjøre det. Ikke på noen som helst måte, egentlig. Jeg river meg i håret hver gang jeg sliter et hår på bua (og jeg sliter mange!), og hater å levere bassen inn til liming. Jeg har kuttet ned der jeg føler jeg kan: jeg har fjernet bue-koggeret mitt (laget av skinn), og bruker kun stål-strenger. Lenge virket det som om det var det eneste jeg kunne gjøre.

Så begynte jeg å se etter alternativer. Jeg tenkte at dersom man kan få folk til Mars, så må det vel gå an å lime en bass med noe annet enn dyr. Det er 2017 — hallo!? Og det later til at det er mange gode alternativer der ute. Lim laget på ris, eller tang og tare, en svært lite utforsket ressurs, som vi har masse av her til lands. Syntetiske hår har vi alle hørt om, men vi har bare hørt dårlige ting om dem. Men er de virkelig så dårlige? Trenger vi egentlig ekte skinn på buestokken, for ikke å snakke om elfenben?

Svaret på alle ovennevnte er, synes jeg, nei! Og hvis alternativene finnes, hvorfor er det ingen som tar dem i bruk? Jeg føler at instrument-bygge-tradisjonen er utrolig konservativ og ortodoks når det kommer til disse tingene.

Jeg bestemte meg for å prøve syntetiske hår på buen. Da jeg var innom buemakeren min og spurte om de hadde syntetiske hår, lo de av meg og sa at «selv om vi hadde hatt det, så hadde vi ikke satt det på». Hva slags holdning er det? Etter litt om og men gikk de med på å rehåre buen min med syntetiske hår. Jeg har aldri vært mer fornøyd. De er sterkere, mer stlitesterke, holder seg jevnere og tar tak i strengen!

I dag foretrekker de fleste stålstrenger, med mindre de skal spille tidligmusikk.

Mon tro hvordan kritikken var da folk begynte å bruke stål i stedet for tarm. Hvorfor kan man ikke da gå over til syntetiske hår? Jeg skjønner det hvis de ikke har de samme kvalitetene som hestehår. Men hvis de har det – og det har de – hva er da problemet? Nostalgi? Tradisjon? Slike unnskyldninger holder ikke. Instrument-byggeren min forsker på nye typer å lime bassen på. Hvorfor gjør ikke flere det?

I disse dager er det mer og mer fokus på dyrevennlige alternativer. Jeg synes det er et tema som burde tas på alvor av utøvere og byggere. Jeg synes ikke man kan hvile seg på at «slik har det alltid blitt gjort», når det finnes alternativer.

Christian Meaas Svendsen er kontrabassist – og veganer

Jeg føler at instrument-bygge-tradisjonen er utrolig konservativ og ortodoks når det kommer til disse tingene.

11.01.2017
09:45
11.01.2017 09:45