ANNERLEDES: Internett og Youtube har gitt ungdom et helt nytt verktøy å bruke i sin læringsprosess, mener Arnt Martin Brynildsen

ANNERLEDES: Internett og Youtube har gitt ungdom et helt nytt verktøy å bruke i sin læringsprosess, mener Arnt Martin Brynildsen

Privat

– Unyansert om musikkelevene

INNLEGG: Elevene på musikklinja har annen musikkompetanse, skriver Arnt Martin Brynildsen.
07.04.2016
14:54
07.04.2016 15:08

I artikkelen «Bekymret for lavt nivå på elevene» ytrer Erlend Tunestveit en berettiget bekymring for nivået på musikklinjeelevene. Artikkelen tegner imidlertid et unøyansert bilde av situasjonen.

Jeg har undervist på musikklinja på Greåker videregående skole siden 1998 og er langt på vei enig med kollega Erlend Tunestveit i at teori- og spillekunnskapene til elevene er blitt dårligere i løpet av de siste årene. Kolleger andre steder i landet jeg har luftet problemstillingen med, bekrefter Tunestveits bekymring. Jeg har også i en årrekke jobbet i ungdomsskolen og har sett gapet som eksisterer mellom musikkundervisningen elevene får i ungdomsskolen og den undervisningen de får på musikklinja på videregående. Musikk er ikke et høyt prioritert fag i grunnskolen, og faget lider under mangel på skikkelig kompetanse. De fagplanene som ligger til grunn for musikkundervisning i ungdomsskolen forutsetter en dypere musikkfaglig kompetanse enn det de fleste av dem som jobber i ungdomsskolen har. Blant annet står det å lese i fagplanen at elevene i ungdomsskolen skal kunne beherske ulike former for musikalsk notasjon. Denne problemstillingen er belyst i debatten om kunstfagenes kår i grunnskolen.

Samtidig mener jeg at vi i denne debatten må ha med at de ungdommene vi får på musikklinjene på videregående skole i dag innehar en annen, og på mange måter bredere, musikalsk kompetanse enn elevene hadde for 10-15 år siden. Internett og Youtube har gitt ungdom et helt nytt verktøy å bruke i sin læringsprosess. De har muligheten til å sitte hjemme på gutte/pikerommet og lære seg avanserte spilletekniske ting, som før ble formidlet av en lærer på spilletime én gang i uka. Dette fører til en mindre tidkrevende og mer umiddelbar læring. Dessverre er det slik at dette går utover den teoretiske kunnskapen som alltid har vært, og fremdeles bør være, en del av fundamentet til en musiker. På den annen side har ungdommene et helt annet tilfang og en bredere musikalsk påvirkning gjennom Spotify, Wimp, og tidligere nevnte Youtube. Terskelen for å oppdage sjangre og stilarter man kanskje ikke ville ha oppdaget på et selvstendig grunnlag tidligere, er mye lavere nå enn før. Jeg mener at dette gir elevene i dag flere valgmuligheter og en bredere musikalsk orientering og kompetanse enn tidligere.

Data/musikkteknologi – et tveegget sverd?

Pc/Mac-baserte notasjonsprogrammer brukes som et viktig verktøy i faget musikk fordypning, og gir elevene en mer umiddelbar auditiv «tilbakemelding» på hvordan musikken de prøver å skape låter. De går imidlertid glipp av det å lære seg å skrive noter med blyant og papir, og kan ta en del omveier i forhold til det å lære noe om orkestrering, transponering og stemmeføring. I faget musikk fordypning har vi på Greåker videregående skole i flere år hatt et fruktbart samarbeid med Det Norske Blåseensemble i Halden, hvor musikk fordypnings-elevene får prøvd ut komposisjonene sine med et profesjonelt ensemble. Lignende prosjekter gjennomføres andre steder i landet også.

Hva er musikalitet?

Jeg håper at diskusjonen om hvorvidt musikalitet er avhengig av note- og teorikunnskaper umiddelbart kan legges død. Det er flere eksempler på fremragende musikere på internasjonalt nivå som ikke er spesielt notekyndige. Dette gjelder fortrinnsvis utøvere innenfor pop/rock og ikke minst folkemusikksjangeren, hvor den muntlige traderingen har vært og er den viktigste overleveringsformen. Samtidig finnes det klassiske musikere som ikke er i stand til å få fram en eneste meningsfull tone hvis det ikke står et noteark foran dem som forteller dem hva som skal spilles. På musikklinjene rundt om i det ganske land skal vi ha plass til elever med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger, akkurat som det både i det profesjonelle og i det frivillige musikklivet trengs breddekompetanse. Vår oppgave som pedagoger er å lære elevene et håndverk.

Gi kunnskapen tid og «learning by doing»

Tilsynelatende er tendensen fra sentralt hold at fagkunnskap er blitt stadig mer «teoretisert» og skal læres på så kort tid som mulig. Man ser bort fra det faktum at læring tar tid. Kunnskap må modnes! Note- og teorikunnskap må ikke være et teoretisk, tavlebasert fag. Noter må brukes praktisk i mye større grad i hverdagen til elevene. Løsningen er å eksponere elevene for mye mer prima vista-spill i skolehverdagen. Hva med å integrere prima vista-spill i anvendt musikklære, som er et VG 1-fag, eller i øvingslære? Da kan det være vi oppnår det Tunestveit etterlyser, nemlig at vi får, og beholder, de elevene som har ambisjoner, og vi får en undervisning som er mer praktisk-musikalsk rettet. Da tror jeg elevene også skjønner nytten av å kunne bruke notene som et praktisk verktøy.

Arnt Martin Brynildsen er adjunkt i musikkfag ved Greåker videregående skole

Ungdommene i dag innehar en annen, og på mange måter bredere, musikalsk kompetanse enn elevene hadde for 10-15 år siden.

Arnt Martin Brynildsen

07.04.2016
14:54
07.04.2016 15:08