Lite penger til kirkemusikk

De fleste kirkelige fellesrådene bidrar med småsummer til kirkemusikk.
09.12.2014
09:20
27.08.2015 20:02

anne@musikkultur.no

Det har aldri vært så trangt som nå, og jeg har vært i yrket i 40 år, sier Leif Olav Sundsbø, kantor i Bolsøy menighet i Molde.

Han får ingen penger til musikk fra kirkelig fellesråd. Fra kulturavdelingen i kommunen får han i år 10 000 kroner til å honorere musikere i gudstjenesten. Det rekker til trompetist på julaften, påskedag og fire konfirmasjonsgudstjenester.

– That’s it, sier Sundsbø, som ikke legger skjul på at han mener det burde komme mer penger fra arbeidsgiver til musikk på høytidsdager og til det han mener er forsvarlig konsertvirksomhet.

– Jeg har forsangerkor og drømmer ikke om profesjonelle solister i gudstjenestene, men skulle hatt mulighet til å hyre inn musikere til å presentere større verk, sier han og anslår at et årlig budsjett på 100 000 kroner ville fylt behovet.

Men økonomien i kirken er så dårlig at han kvier seg for å spørre om midler.

– Dette går selvfølgelig ut over den kirkemusikalske aktiviteten. Det er vanskelig å engasjere musikere til gudstjenester og konserter. Jeg tar imot tilbud om konserter der jeg selv slipper å arrangere og der musikerne tar risikoen, men tør ikke å sette opp kantater og oratorier. Unntaket var Gloria av Vivaldi, som Røbekk kirkekor sang i fjor. Jeg leide inn åtte-ni musikere, én på hver stemme, så barbert som det går an, pluss to solister. For å få det til betalte jeg musikerne så billig som jeg klarte å få det, og fikk noe støtte fra musikerordningen i Møre, forteller Sundsbø.

– Lønn og fulle stillinger bør prioriteres

Kirkelige fellesråd i de store byene budsjetterer i liten grad penger til kirkemusikalsk aktivitet, viser en ringerunde Musikkultur har gjort. I de fleste tilfellene er kantor prisgitt økonomien i menighetsrådet, lokale sponsorer, Norsk kulturråd og andre støtteordninger som Ung kirkesang. MFOs kirkemusikerundersøkelse fra 2012 avdekket at penger til kirkemusikalsk aktivitet oftest kommer fra menighetsrådet. Halvparten av kirkemusikerne som svarte, sa at de fikk tilskudd til aktiviteter fra menighetsrådet, mens en mindre gruppe oppga at de fikk penger fra kirkelig fellesråd. Anders Hovind, nestleder i MFO, gjennomførte undersøkelsen.

– Bør det være arbeidsgivers ansvar å finansiere kirkemusikk i menighetene?

– Lønn og fulle stillinger til kirkemusikere bør prioriteres foran midler til ekstra musikkmedvirkning i gudstjenestene. Penger til ekstra musikalsk medvirkning i gudstjenestene bør være en sak for menighetsrådet. Til større musikalske prosjekter i kirkene, må man henvende seg til Kulturrådet, sier Hovind.

Sundsbø mener terskelen for å søke midler i Kulturrådet er for høy for en lokalmenighet.

– Domkirkene er i en helt annen situasjon, de får statlige tilskudd, og har lettere for å få sponsormidler og støtte fra Kulturrådet, fylkeskommunen og kommunen, sier Sundsbø, som tidligere har vært domkantor i Molde i 15 år.

Tar betalt av pårørende

Molde kirkelige fellesråd har ingen post i budsjettet til kirkemusikalsk virksomhet utover lønnsmidler. Kirkeverge Hans Jakob Nes viser til kommunens dårlige økonomi.

– Jeg argumenterer hele tiden for mer penger til kirken, også til kirkemusikk, men hvis vi tilføres penger fra kommunen neste år, er det likevel ikke kirkemusikk som prioriteres, men diakoni. I fjor måtte vi kutte i diakonale stillinger, mens kantorene ble skjermet, sier Nes.

Kirkelig fellesråd i Molde tar betalt av pårørende for at organisten spiller musikk før begravelse. Denne såkalte preluderingen er lagt inn i stillingen, og inntektene går til en pott som kan komme kantorene til gode i form av kurs og utvikling.

– Vi vil bruke midlene til å utvikle de ansatte til å gjøre en god jobb. Minst like viktig som å ha en trompetist på én enkelt gudstjeneste, er motiverte og flinke folk, sier Nes.

Får ikke støtte fra Kulturrådet

Kantorer landet over forteller om den samme situasjonen. Dagfinn Klausen i Østre Fredrikstad er fornøyd med at menigheten bidrar med penger til jazzmusikere, sangsolister, og trompetister, men misfornøyd med summen fra fellesrådet.

– Det er stort behov for forutsigbarhet, og jeg kunne tenkt meg en mye større overføring fra fellesrådet. Per i dag får jeg 5000 kroner i løpet av et helt år, sier Klausen.

– Flere av fellesrådene sier til oss at de heller vil prioritere store stillingsprosenter.

– Det er en holdning jeg kjenner. Man får mye musikk ut av store kantorstillinger, men det er jo et svært repertoar for kor og instrumentalister i den kirkemusikalske tradisjonen, som ikke oppføres fordi det ikke er midler, sier Klausen.

Kantor Erlend Karlsen i Elverhøy menighet i Troms er ansatt i en kommune der den kirkelige økonomien er skral. Han får ingenting fra kirkelig fellesråd.

– Menigheten bidro i fjor med 40 000 kroner. I år blir det mindre. Det inkluderer penger til drift av to barnekor, liturgisk korgruppe, annonser, pianostemming, solister på gudstjenester ved høytidene og noe til konsertvirksomhet. Til barnekorene har vi i tillegg hentet pengestøtte utenom menighetsrådet for å få det til å gå i hop, sier Karlsen.

Noe pengestøtte knyttet til musikere på gudstjenester hvor trosopplæringstiltak har vært lagt, er kommet i tillegg. Men han mener det er skuffende lite å hente.

– Slik er den økonomiske realiteten. Man får være glad for at man får lønna si! Jeg satte opp Pergolesis Stabat Mater i fjor, sponset av det lokale begravelsesbyrået. Kulturrådet har jeg aldri fått støtte fra og har gitt det opp. Det må være store prosjekter for å komme i betraktning der, sier han.

Må være kreativ

Kirkeverge Kristin Stang Meløe i Tromsø påpeker at driftstilskuddet fra kirkelig fellesråd knapt nok dekker lovpålagte oppgaver.

– Vi har ingen midler til kirkemusikalsk virksomhet utover å finansiere fem årsverk for kantorer, sier hun.

Ivar Jarle Eliassen, kulturrådgiver i Nord-Hålogaland bispedømme, påpeker at det er liten tilgang på midler, og at det er frustrasjon blant kirkemusikere.

– Kommunen bidrar beskjedent og fra fellesrådet kommer det sjelden midler. Kirkemusikk rangerer heller ikke høyt på den nasjonale agendaen, sier Eliassen.

Han var kantor i Finnsnes kirke i Lenvik i Troms frem til for tre år siden, og er nå prosjektleder og kulturrådgiver ved bispedømmekontoret. En viktig del av jobben hans er å skaffe økonomi til kirkene og kantorene.

– Det er tørke. Man må være veldig kreativ og arbeidsom for å få støtte. Det tar på kreftene. Jeg ser frem til at kirkemusikkordningen i Kulturrådet er ferdig evaluert og at det forhåpentligvis ender med en lavere inngangsterskel for støtte, sier han.

Jeg tør ikke å sette opp kantater og oratorier.

Leif Olav Sundsbø

Finansiering av kirkemusikk

• Kirkelig fellesråd i kommunen er arbeidsgiver for kirkemusikerne og lønner dem.

• Stillingsinstruksen til kantor utarbeides i tråd med menighetsrådets føringer.

• Menighetsrådet får inntekt fra kollekt, givertjeneste med mer, og kan bruke pengene på kirkemusikalsk aktivitet.

Her kan du lete etter støtte

• Menighetsrådet

• Kirkelig fellesråd

• Bispedømmerådet

• Opplysningsvesenets fond

• Ung kirkesang

• Kommunens kulturavdeling

• Norsk kulturråd, arrangørstøtteordning for kirkemusikk

09.12.2014
09:20
27.08.2015 20:02

Finansiering av kirkemusikk

• Kirkelig fellesråd i kommunen er arbeidsgiver for kirkemusikerne og lønner dem.

• Stillingsinstruksen til kantor utarbeides i tråd med menighetsrådets føringer.

• Menighetsrådet får inntekt fra kollekt, givertjeneste med mer, og kan bruke pengene på kirkemusikalsk aktivitet.

Her kan du lete etter støtte

• Menighetsrådet

• Kirkelig fellesråd

• Bispedømmerådet

• Opplysningsvesenets fond

• Ung kirkesang

• Kommunens kulturavdeling

• Norsk kulturråd, arrangørstøtteordning for kirkemusikk