Musikkfaget etter Kunnskapsløftet

Skolen og musikkfaget har gjennomgått mange reformer. Samfunnet har endret seg, blant annet med nye kompetansekrav. Fokus på teoretisk kunnskap er gjennomgående i internasjonal sammenheng. Hva gjør dette med musikkfaget?
30.10.2012
00:00
27.08.2015 20:02

Jeg har skrevet en masteroppgave i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, som omhandler musikkfaget etter Kunnskapsløftet 06 (LK06). I den anledning intervjuet jeg sju musikklærere i grunnskolen. Jeg så på hvordan de forholder seg til dagens læreplan, og på musikkfagets plass i skolen. Lærernes fagsyn gir et virkelighetsutsnitt av musikkfaget. I denne artikkelen presenterer jeg funnene mine.

Et viktig, men utsatt fag

Musikkfaget har en viktig plass skolen. Dette begrunner lærerne med at musikk er viktig for samfunnet. «Jeg tror at kunst og musikk er veldig viktig for et samfunn og at skolen bør bidra sterkt i et slags dannelsesprosjekt av barn og ungdom», sa en av dem. Videre er faget viktig fordi musikk handler om identitet og identitetsbygging. Faget kan formidle en felles kulturarv og være en motvekt til det teoretiske kunnskapsfokuset i samfunnet. Det kan være med på å bidra i et helhetlig dannelsesprosjekt. Som et kreativt fag tar det hensyn til et samfunn i stadig endring, og utruster barn med kreativitet, slik at de greier seg i en ukjent framtid.

Samtidig har faget en mer utsatt plass enn tidligere. En av lærerne sa at «du må liksom kjøpe deg til retten til faget, i motsetning til matte og norsk og sånn som folk regner som selvsagt at det skal satses på. Men med musikkfaget må du bevise deg på en måte, du må presentere deg, trenge deg på, vise at her er jeg.» PISA-undersøkelsene, teoretiske basisfag, dokumentasjon av resultater og utelatelsen av kulturell kompetanse i LK06 er med på å svekke musikkfaget. Lærerne ser likevel på faget som for viktig til å kunne forsvinne helt ut av skolen. Samtidig er frykten for at det skal bli marginalisert til stede, for eksempel ved å bli slått sammen med andre estetiske fag.

Det utøvende i sentrum

Musikklærerne ønsker at faget skal være et praktisk-estetisk fag med det utøvende i sentrum. Det skal være et kreativt, musisk og allmenndannende fag. Annen kunnskap danner et bakteppe. Â

«Kunnskapsfaget blir indirekte, men kunnskapen får ingen verdi for meg hvis ikke det får et uttrykk», sa en av lærerne.

Tross felles enighet blant lærerne om at det utøvende skal stå i sentrum, varierer innholdet og aktivitetene i undervisningen. Gjennomøringen vil ikke være ensrettet. Elever ved ulike skoler lærer ikke de samme instrumentene eller sangene. Det står lite i LK06 om det konkrete innholdet og læringsaktivitetene, dermed blir dette opp til hver enkelt lærer. Musikklærerne ser dette som bra, i form av friheten det gir. Men samtidig uttrykker noen et savn etter mer felles innhold. Dette vil lette egen undervisning og styrke faget og likhetsprinsippet. Det spriker imidlertid i lærernes syn på dette. Man kan se tanken om enhetsskolen opp mot lærerens identitet og individualitet. Hva er viktigst å ta hensyn til for å skape et godt musikkfag? Svaret blir mest sannsynlig en kombinasjon.

Kunnskapsoppnåelsen i LK06

LK06 inneholder krav om kunnskapsoppnåelse, kunnskap som skal måles og vurderes. Dette er lite forenlig med et musikkfag hvor det utøvende er i sentrum. Det kan begrense den ønskede undervisningen, slik en av lærerne fortalte. «Så vi føler jo også at vurderingskravet av og til virker begrensende på hva vi kan gjøre i timene. Jeg synes ikke jeg så ofte kan sette i gang […] prosjekter hvor alle velger hva de er gode på eller hva de har lyst til å prøve, når de da samtidig skal vurderes etter samme mal etterpå.» Lærerne beskriver LK06 som for målstyrt, for opptatt av kunnskapsoppnåelse, og for vurderingsfokusert. Den målbare kunnskapen representerer kunnskapsformen «knowing that», som er rådende i undervisningssammenheng. Musikkfaget tar opp i seg den estetiske kunnskapen og «knowing how», som ikke like lett lar seg måle. Bør da kravene til målbar kunnskap og vurdering i det hele tatt være så sterkt inne i læreplanen? Eller kan det være slik i enkelte fag, mens de praktisk-estetiske fagene skulle hatt et annet fokus?

Rammevilkårene er styrende

Det er stor variasjon i rammevilkår rundt om på skolene. Rammevilkår legger premisser for musikkfaget og for hvordan lærerne ser på faget sitt. De er styrende for undervisningen. De er viktige når det gjelder valg av metode. Lærere med dårlige rammevilkår vil bruke en mer lærerstyrt metode enn de i utgangspunktet ønsker, for å klare å gjennomføre undervisningen. En lærer beskrev dette slik: «Mye blir lærerstyrt, eller så vil det bli vanskelig å holde kontroll på det. I og med at det er sånn rammene er rundt.» Fagets framtid avhenger av at rammevilkårene bedres. Musikklærerne ønsker flere instrumenter og mer utstyr. De ønsker større og flere rom, og færre elever av gangen. Vurderingskravet må reduseres eller konkretiseres. Men kan dette oppnås med de rådende økonomiske utfordringene? Og med dokumentasjonskravene?

Fagsynet er overordnet

Musikklærere blir påvirket av læreplanen. Men de føler at deres eget fagsyn er overordnet. De er mest opptatt av hvordan ting fungerer på det lokale planet. Deres oppfattelse av musikkfag­et er preget av den læreplanen som var gjeldende i starten av yrkeskarrieren. Holdninger og fagsyn fra disse planene kommer til uttrykk i deres undervisning i dag. Lærerne gir uttrykk for at musikkfaget er et bredt fag, og at man ikke har mulighet til å kunne alt i faget. Man velger derfor ut, innenfor rammene av læreplanen, de elementene man er sterkest på. Dermed følger man først og fremst sitt eget fagsyn. En av lærerne utdypet dette: «Vi må hele tiden prioritere noen ting ut fra ressursene, det er vanskelig å favne over alt som kreves. Så derfor blir det kanskje sånn at læreplanen ikke blir den aller mest sentrale i virksomheten i det daglige. Man bare passer på at man styrer etter den, og så blir det liksom det man har på hjertet som man vil formidle, som kunstarbeider.»

Samtidig er det delte meninger om hvilke fagsyn som skal stå i sentrum. Dette vil skape ulike opplevelser av faget og ulik vekting i undervisningen. Disse forskjellene bunner i stor grad ut i lærernes utdannelse og erfaringer, og ikke så mye i ulik forståelse av læreplanen. De ser ut til å ha hatt sine fagsyn hele karrieren, uavhengig av gjeldende planer. Ønsker man et mer helhetlig fagsyn blant musikklærere, er det da ikke nok å fremme dette i læreplanen. Den kan ha en styrende funksjon, likevel vil lærerne primært følge sitt eget fagsyn. Men er det viktig for musikkfaget med et felles fagsyn?

Prisgitt lærerens kompetanse

Med LK06 kan det bli tilfeldig hva man lærer i musikkfaget, ut ifra hvilken lærer man har. Dette fordi læreplanen er styrende når det gjelder kunnskapsoppnåelse og vurdering, men ikke når det gjelder selve innholdet i faget. Lærerne får frihet, men det kan skape store forskjeller i hva elevene sitter igjen med av kunnskap og erfaringer. Et eksempel på dette blant lærerne jeg intervjuet, er at fellessang varierte fra å være en prioritert aktivitet til noe kontaktlærerne tok seg av. Fraværet av sentralt styrte vurderingskriterier gjør også at det blir for tilfeldig hvordan elever på ulike skoler blir vurdert.

Med sitt høye ambisjonsnivå, kan LK06 se ut til å passe best for lærere med god kompetanse i faget fra før. Man trenger kunnskap for å implementere og forstå læreplanen. Dette er et paradoks, fordi veldig mange skoler har musikklærere uten fagutdanning.

«Så sånn sett, den treffer de høyt utdannede, men den treffer ikke de som har musikkfaget, og sånn sett er det en alvorlig brist,» sa en av lærerne.

Fagets framtid

For at alle skoler skal ha et godt og helhetlig musikkfag, er det mange sider å ta tak i. Lærerutdanningen og læreplanen er viktige momenter. Det er også en bedre tilrettelegging. Økte bevilgninger og gode rammevilkår vil gjøre læreplanen mer gjennomførbar. Da kan lærerne få praktisert etter sitt eget fagsyn, og skolen vil være et mer attraktivt arbeidssted for de med musikkutdanning. Det utøvende aspektet blir gjennomførbart og kan stå i sentrum.

Musikklærere oppfatter faget sitt som viktig, men at det ikke nødvendigvis blir sett på som viktig av andre. Ledere som satser på faget og som er flinke til å tilrettelegge og sikre gode rammevilkår, gjør det enklere for musikklærere å få gjennomført det de ønsker med faget. Musikkfaget per i dag er avhengig av velvillige ledere, og utdannede og interesserte musikklærere.

Anne Jordhus-Lier er musikkpedagog med erfaring fra kulturskole og grunnskole. Hun har bachelor i musikkpedagogikk fra NMH og master i musikkvitenskap fra UIO.

Litteraturliste

Johansen, G. (2003). Musikkfag, lærer og læreplan. En intervjuundersøkelse av læreres fagoppfatning i musikk og en ny læreplans påvirkning på denne. Avhandling for graden Ph.d. Oslo: Norges musikkhøgskole.

Kalsnes, S. (2010). «Musikkfaget og de grunnleggende ferdighetene“ noen perspektiver pÅ kunnskap». I: Sætre, J. H. og Salvesen, G. (red). Allmenn musikkundervisning. Gyldendal Akademisk.

Nielsen, F.V. (1998). Almen musikdidaktik. København, Akademisk forlag.

Nerland, M. (2004). «Kunnskap i musikkpedagogisk praksis». I: Johansen, Kalsnes og Varkøy. Musikkpedagogiske utfordringer. Artikler om musikkpedagogisk teori og praksis. Oslo, Cappelen akademiske forlag.

30.10.2012
00:00
27.08.2015 20:02

Litteraturliste

Johansen, G. (2003). Musikkfag, lærer og læreplan. En intervjuundersøkelse av læreres fagoppfatning i musikk og en ny læreplans påvirkning på denne. Avhandling for graden Ph.d. Oslo: Norges musikkhøgskole.

Kalsnes, S. (2010). «Musikkfaget og de grunnleggende ferdighetene“ noen perspektiver pÅ kunnskap». I: Sætre, J. H. og Salvesen, G. (red). Allmenn musikkundervisning. Gyldendal Akademisk.

Nielsen, F.V. (1998). Almen musikdidaktik. København, Akademisk forlag.

Nerland, M. (2004). «Kunnskap i musikkpedagogisk praksis». I: Johansen, Kalsnes og Varkøy. Musikkpedagogiske utfordringer. Artikler om musikkpedagogisk teori og praksis. Oslo, Cappelen akademiske forlag.