Lite spenstig

Kai Lennert Johansen anmelder læreverket Musikk i perspektiv 1 og 2.
12:00
05.11.2013 10:41

Hans Jacob Høyem Tronshaug og Svein Tørnquist er to lektorer med lang fartstid i videregående opplæring. Sammen har de nå fulgt opp intensjonene i læreplanen i musikk og skrevet bøkene Musikk i perspektiv 1 og 2. Vi har etter hvert erkjent at det faktisk finnes mange «musikkhistorier», men i videregående skoles sammenheng dreier det seg hovedsakelig (og tradisjonelt nok) om den vesteuropeiske musikkhistorien.

Det primære jeg vil vurdere ved slike lærebøker, er om de på en vellykket måte reflekterer læreplanens eller fagets mål og innhold. Svaret på det spørsmålet er ja. Hver av bøkene er på om lag 300 sider, og de er spekket med musikkhistoriske detaljer fra middelalderen fram til i dag, samtidig som forfatterne har skrevet om pop, rock og jazz i et utviklingsperspektiv. De skriver eksempelvis både om progrock, pønk, grønsj og tekno, og dokumenterer interessante samfunnsperspektiver. De skriver om kvinner i jazzen og om rockefestivaler og ungdomskultur; de diskuterer joikens ulike funksjoner, som verdensmusikk og som fusjonsmusikk. Dette er meget veloppdaterte og bredspektrede bøker med masse fagkunnskap, vel tuftet på læreplanens kompetansemål. Noe av det jeg liker ved bøkene er nettopp det at de setter musikken inn i en samfunnsmessig sammenheng i større grad enn vi har sett i tidligere lærebøker, fortsatt helt i tråd med læreplanens kompetansemål og fagets innhold som helhet.

Språkbruken i bøkene er faglig presis og godt leselig for ungdom. Vi finner oppsummeringsoppgaver underveis, helst i form av «Grei ut om:», «Hva er:», – altså relativt tradisjonelle og kunnskapsrelaterte oppgaver.

Forfatterne gjør noen nødvendige avklaringer i forordene. De sier at de bevisst har utelatt konkrete lytteoppgaver (fordi lærerne ønsker å bruke «sine egne» lytteeksempler), og de sier at elevene selv må søke opp adekvat bildemateriale. De sier også at dette er lærebøker som skal «…være en inspirasjonskilde for lærere og elever til å reflektere videre over og fordype seg i.» Hvilken funksjon disse bøkene da skal ha, kan det spekuleres i. Er dette lærebøker som skal utgjøre et pensum for elevene, eller ei oppslagsbok de tar fram ved behov?

Og jeg spør videre i forhold til mine vurderingskriterier: I hvilken grad er dette pedagogisk vel tilrettelagte bøker? Jeg opplever bøkene som fullpakket med tekster og detaljer, tidvis brutt opp med noen noteeksempler, illustrasjoner og bilder av komponister og utøvere i svarthvitt. Tidslinjer som den vi finner til slutt i andre bok burde etter min mening vært utnyttet i større grad underveis for å gi elevene mer oversikt over stoffet som helhet.

Jeg hadde trodd lærebøker i dette emnet i 2012 var mer spenstige. Jeg forventet at de skulle være mer knyttet opp mot å lage oversikter, at det handlet mer om (lytte) opplevelser og utfordrende arbeidsoppgaver. Dessuten at bøkene i form og layout ville ha et mer estetisk totaluttrykk rettet mot målgruppen ungdom, og samtidig en overkommelig pris.

Kai Lennert Johansen

12:00
05.11.2013 10:41