Kropp som en karamell

Pianist Tina Margareta Nilssen forklarer ved hjelp av en smakfull, trelags karamell hvilke funksjoner i kroppen som er viktig for en musiker.
05.02.2014
12:42
27.08.2015 20:02

marte@musikkultur.no

– Det handler ikke bare om å være sunn og frisk, men å komme inn til kjernen av sin egen musikk, sier musikeren og gründeren bak Timani, som du kan lese mer om i Musikkultur nummer 1-2014. Timani er en fysisk og bevisstgjørende tilnærming til sang- og instrumentalutøving.

– Siden temaet kropp og musikk er så omfattende, har jeg vært opptatt av å forenkle litt. Jeg har derfor skapt en tredelt modell - karamellen - som forteller oss noe om hvordan vi kan jobbe med de ulike delene av kroppen for å optimalisere spillingen. Modellen er enkel, men man kan også ta den så langt man vil, man kan utvikle seg uendelig langt med sitt enestående potensial på grunnlag av den, forklarer Tina Margareta Nilssen.

Den myke og den tyggefaste kjernen

Se for deg en karamell med en myk kjerne, rundt den myke kjernen er den tyggefaste delen av karamellen, og helt ytterst det faste sjokoladetrekket som også har egenskapen av å kunne smelte.

– Den innerste kjernen skal ikke være spent eller hard. Dette er organene og psoas (se fakta), en viktig muskel for dyp pust. Utenfor den myke kjernen er det en tyggefast kjerne med litt mer Dumle-konsistens. Her er musklene som skal sørge for at kroppen har oppdrift, som skal gi støtte, gjøre deg i stand til å holde spenninger og forholdsvis statiske stillinger over lang tid, samt gi god holdning, forteller Tina.

Begrepet god holdning blir mye brukt og misbrukt, mener hun.

– Det handler ikke bare om et ytre utseende av god holdning, men en følelse for hvordan skjelettet skal stables og relasjonen innad i skjelettet når man beveger seg.

Det viktige bindevevet

I det midtre laget av karamellen finner vi også bindevevet, et system det har vært forsket mye på de siste årene, uten at denne forskningen har nådd musikermiljøer i særlig grad.

– Store deler av kroppen består av bindevev, det er det som holder kroppen sammen. Jevn spenning i bindevevet gir en oppdrift i kroppen, en sånn følelse man kan få når man kommer i gang med trening for eksempel. Ny forskning har vist at det også er veldig mange nervebaner og impulser i bindevevet. Disse trenger vi som musikere for at hjernen skal få tydelige signaler om hvor kroppen befinner seg i forhold til instrumentet til enhver tid. Bindevevet skaper også forbindelser i kroppen. Diafragma, psoas og tunge henger for eksempel sammen i bindevevet. De påvirker hverandre i et system som går fra tunga og helt ned i foten, forteller Tina.

Støttemuskulaturen befinner seg også i den midtre delen av Tinas tredelte modell.

– Dette er musklene som samarbeider med bindevevet for å holde skjelettet oppe. Hvis du ser på de største pianistene, har de ekstremt stor stabilitet i kroppen. Det er støtte, sier Tina, som understreker at støtte ikke er et musikalsk begrep, men en reell funksjon som gjør det mulig å jobbe i statiske stillinger over lengre tid uten å overbelaste muskler og ledd.

Det ytre sjokoladetrekket

Så er vi kommet til sjokoladetrekket, det ytterste laget av karamellen, som viser til de ytre lagene av muskulatur.

– Dette er muskler som primært er ment for midlertidig bevegelse. Disse skal du kunne «skru av og på» etter hva du trenger teknisk og musikalsk. Muskelcellene tåler ulik type belastning, den ytre muskulaturen tåler bare noen minutter med statisk spenning før det dannes melkesyre. Dette handler altså om en differensiert bruk av ulike muskellag, kunnskap om når du skal bruke hva, og hvordan du kobler lagene sammen for å få en helhetlig spilleopplevelse, forklarer Tina.

Hun oppsummerer karamellen med at musikeren trenger bevegelse, stabilitet og fri pust tilgjengelig til enhver tid.

Føttene gir god pusteteknikk

Et flertall av musikerne Tina har jobbet med sliter med mange av de samme problemene. Hun nevner ett eksempel:

– Vi tenker at vi skal slappe av, og begynner dermed å henge på skjelettet i stedet for å stå godt, sier hun og forteller om en enkel øvelse eller justering det går an å gjøre:

– Dette handler om fotstilling. Forskning har vist hvor viktig det er å ha med føttene i god pusteteknikk. En klarinettprofessor i Sveits har sammen med noen fysioterapeuter tatt opp lyd og målt overtoner. De kunne bevise at ved å få med musklene i beina ble spillet mer overtonerikt, klangen endret seg. Føtter er viktige for støtte og god pusteteknikk, og det å kunne slappe av der man skal slappe av. Mange står rotert utover med føttene når de spiller, men da blir ofte kroppen som et korthus inn mot hofta, det blir trangt i muskler og skjelett ved hofteleddet. For å få en søyle med mer stabilitet, er det i de fleste tilfeller anbefalt å stå mer rett fram med føttene. Hvis man ikke er vant til dette, kan det føles som man står veldig innoverrotert, forklarer Tina.

Hun møter stadig musikere som har en opplevelse av at de ikke får ut musikken som bor i dem, at de er mer musikalske enn det som kommer ut.

– Det samsvarer ofte med det jeg kan høre og observere. Men når kroppen jobber som den skal, kommer musikken som regel helt av seg selv. Det er magien i det og drivkraften til å jobbe videre med kroppsbevissthet og tilstedeværelse, man blir ett med musikken. Det er veldig fascinerende å være vitne til at en musiker får kontakt med den dype muskulaturen sin. Da klinger det ofte så vakkert at jeg får frysninger på ryggen og tårer i øynene, sier hun.

Ny forskning har vist at det også er veldig mange nervebaner og impulser i bindevevet, disse trenger vi som musikere.

Tina Margareta Nilssen

Psoas

• Viktig muskel for nervesystemets selvregulering og for holdning og pust.

• Ligger bak organene, fra nederste ribbein, hele framsiden av ryggsøylen i korsryggen, over hofteleddet i lysken og videre til innside/mot bakside lårbein.

• Spenninger i psoas kan henge sammen med følelser, stress og dårlig holdning.

• Mange henger framover på bekkenet slik at psoas strekkes og spennes kronisk.

Diafragma

• Muskel som bidrar til innpust.

• På illustrasjonen kan du se hvor diafragma ligger og er festet. Merk at den ligger både på bakre og framre del av ribbekassen.

• Psoas er direkte forbundet med diafragma.

05.02.2014
12:42
27.08.2015 20:02

Psoas

• Viktig muskel for nervesystemets selvregulering og for holdning og pust.

• Ligger bak organene, fra nederste ribbein, hele framsiden av ryggsøylen i korsryggen, over hofteleddet i lysken og videre til innside/mot bakside lårbein.

• Spenninger i psoas kan henge sammen med følelser, stress og dårlig holdning.

• Mange henger framover på bekkenet slik at psoas strekkes og spennes kronisk.

Diafragma

• Muskel som bidrar til innpust.

• På illustrasjonen kan du se hvor diafragma ligger og er festet. Merk at den ligger både på bakre og framre del av ribbekassen.

• Psoas er direkte forbundet med diafragma.